Russland utfordret Norges suverene rettigheter ved Svalbard

For halvannet år siden utfordret Russland Norges suverene rettigheter knyttet til fiskevernsonen ved Svalbard. Dette skjedde i en verbalnote sendt fra det russiske utenriksdepartementet til den norske ambassaden i Moskva, datert 13. desember 2022, som Altinget har fått innsyn i.

«Den russiske part legger videre til grunn at det ikke er rettmessig at den norske part har innført en ordning der man må søke om tillatelse til gjennomføring av vitenskapelig forskning i den såkalte ‘fiskevernsonen’ ved Svalbard, som Norge har fastsatt unilateralt, ettersom slik jurisdiksjon ikke er hjemlet i folkeretten», skrev Russland til Norge.

Beskjeden kom i forbindelse med at Norge bare delvis innvilget Russlands søknad om å gjennomføre et forskningstokt med et russisk forskningsfartøy.

Når Russland skriver at Norge har fastsatt fiskevernsonen unilateralt, mener de at Norge bare har bestemt dette selv. Dette i motsetning til bilaterale avtaler, som er gjensidige overenskomster mellom land.

I sitt svar, påpekte Utenriksdepartementet overfor den russiske ambassaden i Oslo at det allerede var blitt gitt samtykke til at det aktuelle forskningstoktet kunne foregå i fiskevernsonen ved Svalbard.

«Departementet ser derfor ikke behov for å gå nærmere inn på de begrensninger kyststaten kan legge på forskning i disse områdene», skrev UD i en verbalnote datert 21. desember 2022 og fortsatte:

«Derimot vil departementet tilbakevise påstanden i verbalnoten knyttet til fiskevernsonen ved Svalbard. I likhet med den økonomiske sonen ved Fastlands-Norge og fiskerisonen ved Jan Mayen er fiskevernsonen ved Svalbard opprettet i henhold til havretten. Norges jurisdiksjon i disse sonene følger av FNs havrettskonvensjon del V og internasjonal sedvanerett».

– Ikke noe nytt

Pressetalsperson Ane Haavardsdatter Lunde i UD uttaler til Altinget at dette ikke er noe nytt.

– Det er ikke noe nytt at Russland gir uttrykk for andre synspunkt på norsk jurisdiksjon i fiskevernsonen ved Svalbard, og at dette tilbakevises fra norsk side, uttaler hun og fortsetter:

– Som det fremgår av den norske verbalnoten 21. desember 2022 er fiskevernsonen ved Svalbard opprettet i henhold til havretten.

Lunde legger til:

– Dette betyr at Norge har suverene rettigheter til blant annet å regulere fiske og til å håndheve dette regelverket. Kystvakten gjennomfører derfor jevnlig kontroller av russiske fiskefartøy, på lik linje med fartøy fra Norge og andre land, i fiskevernsonen ved Svalbard.

Nylig har lignende hendelser som involverer Russland blitt omtalt som mulig bruk av hybride virkemidler. Hybride virkemidler innebærer handlinger rettet mot demokratiske staters sårbarheter, som har til hensikt å påvirke beslutningstagere.

Under Påvirkningskonferansen 2024 fortalte forsker Karen-Anna Eggen ved Forsvarets høgskole om en russisk informasjonskampanje mot Norge i 2022, som kulminerte med at lederen for den russiske Statsdumaen ba utenrikskomiteen om å vurdere om Russland skulle trekke seg fra delelinjeavtalen.

Delelinjeavtalen avklarer grenseforholdet mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet.

Hybride virkemidler

I tillegg la Russlands forsvarsdepartement nylig ut et dokument hvor det ble foreslått å flytte den maritime grensen mot Finland i Østersjøen, før det kort tid senere ble fjernet igjen.

UD-talsperson Lunde påpeker at det ikke foreligger offisiell, bekreftet informasjon.

– Det foreligger foreløpig ingen offisiell bekreftet informasjon om at Russland har gjort eller planlegger justeringer av grunnlinjene i Østersjøen. Innenfor havrettskonvensjonens rammer er det kyststaten som selv fastsetter grunnlinjene.

Forsker Minna Ålander ved Finnish Institute of International Affairs (FIIA) mener at nordiske og baltiske regjeringer bør begynne å si ifra om Russlands bruk av hybride virkemidler, samt koordinere svarene sine.

– Dette er et veldig dristig forsøk på å provosere, og Russland tester hvor langt de kan gå, hva vi er villige til å akseptere og hvordan vi vil reagere, sa Ålander til Altinget om grensesaken i Østersjøen.

– Skal vi la oss provosere og overreagere, eller skal vi la oss bli for redde til å gjøre noe med det? Jeg tror nok at det ideelle svaret er en mellomting. Vi bør gi klar beskjed om at vi ikke tolererer bruken av hybride virkemidler, men vi bør ikke be om at Natos artikkel 5 skal utløses.

Støre fremhevet havretten

Da statsminister Jonas Gahr Støre holdt sin sikkerhetspolitiske redegjørelse overfor Stortinget torsdag, sa han at Havrettskonvensjonen er en forutsetning for fredelig samarbeid. Han sa også at Havrettskonvensjonen er umåtelig viktig for Norge, og at den avhenger av at stater respekterer at lov gjelder.

Når Altinget møter Støre i Vandrehallen, nevner vi hendelsene knyttet til Russland og fiskevernsonen, delelinjeavtalen og de maritime grensene i Østersjøen.

– Norge har verdens nest lengste kystlinje. Vi har syv ganger mer hav og kontinentalsokkel enn land. Så Norge er en havnasjon, noe jeg gjentok flere ganger i redegjørelsen, og da er havretten viktig for Norges sikkerhet, stabilitet og adgang til å høste av disse ressursene, sier Støre til Altinget.

– Jeg vil si at vi i vårt naboskap med Russland i det store og hele har bygget på havrettens prinsipper. Vi fikk altså en delelinjeavtale med Russland i 2010-2011, som ble forhandlet frem på grunnlag av havretten.

Støre fortsetter:

– Norge og Russland er kyststater i Arktis, og vi er opptatt av at vi skal opptre på en måte som finner løsninger på slike spørsmål, og vi er tydelige i måten vi håndhever våre rettigheter på.