Ærlig talt, sånn tar vi strømdebatten
Skal vi bake kaken større, eller har strømpriskrisen gjort at vi har mistet troen på fellesskapsløsninger? Det spør Geir Flaaen Ramnefjell, spaltist hos Altinget Klima og Energi og sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore.
Geir Flaaen Ramnefjell
Sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind OffshorePå Stortinget arrangerte Høyre og Fornybar Norge nylig seminar om havnett og hybride forbindelser i tildelingsrunden for havvind i 2025. Det er langt mindre fjernt enn det høres ut.
2025 er som kjent rett rundt hjørnet, og spørsmålet om hybride forbindelser seiler opp som en av kampsakene foran stortingsvalget neste år.
Seminaret tydeliggjorde hvordan hybride nettforbindelser skaper høyere inntekter totalt sett sammenliknet med såkalte radialer, altså strømkabler som går rett fra en havvindpark og til land. Hybrider er mer lønnsomme fordi de både sørger for at havvindparken alltid kan selge kraften der den oppnår best pris, og fordi kablene også kan brukes når det ikke blåser. Når det er lite vind, kan kabelen overføre strøm, som igjen skaper flaskehalsinntekter. I tillegg vil hybrider gi mindre naturinngrep, fordi du trenger færre ilandføringspunkter.
NVE har regnet, og kommet fram til at hybride nettforbindelser skaper større inntekter for samfunnet enn radialer i alle scenarier.
«Uærligheten fortsetter»
Det politiske sentrum i Norge er tilhengere av hybrider, men fra scenen under seminaret i Stortinget uttrykte både Fellesforbundet i LO og Norsk industri i NHO sterk skepsis. I salen hørte jeg en representant fra et parti som er mot EU og skeptisk til strømutveksling si til sidemannen etter en av kraftselskapenes presentasjoner for hybrider: «Uærligheten fortsetter».
Det store spørsmålet en sitter igjen med, er – «hvordan har det seg at debatten låser seg sånn fast?».
Fangens dilemma
For å forsøke å forstå uenigheten, må vi løfte blikket. Hybrider er et klassisk eksempel på «fangens dilemma». Hybride forbindelser gir høyere samfunnsøkonomisk gevinst, men det avhenger av at du får både stater og markedsaktører til å samarbeide om å finne de beste løsningene og fordele gevinstene på en rimelig måte. Hvis alle i en usikker situasjon bare tenker på seg og sitt, vil aktører som tar individuelle rasjonelle valg i sum ta kollektivt irrasjonelle valg.
For å overbevise skeptikere om at samarbeid virkelig vil bake kaken større, er en avhengig av tillit.
Geir Flaaen Ramnefjell
Sjef for myndighetsspørsmål. Deep Wind Offshore
Dette er også en akse som går gjennom politikken, mellom aktører som mener at samarbeid skaper større verdier («baker kaken større») og aktører som betrakter samfunnet og økonomien mer som et nullsum-spill. Det er mye av kjernen i blant annet EU-debatten.
Her må vi dvele ved noe viktig: For å overbevise skeptikere om at samarbeid virkelig vil bake kaken større, er en avhengig av tillit. Det er nettopp mistanken om at den som forfekter samarbeid egentlig forsøker å lure motparten, som kan gjøre det vanskelig å få parter til å gå sammen om en felles løsning til det beste for alle.
Strømpriskrisen sitter dypt
Her kommer erfaringene fra strømpriskrisen inn som en enorm faktor når det gjelder hybride nettløsninger. Mellomlandsforbindelser skulle ikke føre til stor økning i prisene, ble det sagt. Den erfaringen sitter dypt i velgere og politiske aktører. Logiske argumenter om at prisøkningene skyldtes Europas største energikrise i moderne tid, på grunn av struping av gassleveranser og krigen i Ukraina samtidig med utfasing av atomkraft i Tyskland og teknisk svikt i Frankrikes atomkraft, får dårlig feste.
Det er lett å tenke at Norge er nisselandet med lua langt ned i panna, sinker som ikke ser mulighetene hybrider åpner for.
Geir Flaaen Ramnefjell
Sjef for myndighetsspørsmål, Deep Wind Offshore
Gjennomsiktighet i argumenter og beregninger er dermed helt avgjørende. Når et kraftselskap argumenterer for hybrider, og samtidig peker på at det kan være behov for risikoavlastning eller støtte fra staten for å bygge, er det et uttrykk for nettopp det: Ærlighet. Hybridene gir i utgangspunktet nemlig bare økte inntekter til nettoperatørene, som er det statseide Statnett i Norges tilfelle. Det er de som får flaskehalsinntektene som hybridene skaper. Den som argumenterer for radialer må være tilsvarende ærlige og si at prosjektene totalt sett vil gi mindre inntekter, og dermed reduserer sjansen for at de bygges og at kraften kommer til land.
Norge kan ligge i front
Det er lett å tenke at Norge er nisselandet med lua langt ned i panna, sinker som ikke ser mulighetene hybrider åpner for. Riktignok er vi på etterskudd med å implementere EU-regelverk som vil gjøre det lettere å få dette til her i landet, men også i EU går krangelen om hybrider.
For en drøy måned siden var jeg på den store vindkraftkonferansen WindEurope i Bilbao, og så hvordan energi- og klimaministre på scenen kranglet om prinsipper for hvordan kostnader og inntekter i hybridprosjekter skal fordeles. Det skal avgjøres i EU i løpet av det kommende året. Norge er dermed ikke bakpå, vi kan faktisk ligge litt i front – hvis vi tør å ta sjansen på at samarbeid vil skape større verdier totalt sett.
Norge er dermed ikke bakpå, vi kan faktisk ligge litt i front – hvis vi tør å ta sjansen på at samarbeid vil skape større verdier totalt sett.
Geir Flaaen Ramnefjell
Sjef for myndighetsspørsmål, Deep Wind Offshore