Klimaministeren: 55 er ikke alltid 55. Så hvordan skal Norges klimamål egentlig forstås?

Det er nå litt over tre uke siden jeg tok over som klima- og miljøminister. Tre uker fylt med møter og samtaler om hvordan vi skal løse vår tids største utfordring, klima- og naturkrisen.

Samtaler om å bruke klær lenger, redusere matsvinn og ta vare på regnskogen, for å nevne noe.

I desember 2015 fikk vi Paris-avtalen. Alle verdens land ble enige om et mål for å stoppe den globale oppvarmingen. Målet skulle nås ved at det enkelte land påtok seg forpliktelser for å redusere utslippene.

Målene for å kutte utslipp og ta bedre vare på naturen er ambisiøse. Legitimiteten i klimapolitikken avhenger av at vi kan skape og bevare jobber og sørge for en rettferdig omstilling. De ulike klimamålene gir retning i omstillingen, og, ikke minst, de henger godt sammen.     

Planen vår går opp!

Det går heldigvis an å ta vare på helheten i klimapolitikken, men det krever at vi følger opp de politiske målene vi har satt oss med konkrete tiltak. Det er ingen liten jobb. 

Legitimiteten i klimapolitikken avhenger av at vi kan skape og bevare jobber og sørge for en rettferdig omstilling.

Andreas Bjelland Eriksen
Klima- og miljøminister

Regjeringens grønne bok, eller «Klimastatus og -plan», handler om hvordan vi skal gripe det an. Her beskriver vi hvordan vi vil kutte norske utslipp i tråd med forpliktelsene etter Parisavtalen. Og her er den virkelig gode nyheten: Planen går opp. Når alle tiltakene er gjennomført, så reduserer vi utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med minst 50 prosent innen utgangen av dette tiåret.

Her vil sikkert mange stusse. Uansett hvordan du snur og vender på det, så er jo ikke 50 det samme som 55.

Og hvorfor dette begrepet ikke-kvotepliktig sektor?

Dette henger sammen med at vi samarbeider med våre naboland i EU om å kutte utslipp. Dette samarbeidet kan grovt sett deles i tre, kvotepliktig sektor, ikke-kvotepliktig sektor og opptak og utslipp fra skog og arealforvaltning. Summen av kutt i Norge, Island og Europa, innenfor disse tre kategoriene skal totalt sett gi 55 prosent utslippskutt innen 2030.