ESA: Norge gir betydelig mer statsstøtte enn før
Overvåkningsorganet ESAs nyeste årlige oversikt over statsstøtte som ESA har godkjent, viser at Norge har delt ut mer fra pengebingen til norske bedrifter enn tidligere. ESAs oversikt foreligger nå for støtten som ble gitt i 2020. Da var det selvsagt covid-19 tiltak som fikk en stor slant, men mest penger gikk til miljø- og energisparingstiltak.
Ingrid Skovdahl
DeskjournalistChristina Kullmann Five
Tidligere nisjeredaktør EU/EØSArtikkel 61(1) i EØS- avtalen lyder slik:
"Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene."
Likevel er det oppgitt noen unntak fra forbudet som både skal være lovlig (i art. 61(2)) og tiltak som kan godkjennes i (art 61(3)). For Norges del er det ESA som godkjenner støtte. Støtte som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, skal ikke godkjennes av ESA.
Støtteprosessloven regulerer de nasjonale saksbehandlingsreglene i saker om offentlig støtte, blant annet hvordan støttegiver skal gå frem for å tildele offentlig støtte, og hvordan ulovlig støtte skal kreves tilbake. Den helt ny loven trer i kraft 1. januar 2023 og erstatter gjeldende lov om offentlig støtte som er fra 1992.