Norge og EU, innenfor eller utenfor teltet?
Klimaet, krigen, KI og konkurransen med Kina har bidratt til en flom av nye initiativ fra EU. EUs grønne industriplan skal sikre europeisk konkurransekraft, mer robuste verdikjeder og samtidig bidra til den helt nødvendige omstillingen til null-utslipp. Er Norge rigget for å håndtere denne nye strømmen av tverrsektorielt EU-regelverk, spør Oda Helen Sletnes som er tidligere norsk ambassadør til EU.
Oda Helen Sletnes
Seniorrådgiver i KREAB, BrusselEr vi innenfor eller utenfor teltet når EU og USA utvikler ny politikk for å møte de geopolitiske konsekvensene av klima og krig? Hva gjør norsk næringsliv og norske myndigheter?
Strategisk autonomi
Frankrikes president Macron var blant de første europeiske lederne som tok i bruk begrepet «strategisk autonomi». Fokus var opprinnelig på behovet for å styrke Europas egen forsvarsevne, og krigen i Ukraina har bidratt til at europeiske lederne står mer samlet enn noen gang om å bygge et sterkere og mer robust Europa i møte med en stadig mer urolig og usikker fremtid.
Klima og krig har ikke satt EU sjakk matt. Kommisjonen har det siste året arbeidet med den grønne industriplanen som skal bidra til å øke motstandskraften i de europeiske økonomiene, fremme investeringer og produksjon bl.a. gjennom mer diversifiserte verdikjeder. Før sommeren la EU frem sin første strategi for «økonomisk sikkerhet».
Sikkerhet berører alt
De nye reglene berører både handelspolitikken, sikkerhetspolitikken og næringspolitikken. Noen går inn i kjernen av det indre markedet. Sikkerhet er blitt et tverrgående hensyn som berører alle sektorer i økonomien. Målet er at rettferdig handel og samarbeid med partnere som er til å stole på, vil styrke sikkerheten for europeiske investeringer, oppkjøp og innkjøp. Europa er utfordret på ulikt vis av Kina, Russland og USA.Hvordan EU de nærmeste årene vil bygge sin industri og sikre sin infrastruktur og investeringer, er avgjørende for norsk eksport.
Omfattende omstilling
De europeiske økonomiene, også den norske, skal i årene fremover gjennom en omfattende omstilling. Hvordan EU organiserer seg for å skru om sin industri, i konkurranse med andre globale aktører, er ikke likegyldig for Norge. EUs indre marked er også er et hjemmemarked for norske bedrifter. Hvordan EU de nærmeste årene vil bygge sin industri og sikre sin infrastruktur og investeringer, er avgjørende for norsk eksport.
De mange nye EU-initiativene berører svært mange sektorer, er komplekse rettslige instrumenter som både griper inn i og utfordrer EØS. Hvem er egentlig tredjeland, hvem er en venn, hvem utgjør en trussel? Faller reglene innenfor eller utenfor Norges formelle avtaler med EU?
Valgåret 2024
Von der Leyens kommisjon går inn i sine siste 12 måneder. Målet hennes er å konkludere, før neste sommer, alle lovforslag som fortsatt er i prosess. Etter valgene til Europaparlamentet i juni 2024, skal en ny kommisjon på plass.
Norge skal ikke velge representanter til Europaparlamentet. Men i Norge kan vi gjøre som andre europeiske landsregjeringer, interesseorganisasjoner, arbeidslivets parter, politiske partier, NGOer, forskningsmiljøer, næringsklynger, representanter for bedrifter og næringsliv. Vi kan formulere tydelig og klart hva vi ønsker skal være europeiske satsingsområder fra 2024. Hva slags Europa ønsker vi oss etter at krigen i Ukraina forhåpentligvis er over?
Rigget for fremtiden?
Etter 16 år i Brussel er jeg ikke av dem som tror at det ikke spiller noen rolle hva norske myndigheter eller norske aktører mener eller gjør. Det er åpninger i Brussel for relevante innspill og forslag. Men det krever mer av oss enn andre. Grunnmuren i samarbeidet med EU, EØS, må holdes i hevd. Usikkerhet om hvilke regler som gjelder, reduserer norsk næringslivs muligheter både i EU og i internasjonale markeder. Er norske myndigheter og norsk næringsliv rigget for det som kommer? Er det slik at vår nasjonale dagsorden fortrenger et nødvendig fokus på europeiske løsninger?