Regjeringen Støre og inhabilitet

Problematisk valg

Deres synder er bittesmå i forhold til det enorme habilitetsbruddet som energiminister Terje Aasland nå legger opp til

Det finnes ikke strenge juridiske krav om balanse og åpenhet for et kjernekraftutvalg i form av lovpålegg. Regjeringen har derfor en viss frihet til å velge ut medlemmer, men det er noen prinsipper og retningslinjer som likevel bør følges for å sikre at utvalget er kompetent og i stand til å gjennomføre sitt arbeid på en troverdig måte.

Et av disse handler om upartiskhet. Selv om det ikke finnes strenge lovpålagte krav om total upartiskhet, er det forventet at medlemmene i utvalget skal arbeide på en objektiv og nøytral måte. Deres mandat er å legge frem fakta og vurderinger basert på grundige analyser.

Her er valget av Kristin Halvorsen som utvalgsleder problematisk. Og det handler ikke bare om hennes personlige eller SV’s syn på kjernekraft. For bare tre dager etter at hun ble oppnevnt som leder for kjernekraftutvalget, ble hun nemlig utnevnt til nytt styremedlem i Statkraft.

Det er problematisk ettersom Statkraft har som operasjonelt mål at gjennomsnittsprisen de skal oppnå for sin strømproduksjon skal være høyere enn spotprisen. Målet er 3 - 5 prosent høyere pris, og i første kvartal 2024 har de oppnådd hele 10,1 prosent høyere pris enn spotprisene.

Statkrafts inntekter vil være sterkt avhengige av to forhold: markedsprisen på strøm og hvor mye bedre prisen enn markedet Statkraft makter å oppnå. Begge deler vil bli truet hvis kjernekraft blir etablert i det norske kraftsystemet. Mer kjernekraft vil senke markedsprisene. Den vil også redusere Statkrafts evne til å få bedre betalt enn markedet. 

Muligheten minsker

Bare tre dager etter at hun ble oppnevnt som leder for kjernekraftutvalget, ble hun nemlig utnevnt til nytt styremedlem i Statkraft

Statkraft er nemlig Norges største produsent av vindkraft. Vindkraft er en ustabil kraftkilde, men passer perfekt til Statkrafts portefølje. Når vinden blåser, kan de spare vann i magasinene. Men kjernekraft vil ødelegge dette. Kjernekraft vil nemlig fortsette å produsere mye, selv når vinden blåser. Bunnene i vindkraftmarkedet vil bli dypere, og toppene i vannkraftmarkedet lavere.

Statkrafts mulighet til å gjøre det bedre enn markedet minsker. Det forklarer greit hvorfor tidligere konsernsjef i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, har vært så negativ til utbygging av kjernekraft i Norge. Nettopp av den grunn, advarte Norsk Kjernekraft regjeringen i brevs form spesifikt mot å engasjere utvalgsmedlemmer med tilknytning til Statkraft.

Kristin Halvorsen har med dette takket ja til å bli plassert i en uoverkommelig interessekonflikt som leder i regjeringens kjernekraftutvalg. Som styremedlem i Statkraft er det hennes oppgave å arbeide for aksjonærfellesskapets interesser. Det vil si å øke Statkrafts inntekter. Men som leder for kjernekraftutvalget er det hennes oppgave å vurdere fordeler eller ulemper ved kjernekraft i Norge som helhet.

Hvis kjernekraftutvalget går for kjernekraft, vil det kunne koste Statkraft flere milliarder kroner i året. Det er vanskelig å forestille seg en tydeligere interessekonflikt. Hun kan tjene Statkraft eller utvalget, ikke begge.

Bør trekke seg

Det er vanskelig å forestille seg en tydeligere interessekonflikt

I det lyset bør jo Statkraft selv stille spørsmål ved hvorvidt det er greit at et av deres styremedlemmer nå skal utrede kjernekraft samtidig som konsernets nåværende satsningsområder er utelukkende innen fornybar energi. Statkraft er tross alt medlem av lobbyorganisasjonen Fornybar Norge, og som styremedlem får hun solid innsikt i Statkrafts strategiplaner.

Hvis Statkraft finner dette uproblematisk, er det et tydelig tegn på at det er problematisk for alle andre.

Regjeringen står politisk ansvarlig for utnevnelsene. Eventuelle indikasjoner på klart forutinntatthet kan fort bli gjenstand for kritikk fra offentligheten, media, og politiske motstandere. Hvis Kristin Halvorsen er redelig, bør hun derfor nå trekke seg fra rollen som leder av kjernekraftutvalget.

Mange har uttrykt sin misnøye med en polarisert og skarp tone i norsk energidebatt. Ved å velge inhabile Kristin Halvorsen som leder, har statsråd Terje Aasland gitt et bidrag til å polarisere og skjerpe den tonen enda et hakk.

---

Imøtegåelse: Altinget har vurdert at Kristin Halvorsen, Energidepartementet og Statkraft har rett på imøtegåelse mot det som blir sagt i dette debattinnlegget. Statkraft har valgt å ikke benytte seg av imøtegåelsesretten, men under følger tilsvar fra henholdsvis Kristin Halvorsen og energiminister Terje Aasland.

Kristin Halvorsen:  

"Jeg takket ja til oppgaven med å lede kjernekraftutvalget fordi mandatet er interessant og viktig. En politisk behandling av kjernekraftens rolle i det norske energisystemet fortjener et solid og bredt kunnskapsgrunnlag. I kampen mot klimaendringer er det viktig å vurdere alle relevante løsninger, også kjernekraft".

"Som mange andre har jeg hatt visse motforestillinger til kjernekraft, blant annet med tanke på sikkerhet og økonomi. Arbeidet med utvalget gir meg anledning til å oppdatere meg på ny kunnskap om teknologi, økonomi og sikkerhet knyttet til kjernekraft som energikilde i Norge".

"Som medlem i utvalget representerer jeg ingen andre organisasjoner, partier eller virksomheter, heller ikke Statkraft.  Utvalget skal legge fram et bredt, og oppdatert kunnskapsgrunnlag for videre politisk vurdering av kjernekraft i Norge og også vurdere hvordan kjernekraft kan spille en rolle i det norske kraftsystemet".

"Utvalgsarbeidet vil starte etter sommeren, og vi vil selvsagt lytte til fagmiljøer og interessenter. Norsk Kjernekraft AS er velkomne til å bidra med sine vurderinger".

Terje Aasland:

"Det ligger nøye vurderinger bak den totale sammensetningen av ekspertise og erfaring fra ulike fagfelt i nedsettelsen av ethvert ekspertutvalg til en NOU, også dette. Vi har satt sammen et godt og variert utvalg der medlemmenes kompetanse er variert og vil utfylle hverandre på en god måte. I tillegg til utvalget skal det også etableres en ressursgruppe med fagpersoner som kan hjelpe til og gi innspill til utvalget på viktige fagområder, og sikre involvering av sentrale fagmiljø. Som Kristin Halvorsen har sagt kunne hun ikke takket ja til oppdraget som leder dersom hun allerede hadde konkludert i spørsmålene som skal utredes. Det gjelder også for øvrige utvalgsmedlemmer. Derfor var det selvfølgelig heller ikke aktuelt å ha med aktive forkjempere for kjernekraft fra et privat aksjeselskap som Norsk Kjernekraft i utvalget".

"I tråd med mandatet skal utvalgets arbeid være fag- og kunnskapsbasert, og både fordeler og ulemper ved kjernekraft i norsk kraftforsyning skal belyses. Utvalget skal også ha kontakt med andre land som i dag har kjernekraft i sin kraftforsyning, slik at vi kan lære av andres erfaringer med kjernekraft. Det er vår vurdering at Kristin Halvorsen er et godt valg som utvalgsleder. Det er viktig at utvalget har en leder som forstår de politiske og samfunnsmessige perspektivene og evner å kommunisere godt. Vi legger til grunn at Halvorsen vil håndtere rollene som utvalgsleder og styremedlem i Statkraft på en god måte".