Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å styrke sikkerheten omkring kraftforsyningen i Norge etter krigen i Ukraina?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å styrke sikkerheten omkring kraftforsyningen i Norge etter krigen i Ukraina?
Krigen i Ukraina viser hvor utsatt kraftforsyningen er i en krise- og krigssituasjon. Russland har systematisk angrepet nettinfrastruktur, trafostasjoner og kraftproduksjonsanlegg i Ukraina. Dette er en effektiv måte å ramme også sivilbefolkningen og sentrale samfunnsfunksjoner.
Også energiinfrastruktur i Østersjøen har blitt sabotert i kjølvannet av krigen i Ukraina og det er høynet sikkerhetstiltak om olje- og gassinfrastruktur i Nordsjøen som følge av en økt generell trussel mot energiinfrastruktur. Sabotasje mot energiinfrastruktur kan oppstå selv om man ikke er i krig, og skillene mellom fred, krise og konflikt er ikke like skarpe med den krigen som foregår i Europa anført av vårt naboland Russland.
Trusselen mot kraftforsyningen i Norge må også antas å være økt, både mellomlandsforbindelser, produksjonsanlegg, nettinfrastruktur, digitale systemer og trafostasjoner. Beredskapsplaner for krise og krig bør ha fått økt i relevans og prioritet sammenlignet med fra tiden før krigen i Ukraina.
Som en konsekvens av denne utviklingen har man i vårt naboland Sverige kraftig oppgradert sin beredskap omkring kraftforysningen, blant annet omtalt i rapporten "1000 hjæltar for ett lysande Sverige". Det er opprettet en beredskapsstyrke på 1000 spesialtrent fagpersonell som kan settes inn ekstra i tilfelle angrep på flere deler av kraftforsyningen simultant. Det er gjort beregninger av hvor lenge de ulike prisområdene vil kunne klare seg selv, vurdert konsekvenser og utholdenhet ved langvarig strømutkobling for husholdningene, og økt både beredskap og sikkerhet omkring den viktigste infrastrukturen for kraftsektoren.
Det norske kraftsystemet er svært sammenlignbart med det svenske og vi er tett koblet sammen i et nordisk kraftmarked. I tillegg er kraftutvekslingen i Norge med kontinentet med stor magasinkapasitet på norsk side noe som gjør utvekslingskabler til utsatte mål.
Instruksene om beredskap utledet fra Energiloven delegerer ansvar til NVE, KBO og Statnett. Samtidig er det regjeringens ansvar å påse at beredskapstiltak og nivået på beredskapen står i forhold til situasjonen vi befinner oss i. På den bakgrunn vil spørsmålsstiller anta at det er gjort mange tiltak for økt beredskap for kraftforsyningene over de siste par årene.
Energidepartementet har det overordnede ansvaret for Norges kraftforsyning. Det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen er delegert til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE leder Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), som er en samarbeidsstruktur for samordning og ledelse av kraftforsyningen. KBO består av alle virksomheter som eier eller driver anlegg med vesentlig betydning for driften av det norske kraftsystemet.
KBO-enhetene er underlagt et strengt sektorregelverk gjennom kraftberedskapsforskriften, som blant annet stiller krav til fysisk sikring, IKT-sikkerhet og reparasjonsberedskap. Regelverket har som formål å sørge for at kraftforsyningen opprettholdes og at normal forsyning gjenopprettes på en effektiv og sikker måte i og etter ekstraordinære situasjoner. Videre har departementet definert nasjonal kraftforsyning som en grunnleggende nasjonal funksjon etter sikkerhetsloven og deler av kraftsektoren er underlagt loven.
Kraftsektoren er robust, og det er høy grad av redundans i både produksjon og overføring. Det vil si at et utfall av f.eks. en transformatorstasjon normalt ikke medfører utfall i strømforsyningen. Det stilles også krav til at nettselskap skal være i stand til å drifte nettet manuelt dersom det blir behov for det.
Sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er en oppgave som har høy prioritet i departementet. Etter Russlands invasjon av Ukraina, ba vi blant annet NVE formidle til KBO-enhetene at det måtte innføres økt årvåkenhet. Virksomhetene i kraftforsyningen har lenge har hatt økt årvåkenhet både når det gjelder fysiske anlegg og IKT-sikkerhet. Virksomhetene er også bedt om å gjennomgå sine beredskapsplaner. Jeg har hatt dialog med NVE som opplyser om at virksomhetene i kraftforsyningen tar den sikkerhetspolitiske situasjonen på høyeste alvor.
