Fedrekvotefellen: Mange fedre forbereder krav mot Nav etter Høyesterettsdom

En rekke fedre som urettmessig har fått avslag på foreldrepenger, venter nå på å få dem etterbetalt fra Nav. Rammede fedre helt tilbake til 2007 kan ha krav på etterbetaling, og det dreier seg om tusenvis. Rundt 50 har allerede tatt kontakt med advokat.

Det har vært Stortingets intensjon at flest mulig fedre skulle kunne ta ut fedrekvoten og være hjemme med egne barn. Men Nav har fratatt mange muligheten på grunn av en juridisk feiltolkning. Nå kommer krav om etterbetaling.
Det har vært Stortingets intensjon at flest mulig fedre skulle kunne ta ut fedrekvoten og være hjemme med egne barn. Men Nav har fratatt mange muligheten på grunn av en juridisk feiltolkning. Nå kommer krav om etterbetaling.Foto: Foto: Jan Haas / NTB NB! MODELLKLARERT
Solveig Ruud

To uker etter at Nav tapte i Høyesterett er det ikke klart hvordan Nav vil følge opp rammede fedre som havnet i den såkalte fedrekvotefellen. De mistet foreldrepenger de egentlig har hatt krav på.

Far og jurist Gunnar O. Hæreid er en av mange fedre som havnet i fellen. Han mistet 67 av 75 dager med betalt permisjon. Årsaken var at han søkte om å ta ut fedrekvoten etter Navs definerte frist. 22. desember vant han frem i Høyesterett. Han fikk fult gjennomslag for sitt syn om at Nav ikke hadde hatt lovhjemmel til å sette en slik frist og frata ham penger om han søkte etter denne. Det ble slått fast i en enstemmig dom. Mens Nav vurderer hvordan dommen skal følges opp, kontakter flere fedre nå advokat.

Les også

Kan få etterbetalt med renter

Mange fedre har allerede henvendt seg til kollegaen til Hæreids advokat i firmaet Simonsen Vogt og Wiig, Jenny Sandvik. Hun opplyser at rammede fedre etter folketrygdloven har krav på tilbakebetaling av foreldrepenger med renter.
- Det kan også bli aktuelt å kreve en viss kompensasjon i oppreisning, sier hun.

På spørsmål om hun forbereder et gruppesøksmål på vegne av flere fedre, svarer hun slik:

- Vi koordinerer i første omgang krav til Nav.

- Hvor mange fedre har så langt tatt direkte kontakt med deg?

- Det er et større antall, rundt 50 så langt. Det kommer noen hver dag.

- Hvor langt tilbake mener du Nav har hatt en praksis som nå viser seg å være lovstridig?

- Antakelig siden 2007.

- Kan du begrunne hvorfor du mener det ikke er snakk om vanlig foreldelse når det gjelder krav om etterbetaling?

- Etter folketrygdloven foreldes ikke krav om tilbakebetaling som skyldes en utvilsom lovtolkningsfeil fra Nav selv, opplyser hun.

Hun vil ikke uttale seg om hvor store summer det kan være snakk om fra de fedrene som har tatt kontakt. Lengden på fedrekvoten har variert mye mellom 2007 til i dag. Nav har tidligere opplyst at fedre har mistet alt fra et par dager til hele kvoten.  

 Nav med mer info i neste uke

Altinget har oversendt en rekke spørsmål til Nav. Vi har stilt spørsmål om alt fra hvordan Nav vil skaffe seg oversikt over antall rammede, om fedre skal henvende seg til etaten eller om Nav selv vil gå gjennom alle saker bakover i tid. Altinget har også stilt spørsmål om Nav vil foreta et skille mellom fedre som unnlot å ta noe permisjon da de fikk avslag på fedrekvotepenger og de fedrene som da tok ulønnet permisjon. 

- Vi jobber med å gå gjennom dommen for å vurdere hvilken betydning den får for tidligere avgjorte saker. Når vi har gjort det, kan vi si mer om antall berørte, hva de skal gjøre, hvordan vi vil håndtere sakene og om det vil være forskjeller mellom de to typetilfellene. Vi vil i løpet av kort tid legge ut mer informasjon på nav.no, opplyser ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli i en e-post. 

Fedrekvoten ble innført fra 1993. Men praksisen om å frata fedre som søkte etter en oppsatt Nav-frist foreldrepenger, er av nyere dato, derfor nevnes 2007.

- Den aktuelle praksisen går tilbake til lovendring fra januar 2007, opplyser Bergli. Hun viser til at en paragraf i folketrygdloven da ble endret til å inneholde en bestemmelsen om at foreldrepenger må tas ut tas ut sammenhengende fra det tidspunktet uttaket starter.

- NAVs tolkning av regelverket har vært kjent for Barne- og familiedepartementet og bekreftet av Trygderetten. Etter Sivilombudets uttalelse, er det fint at saken nå har fått en avklaring fra domstolene, sier hun.

Dreier seg om tusenvis

Nav har ennå ikke kunnet gi Altinget noe anslag over antall rammede fedre og har heller ikke kunnet oppgi oppdaterte tall for årene etter 2019.
Før 2019 registrerte ikke Nav årsaken til at fedre fikk avslag på sine søknader om foreldrepenger, og etaten anslo overfor Stortinget at antallet var lavt: 50-60 i 2018.
Etter en rekke medieoppslag der fedre sto frem med sine tap, foretok Nav høsten 2020 for første gang en manuell opptelling.
De viste at antallet var 485 fra januar og ut august det året.
Senere opplyste Nav at det totalt var 772 som mistet deler av eller hele fedrekvoten i 2020. Men dette tallet var også for lavt, og ble etterhvert oppdatert til 843.

I forbindelse med saken til Hæreid er det nevnt tall som 14-15000, men dette er løse anslag basert på tall fra enkeltår.

 «Kan statsråden rydde opp i kaoset?»

Altinget har så langt ikke fått noen kommentar fra barne- og familieministeren, som har ansvaret for foreldrepemisjonsordningen.  Men Navs tap i Høyesterett blir tatt opp i et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, som på generell basis er øverste ansvarlige statsråd for Nav i regjeringen.

 «Kommer statsråden til å ta en mer aktiv rolle, for å rydde opp i kaoset også kalt Nav?»

 Det litt retoriske spørsmålet kommer skrftlig fra Frps Dagfinn Henrik Olsen. Fedrekvotesaken er en av årsakene til spørsmålet. Den andre er at 77.000 personer er blitt trukket for mye i skatt fra Nav.

- De føyer seg bare inn i rekken av feil Nav gjør, som går utover mange mennesker, skriver han i spørsmålet til statsråden. Det ble levert 4. januar. Statsrådens svar kommer i neste uke.

Fedrekvotefellen: dette dreier den seg om, og dette har skjedd
  • Kort oppsummert dreier saken seg om dette:
    Inntil en lovendring fra 1. oktober 2021 var det et krav om sammenhengende uttak av foreldrepermisjon.
  • Fedre og medmødre som ønsket å ta ut fedrekvoten, måtte i utgangspunktet gjøre det butt i butt med mors permisjon. Dersom de ville utsette sin del, måtte de søke om det.
  • Nav anbefalte at man søkte 4–6 uker før man skulle ha permisjonen. Søknaden måtte sendes senest dagen før mor har siste dag med foreldrepenger.
  • Slik Nav praktiserte loven, mistet fedre og medmødre foreldrepenger dersom de søkte etter mors siste dag medforeldrepenger. Dette skjedde ofte i tilfeller der mor tok en ulønnet permisjon og det kunne gå en stund før far skulle ta ut sin kvote.
  • Hvor mye de mistet, hang sammen med hvor mange dager etter fristen før de søkte.
  • Nav omtalte selv det å overse denne fristen for en felle på egne Facebook-sider, men hadde ingen oversikt over hvor mange som snublet i denne fedrekvotefellen.
  • Mange fedre som mistet foreldrepenger, klaget til Nav. En del klaget også til Trygderetten. Alle fikk avslag.
  • En av dem, Gunnar O. Hæreid, klaget deretter til Sivilombudet og fikk full støtte for sitt syn om at det ikke var lovhjemmel for å frata fedrene penger selv om de søkte etter fristen.
  • Normalt skal offentlige etater rette seg etter uttalelser fra Sivilombudet. Det valgte Nav ikke å gjøre.
  • Barne- og familieministeren mente det ville være en fordel med en rettslig avklaring og ba Trygderetten se på saker de hadde liggende med utgangspunkt i Sivilombudets uttalelse.
  • Samtidig valgte Hæreid å stevne staten og Nav for retten i Gulating lagmannsrett. Da valgte Trygderetten å vente på dom derfra.
  • Nav forsøkte å unngå at saken skulle opp for retten ved å argumentere for at Hæreids sak var foreldet, men fikk ikke støtte for det.
  • Hæreid tapte i lagmannsretten, men fikk støtte fra et mindretall og anket til Høyesterett. Der vant han.
  • Dommen i Høyesterett kom 22. desember og var enstemmig: Nav hadde ikke hatt lovhjemmel for å frata ham penger, selv om han søkte for sent.

 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024