23. oktober 2024 kl. 14:35

LO Innlandet støttet egentlig skolenedleggelser – så bråsnudde de

LOs regionkonferanse i Innlandet tok denne uken et tydelig standpunkt mot skolenedleggelsene i fylket, og gikk hardt ut mot fylkeskommunens saksframlegg. Men det var ikke det LO Innlandet mente da de leverte sin høringsuttalelse om saken for to måneder siden.

Elevene som kjempet for å beholde skolene sine i Innlandet, tapte kampen i fylkestinget onsdag. Men helt på tampen fikk de i alle fall støtte fra LO.Foto: Thomas Fure / NTB

Hans Andreas Starheim

Nisjeredaktør Arbeidsliv

{{embed:ID}}Debatten om omstrukturering av skoletilbudet i Innlandet har skapt storm, etter at det ble klart at et flertall bestående av Ap, H og MDG ønsker en løsning som medfører at flere videregående skoler legges ned.

Blant dem som har engasjert seg sterkt, er justisminister Emilie Enger Mehl, som gikk så langt som å beskylde Arbeiderpartiet for politisk prostitusjon, fordi de har gått sammen med Høyre og støtter nedleggelsene.

Uttalelsen som ble vedtatt av LOs regionkonferanse denne uken, legger heller ikke fingrene mellom:

«Nedlegging av skolesteder i distriktene og sentralisering av utdanningsprogrammer vil gi økte forskjeller. Sentraliseringen gjør utdanningstilbudet dyrere og de som har dårligst råd rammes hardest.»

«Saksframlegget omfattet ikke viktige analyser av virkningene lokalt og regionalt av de foreslåtte tiltakene, og om det samsvarer med fylkeskommunen sine politiske målsettinger. Det mangler også tallgrunnlag som beskriver helhetlige virkninger av de foreslåtte endringene.»

Les også

Ny måling: Høyre suverene og Frp går frem blant høyt utdannede

Dette står i klar kontrast til det LO Innlandet mente om saken da de leverte en felles høringsuttalelse med NHO 27. august i år:

«Siste skoleår var det plass til 13.600 elever ved de videregående skolene i Innlandet, men det er bare 11.500 plasser som er tatt i bruk. Det betyr 1900 ledige plasser. De siste fire årene har det vært en nedgang i elevtallet i Innlandet på cirka 850 elever og fram mot 2038 blir det cirka 3000 færre 16–18-åringer i Innlandet.

Det er derfor bra at Fylkestinget «tar tak» i denne saken med en målsetting om «en framtidig skole- og tilbudsstruktur i Innlandet som skal sikre et bredt, stabilt og likeverdig videregående utdanningstilbud».

Høringsuttalelsen inneholder heller ingen kritikk mot tallgrunnlaget eller saksfremleggelsen fra Innlandet fylkeskommune.

Dårlig forankret

Uttalelsen fra LOs Regionkonferanse

Nei til sentralisering av skole- og tilbudsstrukturen i Innlandet

Nedlegging av skolesteder i distriktene og sentralisering av utdanningsprogrammer vil gi økte forskjeller. Sentraliseringen gjør utdanningstilbudet dyrere og de som har dårligst råd rammes hardest. Sentralisering gjør det mindre attraktivt å bo i distrikts Norge og vil bidra til fraflytting og oppsigelser. Saksframlegget omfattet ikke viktige analyser av virkningene lokalt og regionalt av de foreslåtte tiltakene, og om det samsvarer med fylkeskommunen sine politiske målsettinger. Det mangler også tallgrunnlag som beskriver helhetlige virkninger av de foreslåtte endringene.

I ny opplæringslov er det flere som får rett til videregående opplæring, og det er også gitt utvidede rettigheter til de som tidligere hadde rett til videregående opplæring. For fylkeskommunen kan man ikke se rekkevidden av dette, fordi en ikke vet hvor mange som vil benytte seg av disse rettighetene. Økt sysselsetting, økt tilflytting og den nye opplæringsloven gir grunnlag for å sette store spørsmålstegn ved det tallmaterialet som benyttes.

Tallene tar ikke hensyn til viktige nasjonale vedtak knyttet til industri -og næringsutvikling som vil betinge økt bosetting i mange kommuner. Industriutviklingen på Raufoss og omliggende kommuner forventer man økt arbeidskraftbehov på mer enn 1500 personer. Forsvaret i Norge skal styrkes. Det vil kunne gi Innlandet rundt 1000 nye arbeidsplasser, og bidra til tilflytting knyttet til militære aktiviteter og tilstøtende tjenester.

Stortinget sitt vedtak om økt selvforsyning av mat betinger en betydelig økning av antall bønder og personer knyttet til landbruk, næringsmiddelindustrien og andre aktører som yter tjenester landbruket er avhengig av. Innlandet står for en stor andel av norsk matproduksjon.

Det er ikke tatt hensyn til den store økningen i bosetting av flyktninger. Stadig flere av de som er kommet ønsker å bli i Norge. I Innlandet har vi fra 2022 til så langt i 2024 mottatt rundt 8000 personer. Det vil gi flere elever i grunnskolen og på sikt også i videregående utdanning.

Et viktig premiss synes å være at en sikrer robuste fagmiljø og forutsigbarhet ved å sentralisere og få større skoler, med bedre skolemiljø, sterkere resultater og høyere gjennomføringsgrad. Tilstandsrapport fra videregående opplæring viser ingen slik sammenheng. Flere av de skolestedene som nå er foreslått nedlagt kan vise til svært gode gjennomføringstall og få elever som dropper ut. Det er ingen forskning som slår fast at robuste fagmiljøer er knyttet til størrelsen på skolene. Næringslivet og nærmiljøet, som rekrutterer fra de nedleggingstruede skolestedene og skoler hvor linjer er foreslått kuttet, understreker at de får dyktige lærlinger, gode arbeidstakere og ungdommer med viktige ressurser inn mot kultur og frivillighet.

Nordstumoen har i mange år vist at den gir resultater for enkeltmennesker som skoleverket ikke ellers ville nådd. Fylkeskommunens forslag om å legge ned Nordstumoen og overføre ansvaret til andre videregående skoler overser at elevene ved Nordstumoen har spesielle behov som vanlig skolegang ikke kan dekke. En nedleggelse av Nordstumoen vil derfor ha store samfunnsmessige kostnader og er derfor ikke forsvarlig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

En må også satse på estetiske og kreative fag i videregående skole. Behovet for kompetente og engasjerte kulturarbeidere ute i lokalsamfunnet vil ikke bli mindre i framtida. Ved å kutte i disse tilbudene og gjemme seg bak normtall, vil det gjøre skade i mange år framover. Forslaget om nedleggelser bidrar ikke til størst mulig bredde i utdanningstilbudet i regioner eller nærliggende regioner.

Årene i videregående opplæring er svært viktige, derfor må vi evne å se det både i et her og nå perspektiv og et framtidsperspektiv. Elevene har rett til et likeverdig tilbud uansett hvor de bor i fylket. Fylkeskommunens sitt ansvar er en skole som motvirker utenforskap og gi alle elevene en skolestruktur som ivaretar gratisprinsippet, det være seg knyttet til selve utdanningstilbudet eller det som er relatert til skoleveg eller hybel.

Kilde: Ronny Bekken Larsen private FB-side

– Høringsuttalelsen var for dårlig forankret i lokalorganisasjonene i Innlandet, sier leder i LO i Nord-Østerdal, Ronny Bekken Larsen, til Altinget.

Det var hans lokallag som fremmet uttalelsen som denne uken ble vedtatt på regionkonferansen.

Regionkonferansen møtes bare to ganger i året, og det var tilfeldig at de denne gangen møttes samme uke som saken var oppe til behandling i fylkestinget.

Bekken Larsen har forståelse for at det er vanskelig å forankre alle beslutninger lokalt når regionkonferansen møtes så sjelden, men mener stemmetallene viser en regionsledelse som tydelig er i uttakt med egne lokalorganisasjoner. Ifølge Bekken Larsen ble uttalelsen på konferansen vedtatt med 31 mot 15 stemmer.

Ronny Bekken Larsen Foto: Ihne Pedersen / Rødt

Påvirket av Ap og NHO

Bekken Larsen tror høringsuttalelsen har sammenheng med at Arbeiderpartiet i regionen var blant partiene som støttet skolenedleggelsene.

– Ja, det tror jeg har hatt sterk påvirkning. I tillegg til at LO har gått sammen med NHO om en felles høringsuttalelse.

Bekken Larsen er selv aktiv i Rødt, men understreker at forslaget fikk bred støtte også fra representanter med annen partibakgrunn.

Uttalelsen er foreløpig ikke gjort tilgjengelig på LO Innlandets nettsider, og heller ikke i noen andre av regionorganisasjonens offisielle kanaler. Altinget har funnet uttalelsen i sin helhet på den private Facebook-profilen til Bekken Larsen.

Vedtaket skal ha blitt gjort allerede på mandag, men først sent tirsdag kveld ble deler av uttalelsen formidlet i en sak i Gudbrandsdølen Dagningen. Også dette reagerer Bekken Larsen på.

– Jeg stusser over at denne uttalelsen er så dårlig tilgjengeliggjort, sier han.

Blant de som stilte seg bak uttalelsen på konferansen på mandag, skal det ha vært bekymringen om hvorvidt den ville bli videreformidlet til fylkeskommunen i tide til behandlingen av nedleggingssaken på onsdag.

– Det er blitt lite synliggjort at det er ulike meninger i LO-familien om denne saken. Det er jeg skuffet over, sier Bekken Larsen.

Motstanderne av skolenedleggelsene tapte avstemningen i Innlandet fylkesting på onsdag.

Altinget har ikke lykkes med å få noen kommentar fra regionleder i LO Innlandet, Iver Erling Støen, om denne saken.

Les også

YS holder døren åpen for sykelønnsendringer

Hans Andreas Starheim

Nisjeredaktør Arbeidsliv

[email protected]

Politikk har aldri vært viktigere

LO Innlandet støttet egentlig skolenedleggelser – så bråsnudde de

Hans Andreas Starheim

Ny måling: Høyre suverene og Frp går frem blant høyt utdannede

Dårlig forankret

Nei til sentralisering av skole- og tilbudsstrukturen i Innlandet

Påvirket av Ap og NHO

YS holder døren åpen for sykelønnsendringer

Hans Andreas Starheim

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon