Gir seg som NIM-direktør: – Jeg er utrolig stolt

– Vår tids aller viktigste sak

NIMs ansvar er blant annet å «fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig». NIM har blant annet jobbet mye med Fosen-saken, og konflikten mellom den samiske befolkningen og vindkraftutbyggere på Fosen i Trøndelag. Arbeidet med den saken trekker hun selv frem som et av høydepunktene gjennom snart til år i organisasjonen. 

– Der bidro vi til både erkjennelsen av menneskerettighetsbruddet og til prosessen som ledet frem til løsningen, sier hun.

I mars ble det inngått en avtale mellom utbyggere og samene på Fosen etter en langvarig konflikt. Matheson Mestad peker også på andre sider av arbeidet med klima og menneskerettigheter som høydepunkter fra tiden i NIM. 

– Da Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i år anerkjente staters menneskerettslige forpliktelser til å kutte utslipp for å beskytte rettigheter, var det i tråd med innspillene fra det europeiske nettverket av nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, som vi representerte i innlegg i EMD. Vi har siden utredet hva denne avgjørelsen betyr for Norge og understreket behovet for å styrke vårt nasjonale rammeverk på klimaområdet, sier hun og legger til:

– Klimaspørsmålet er vår tids aller viktigste sak og alle fremtidige krisers mor, og aldri har det vært viktigere med oppslutning om internasjonalt samarbeid og internasjonale forpliktelser enn nå, fordi denne krisen er det ingen stater som kan løse alene. 

Styrket vern av domstolenes uavhengighet 

I tillegg til dette peker hun på arbeid knyttet til ytringsfrihet, som hun omtaler som «en forutsetning for realiseringen av mange andre rettigheter». I vår stemte også Stortinget gjennom en grunnlovsendring, som styrket vernet av domstolenes uavhengighet, et arbeid også NIM har brukt mye tid på. 

Fredag i forrige uke la regjeringen frem forslag til ny rusreform. Matheson Mestad er fornøyd med at organisasjonen har blitt lyttet til i spørsmålene som dreier seg om det å bekjempe stigma av rusavhengige. 

– Vi har også arbeidet mye med å løfte det menneskerettslige vernet til utsatte grupper som eldre, innsatte, funksjonshemmede og personer med ruslidelser, og ble derfor fornøyde da regjeringen i forrige uke varslet om at de vil lage en tiltaksplan for å bekjempe diskriminering og stigma av rusavhengige, som vi har anbefalt, sier hun. 

På et strukturelt nivå, peker hun på viktigheten av å kontinuerlig jobbe for å sikre at ny lovgivning ivaretar menneskerettighetene. Og arbeidet har båret frukter. 

– Det var derfor svært gledelig da regjeringen nylig endret utredningsinstruksen, som setter rammene for utredning av alle tiltak fra det offentlige, slik at plikten til å sikre menneskerettighetene i lovgivning, ble tydeliggjort. Dette har vi anbefalt lenge, sammen med alt annet arbeid for å sikre systematisk utredning av menneskerettigheter, som en menneskerettslig veileder. 

Stillingen som ny direktør i NIM er lyst ut og har søknadsfrist i slutten av november.