Systemet gjør naturen til taperen

Det viktigste vi kan gjøre

Klima og natur henger sammen, og vi kan ikke løse den ene krisen uten samtidig å løse den andre.

 I dag bidrar et ukoordinert og overkomplisert system til at natur går tapt til en lang rekke ulike utbyggingsformål. Arealprognoser viser at framover vil bygging av hytter ta mest natur, deretter kommer kraftproduksjon, etterfulgt av næringsformål. Også bygging av boliger og idrettsanlegg bidrar til store naturtap. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å belyse systemets svakheter og sørge for at det blir bedre. 

Til høsten kommer stortingsmeldingen om natur. Den vil fortelle hvordan regjeringen skal følge opp forpliktelsene i Naturavtalen, som blant annet er at vi skal verne og bevare 30 prosent av hav- og landområder, og restaurere 30 prosent av ødelagt natur. Skal vi følge Naturavtalen, må vi også forvalte arealene våre på en måte som sikrer naturen og at områder som er viktige for naturmangfold ikke går tapt. Denne meldingen er vi spent på, særlig fordi mange av forutsetningene for at forpliktelsen kan innfris, mangler. 

ZERO, Sabima og PwC har samlet flere næringslivsaktører for å kartlegge disse forutsetningene. For å ta vare på naturverdiene våre i alle utbyggingsprosjekter, må prinsippet om arealnøytralitet, som betyr netto null tap av natur, følges. Men næringslivet trenger tydeligere rammeverk og like forutsetninger hvis dette skal gjennomføres.

For å løse klima- og naturkrisen trenger vi derfor et system som stanser tapet av natur.

 Først må aktørene som planlegger ny arealbruk, ha et omforent system for å kartlegge sine egne naturinngrep. Det har de ikke i dag, og dette er problematisk. Se for deg at det gjøres regnskap i flere ulike bedrifter, men alle legger ulike skatteregler, renter, og valutaer til grunn. Da blir det vanskelig å sammenligne på tvers og gjøre noe nyttig med tallene. Det første vi trenger er derfor et naturregnskap som kan brukes på prosjektnivå, og som er utformet fra myndighetene. 

Når egen påvirkning er kartlagt, ønsker vi at aktører i næringslivet skal unngå den viktigste naturen. Næringslivet må ta ansvar, også om systemet ikke er perfekt. 

Ikke umulig 

Videre må aktører i næringslivet ta i bruk nedbygde arealer fremfor natur, altså gjenbruke, transformere og fortette grå arealer. Natur som er ødelagt, kan restaureres som kompensasjon for naturinngrep som ikke kan unngås. Problemet er at vi ikke har oversikt over hverken mengden nedbygde arealer, eller ødelagt natur. Igjen er dette en oppgave myndighetene må ta seg av. Myndighetene må også snarest mulig sørge for nødvendige justeringer i lover og forskrifter.

Netto null tap av natur er mulig. Den viktigste naturen kan unngås, grå arealer kan utnyttes, og utbyggere kan og må ha ansvar for økologisk kompensasjon der natur bygges ned. Og hvis natur skal bygges ned, bør vi prioritere tiltakene som bidrar til grønn omstilling av samfunnet.

Naturen har måttet vike for de fleste “utviklingshensyn” i flere tiår, også med argumenter om et grønt skifte. Hvis regjeringen mener alvor med sine mål knyttet til både natur og klima, anbefaler vi at den starter med å følge opp våre forslag. Hvis ikke vil naturtapet fortsette, uavhengig om det bygges kjøpesentre, hyttefelt, ladestasjoner, vindkraft eller vannkraft. 

Netto null tap av natur er ikke umulig.