Andreas Svanlund: Dette skiller Statsmannen fra Drømmeren
Alt som eksisterer i verden, er resultatet av to ting: positiv energi i bevegelse og struktur. Det høres banalt ut, men med litt videre utforskning er dette langt mer spennende og mye mer praktisk, enn hva man først skulle tro, skriver Andreas Svanlund, rådgiver og forretningsutvikler i Seabed Solutions AS.
Andreas Svanlund
Salgs- og markedsdirektør, SafeClean AS, strategisk rådgiver, Arctic Advisory AssociatesHensikten med denne artikkelen er slett ikke å være filosofisk. Det jeg ønsker å vise er at man med denne forståelsen bedre kan forstå, og forutse, urolighetene som finner sted i verden.
Siden vi her arbeider med to fundamentale konsepter, positiv energi og struktur, kan disse få hver sin akse. Vertikalaksen, beskriver det grunnleggende synet på fremtiden, rangert fra pessimistisk til optimistisk. Mennesker skaper struktur gjennom besluttsomhet, derfor kan vi rangere horisontalaksen fra besluttsom til ubesluttsom. Med dette enkle grepet har vi skapt oss en matrise med fire kvadranter. Igjen, dette høres banalt ut, men ikke fall av.
Vi vet at en som er ubesluttsom, vil søke å holde alle muligheter åpne og vil dermed kjennetegnes ved at han diversifiserer. Han vil heller ikke prioritere et mål overfor et annet og derfor være mer opptatt prosess enn et definert mål. Den besluttsomme personen derimot, vil handle utfra overbevisning. Dette gjør han målrettet, fokusert, organisert, og modig.
1. Den ubesluttsomme
De ulike karaktertrekkene kommer frem når vi analyserer kvadrantene. Personer eller grupper som er pessimistiske og ubesluttsome, kjennetegnes av frykt for fremtiden og manglende evne til å handle. Disse verken tror på fremtiden eller tar initiativ til å endre noe. De er problemfokuserte, og blir overveldet av valgmulighetene. Dessuten frykter de å gjøre feil, med det resultat at de blir ineffektive, stagnerer, og blir lett deprimerte.
2. Prepperen
Pessimistisk besluttsomme mennesker derimot, frykter riktignok fremtiden, men har både vilje og evne til å gjøre noe med det. Her finner man «prepperne», personene som forbereder seg, planlegger, og iverksetter tiltak for å sikre seg mot de truslene som de tror vil komme. De gjør grundige analyser, og dersom det finnes en svakhet avdekker de den, og legger en back-up-plan, i tilfelle at noe skal gå galt.
Personer eller grupper som er pessimistiske og ubesluttsome, kjennetegnes av frykt for fremtiden og manglende evne til å handle.
Andreas Svanlund
Forretningsutvikler og rådgiver
3. Drømmeren
De optimistisk ubesluttsomme ser fremtiden som lys, og derfor er det verken behov for å spare, investere eller å sikre seg. De har store drømmer, men siden de frykter å gjøre feil, diversifiserer de, både når det gjelder risiko og muligheter. Ubesluttsomme optimister er ofte populære, men veivalgene er både tilfeldige og kortsiktige. Dette gjør denne gruppen avhengige av flaks for å lykkes. Bit dere spesielt merke til denne gruppen, for vi kommer nærmere tilbake til nettopp disse når vi skal diskutere demokrati og liberalisme.
4. Gjennomføreren
Blant de optimistiske og besluttsomme finner man dem som tror på en bedre fremtid, med evne til å planlegge, analysere, iverksette, og gjennomføre. Dette er de vellykkede entreprenørene, og de effektive lederne, de tenker kreativt og ser muligheter i utfordringer. De tar modige avgjørelser, men ofte på bekostning av systemet.
Demokratiet som styremodell
En bekymring blant mange er demokratiets fallende oppslutning og et stadig økende innslag av autoritære ideer. La oss derfor nå se på demokratiet som styremodell i lys av matrisen.
Et samfunn består av personer fra alle kvadrantene. Den besluttsomme optimisten engasjerer og motiverer. Han får andre til å tro det han tror, og tar aktive grep som gjør samfunnet, industrien, og teknologien bedre. Som Moses er han ambisiøs, fokusert og hardtarbeidende. Han handler med overbevisning og går ikke av veien for å bryte med etablerte normer og regler for å løse en gitt oppgave. Personer som Napoleon, Konrad Adenauer, Winston Churchill, Steve Jobs og Elon Musk finner sin plass i denne gruppen.
Den besluttsomme optimisten er den store lederen, han som tar teknologier, industrier og samfunn til et nytt nivå. Men gradvis, når ting blir bedre, nye standarder er etablert, så blir folk vant til det gode liv, og ser seg om etter ledere som er mindre ambisiøse. De vil ha en som deler mer.
Ingen liker ubesluttsomme pessimister
Ingen liker pessimister, og i alle fall ikke ubesluttsomme pessimister. Verden har riktignok også hatt slike ledere, men fordi disse verken lykkes med å oppnå betydelig innflytelse eller etterlate seg en varig arv, så er det færre av dem. Et eksempel kan være Neville Chamberlain, som best huskes for sin nøling med å konfrontere Nazi-Tyskland til tross for klare advarsler.
Flertallet i et demokrati vil alltid ønske å forbedre sin egen situasjon. De ønsker ikke at fåtallet skal bruke samfunnets midler på store, grandiose og fremtidsrettede prosjekter. De vil ha sin rettmessige del, de vil ha det nå, men de ønsker en som deler deres fremtidshåp.
Drømmeren blir populær
Den ubesluttsomme optimisten, han med store drømmer, han som fordeler uten å prioritere gruppe, selskap eller prosjekt, han blir populær. Utfordringen er at han er til liten hjelp i turbulente og vanskelige tider. Arnold Schwarzenegger, François Hollande og Barack Obama er noen eksempler på slike ledere, men også Norge har hatt sine tåkefyrster.
Resultatet er at folket igjen snur seg etter nye ledere, og i det ligger det demokratiske problemet.
Andreas Svanlund
Forretningsutvikler og rådgiver
Utfordringen med slike ledere er at siden de ser på fremtiden som lys, så forbruker de mer av samfunnets midler enn de tjener. Samtidig gjør deres iboende ubesluttsomhet at de i stedet for å investere i nye vekstdrivende teknologier, sprer risiko og satser på de etablerte alternativene.
Resultatet er lite innovasjon, lite sparing, bred diversifisering og et samfunn som tærer på seg selv til et nivå hvor en fireårig regjeringsperiode langt ifra er tilstrekkelig for å få folket med på de tiltakene som er nødvendig for å komme ut av situasjonen. Resultatet er at folket igjen snur seg etter nye ledere, og i det ligger det demokratiske problemet.