Attentatet mot Trump bringer USA ett skritt nærmere voldelig anarki

Taperen har innrømmet nederlag siden 1800 – helt til Trump

Den fredelige overføringen av makt er kjernen i det amerikanske demokratiet. USA var det første landet der en valgt president frivillig ga fra seg makten til en politisk motstander.

Valget i 1800 var første gang det sittende partiet i USA overlot presidentskapet til en kandidat fra et annet parti etter et valg – som for øvrig bød på en skitten og nådeløs maktkamp etterfulgt av en kaotisk og langvarig prosess før Thomas Jefferson kunne innsettes som USAs tredje president.

Siden den gang har det vært et kjennetegn på det amerikanske demokratiet at taperen har anerkjent vinnerens rett til å ta over makten. Selv i 2000, da det var høyst tvilsomt om George W. Bush faktisk hadde slått Al Gore, valgte sistnevnte å innrømme nederlaget.

Derfor var det så skremmende og så symbolsk at Trump-tilhengerne i seiersøyeblikket fortsatte med å delegitimere motstanderen som nettopp var beseiret.

Hillary Clinton skulle altså sperres inne, akkurat som Trump i den pågående valgkampen truer med å stille sin nåværende motstander for retten. Han snakker konsekvent om «den kriminelle Biden-familien».

Fire år etter opplevelsen ved presidentinnsettelsen ble det enda verre da det var Donald Trumps tur til å overlate makten til en etterfølger. Noen dager før overleveringen (som Trump forresten ikke deltok på), oppildnet den avtroppende presidenten sine tilhengere til å angripe Kongressen i det som bare kan beskrives som et kuppforsøk, som etterlot fem døde.

Utenfor Kongressen hadde noen av Trump-tilhengerne satt opp en galge som angivelig var ment for avtroppende visepresident Mike Pence. Hans lovbrudd var at han insisterte på å utføre maktoverføringen som foreskrevet av den amerikanske grunnloven. 

Den politiske vold i USA har økt markant

Siden Trumps valgseier i 2016 ha politiske vold økt voldsomt i USA.

På den ene siden har det i flere byer vært heftige og noen ganger voldelige demonstrasjoner som svar på opplevd rasisme begått av politiet.

Nå vil mye avhenge av hvilket narrativ Donald Trump selv velger om det mislykkede attentatet.

Jakob Nielsen
Sjefredaktør, danske Altinget

På den annen side har ekstremistgrupper utført voldelige handlinger ved flere anledninger. I 2017 ble en gruppe republikanske politikere skutt på mens de trente til en fredelig baseballkamp. Gjerningsmannen skal ha vært frustrert over president Trump. En republikansk politiker ble hardt skadet. Begge parter fordømte angrepet i klare ordelag.

Samme år brøt det ut voldelige sammenstøt mellom Trump-motstandere og nynazistiske grupper i byen Charlottesville. Det kulminerte da en mann kjørte bilen sin inn i mengden av demonstranter og drepte en kvinne.

Det var ved denne anledningen at Donald Trump nektet å fordømme de høyreekstreme gruppene som hadde oppført seg voldelig. I stedet sa han at det var «veldig fine mennesker på begge sider».

Året etter sendte en mann 16 rørbomber til 11 forskjellige mottakere, som alle var Trump-kritikere, inkludert Joe Biden, Barack Obama og Hillary Clinton. Ingen ble skadet, mannen ble senere dømt til 20 års fengsel.

I 2020 ble 13 menn arrestert og siktet for å ha planlagt en kidnapping av guvernør Gretchen Withmer i Michigan, angivelig på grunn av hennes håndtering av Covid 19-epidemien. Fire av mennene ble dømt til fengselsstraffer på mellom 2,5 og 19 år.

I oktober 2022 brøt en mann seg inn i privathjemmet til den demokratiske politikeren Nancy Pelosi. Hun var ikke hjemme, men mannen hennes, Paul Pelosi, ble angrepet med en hammer og hardt såret.

Gjerningsmannen, David Wayne DePape, hadde uttrykt støtte til en rekke konspirasjonsteorier, blant annet Donald Trumps påstand om at Biden hadde jukset seg til seier i 2020-valget.

DePape ble dømt til 30 års fengsel, men Donald Trump tok aldri avstand fra angrepet. I stedet brukte han angrepet, på en rekke valgmøter, til å gjøre narr av Nancy Pelosi, som han kalte «sprøyte gal». 

Fremtiden vil avhenge av hvilket narrativ Trump velger

Vi vet fortsatt svært lite om mannen som forsøkte å drepe Donald Trump lørdag kveld. Ifølge amerikanske medier er det en 20 år gammel mann som skal ha blitt registrert som republikansk velger.

Men motivet hans er ukjent, og kanskje vil det aldri bli klart, siden gjerningsmannen ble drept av den tidligere presidentens livvakter kort tid etter at han avfyrte skudd mot Donald Trump.

De første reaksjonene fra demokratiske politikere – inkludert president Biden – er en klar avvisning av vold som politisk verktøy.

Donald Trump valgte i sin første reaksjon på attentatet å takke livvaktene som hadde brakt ham i sikkerhet lørdag kveld. Andre republikanske politikere anklaget mer eller mindre direkte Joe Biden og demokratene for å være medansvarlige på grunn av sin krasse kritikk av Donald Trump.

Nå vil mye avhenge av hvilket narrativ Donald Trump selv velger om det mislykkede attentatet.

Kan ende opp med mer anarki og mer vold

Amerikanernes tillit til sitt eget politiske system er sterkt utfordret. En overveldende del av republikanske velgere tror på løgnen om at Donald Trump faktisk vant valget i 2020.

Hvis de også blir villedet om at drapet på Trump på en eller annen måte er en del av et komplott, vil det markere en ny dreining mot mer anarki og vold.

Amerikanernes tillit til sitt eget politiske system er sterkt utfordret. 

Jakob Nielsen
Sjefredaktør, danske Altinget

I et samfunn med hundrevis av millioner våpen i omløp og en inngrodd tradisjon for vold, er det noe som kan få det til å gå kaldt enn nedover noens rygg.

Bildet av den sårede Trump, med blod i ansiktet og omgitt av livvakter, som hever den knyttede neven i trass, er trolig det sterkeste pressebildet i nyere tid.

Den kan brukes til både å styrke og svekke demokratiet, og dens makt vil være enorm uansett hvilken av de to veiene Donald Trump og republikanerne velger.