Bjørnstad (Frp): Kjønnskvotering er feil medisin for mer likestilling
Bedrifter er for dårlige på å rekruttere kvinner inn i lederposisjoner, men kvotering er en kontraproduktiv løsning, skriver stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp).
Sivert Haugen Bjørnstad
Stortingsrepresentant (FrP), medlem av næringskomiteen, Europautvalget og Stortingets delegasjon til EFTARegjeringen vil bøte på lav kvinneandel i bedriftsstyrer med næringsfiendtlige inngrep i bedriftenes handlefrihet. Timingen for å innføre kvinnekvotering er elendig. Vi forbløffes over at NHO gir sin tilslutning til forslaget.
Én ting kan vi være enige om. Bedrifter er for dårlige på å rekruttere kvinner inn i lederposisjoner. Det går riktignok fremover – i 2023 har 20 prosent av aksjeselskap begge kjønn i styret – men det går sakte. Løsningen fra næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er ideologisk, og kvotering er den magiske medisinen som de rød-grønne forskriver. Forslag om utforming av lovgiving ligger nå ute på høring. Fremskrittspartiet mener at dette er feil behandling. Det bidrar ikke til å hjelpe bedriftene i den utfordrende situasjonen mange står i, det øker statens makt på bekostning av bedriftenes frihet, og det bidrar heller ikke til likestilling.
Kjønnskvotering er en underlig prioritering
Næringslivet står i en ganske stri tørn nå. Rentene øker, skatter og avgifter stiger, strømprisen er rekordhøy, kapital flyttes ut av landet og investeringer settes på hold. Ifølge NHO trenger én av fire bedrifter færre folk neste år enn i år, og det er derfor grunn til å vente at arbeidsledigheten vil øke.
Det er inngripende i bedrifters handlefrihet at staten skal bestemme hvordan styrer i private bedrifter er sammensatt.
Sivert Bjørnstad
Stortingsrepresentant (Frp)
At næringsminister Vestre i en slik situasjon mener at det er på tide å innføre kjønnskvotering, må sies å være en underlig prioritering. Det bør være langt mer alvorlige ting å bry seg om. Kjønnskvotering innebærer mer regelverk og krav som bedriftene må forholde seg til. Byråkrati er ikke det norsk næringsliv trenger mer av nå.
Det er inngripende i bedrifters handlefrihet at staten skal bestemme hvordan styrer i private bedrifter er sammensatt. For mange mindre bedrifter vil det særlig oppleves som svært påtrengende. I disse har styret bare ett medlem, fordi bedriften bare har én eier. De kan nå bli tvunget til å øke styret fra én til fem personer, for å sikre 40 prosent av hvert kjønn. Eiere av mindre bedrifter må nå gå på jakt etter kvinner som vil være villige til å sitte i et styre. Det er lett å se for seg at styret fylles opp av mødre, ektefeller eller døtre. Som likestillingstiltak er dette et slag i luften.
Kvotering kan være direkte kontraproduktivt
Hvis målet er å bedre likestillingen i privat næringsliv, kan kvotering være direkte kontraproduktivt. Det kan bidra til å mistenkeliggjøre dyktige kvinner. Spørsmålet om hun er kvalifisert eller kvotert er nærliggende. En kvinne – eller en mann - bør ansettes fordi vedkommende er den beste til jobben. Det kan også ta bort oppmerksomhet fra de mer relevante likestillingsspørsmålene i arbeidslivet: Forskjellen mellom kjønnene på heltid og deltid, at kvinner har høyere sykefravær enn menn og at kvinner har vesentlig lavere kapitalinntekter enn menn. Dette er reelle problemer som bør tas tak i. Kvotering er å tre en mal ned over hodene på bedriftene.Kvotering er feil medisin hvis målet er økt likestilling i næringslivet. Bivirkningene for bedriftene er for mange.
Sivert Bjørnstad
Stortingsrepresentant (Frp)
Den fremste interesseorganisasjonen for private bedrifter, NHO, støtter nå regjeringens forslag om å pålegge selskaper å kvotere kvinner inn i styret. Argumentet er at utviklingen mot en bedre kjønnsbalanse går for sakte. Samtidig sier NHO i sitt høringssvar på regjeringens forslag at kvotering ikke nødvendigvis bidrar til mer likestilling. Dette illustrerer problemet. Kvotering er feil medisin hvis målet er økt likestilling i næringslivet. Bivirkningene for bedriftene er for mange.