Debatt

Chris Jensen: AAP-diskusjonen må fortsette etter Arendalsuka

På Arendalsuka 2023 var ungt utenforskap et av hovedtemaene. Årsakene til problemet og hva som kan gjøres for å løse det, krever imidlertid en enda dypere diskusjon – og nye grep, skriver Chris Jensen.

Utfordringen med AAP er at den forutsetter sykdom, altså en diagnose, for å kunne bli utløst, skriver Chris Jensen, som oppsummerer Arendalsukas uføredebatter. 
Utfordringen med AAP er at den forutsetter sykdom, altså en diagnose, for å kunne bli utløst, skriver Chris Jensen, som oppsummerer Arendalsukas uføredebatter. Foto: Heiko Junge / NTB
Chris Jensen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

«Arbeid og helse» sto som et sentralt begrep i mange av samtalene om utenforskap på Arendalsuka. Et «arbeid og helse»-tema var bruken av arbeidsavklaringspenger (AAP) blant unge utenfor utdanning og arbeid. AAP er en trygg og fast ytelse for mange av ungdommene utenfor og nesten den eneste muligheten for inntektssikring når man ikke har opptjent rettigheter til ledighetstrygd. Utfordringen med AAP er at den forutsetter sykdom, altså en diagnose, for å kunne bli utløst. 

Utfordringen med AAP er at den forutsetter sykdom, altså en diagnose, for å kunne bli utløst.

Chris Jensen
Leder for kompetansetjenesten, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Dette kan føre til medikalisering, et begrep som beskriver unødvendig medisinsk diagnostisering fordi problemene har andre årsaker som for eksempel sosiale utfordringer. Medikalisering kan til og med forsterke problemene. Én debattant på Arendalsuka argumenterte for at vi må utvikle en mer dynamisk forståelse av arbeid og helse, hvor utbetaling av AAP og annen støtte ikke i samme grad knyttes til en diagnose. Altså bedre forståelse for at innsats på arbeid og helsesiden trengs samtidig og ikke må stå i veien for hverandre.

Kompleksitet i spill

Diskusjonen om AAP og medikalisering er relevant og viktig i et land som Norge, som har bedre velferdsordninger enn de fleste andre land. Det er ingen tvil om at trygge ytelser kan medvirke til medikalisering, når diagnose er et krav for utbetaling. Det synes allikevel som at det ofte legges for mye vekt på det økonomiske perspektivet som forklaring på det unge utenforskapet. Uansett trygdeytelse vil både unge og godt voksne ofte søke enkle og lett forståelige forklaringer på utenforskapet.

En diagnose tilbyr en slik forklaring. I våre naboland har man ikke AAP, men medikalisering er også der et utbredt fenomen. Mange unge har små utgifter, de er vant med å klare seg med lav inntekt eller å bli forsørget av foreldre, og dårlig økonomi er for mange ikke den største utfordringen. Økonomisk trygghet i AAP-ordningen er altså neppe den viktigste forklaringen på høyt utenforskap blant unge. Noe mer komplekst synes å være i spill.

De unge kommer for sent til bedriftene

Andre rammebetingelser står også i veien for å inkludere de unge, for eksempel krav i ansettelsesprosesser på offentlige arbeidsplasser om å ansette de best kvalifiserte søkerne. Dessuten er arbeidsgiversiden ikke begeistret for ideen om å ansette unge «på dugnad», enhver medarbeider må kunne bidra med vesentlig verdiskaping i bedriften. Det blir nevnt at bedriftene allikevel ofte er positive og ønsker å inkludere unge som sliter. Men bedriftene opplever at de unge kommer til dem for sent, når de allerede er langt ute i et AAP-forløp. 

Les også

Kontakten mellom bedrift og ungdom

Selv om vi ikke bruker dugnadstanken, må vi erkjenne at vi må gjøre noe annerledes og eget for å hjelpe den store gruppen av unge i utenforskap inn i samfunnslivet. Kunne et grep være å få bedrifter i høyere grad til å henvende seg aktivt til de unge i lokalsamfunnet framfor å vente på at ungdommene selv tar kontakt?

Representanter fra IKEA og McDonald’s fortalte på Arendalsuka at de gjør nettopp det. Dette er bedrifter som er avhengige av ung arbeidskraft og som er profesjonelle i sin tilnærming til rekruttering av denne aldersgruppen. Samtidig forteller IKEA og McDonald’s at de er avhengige av kontakten med NAV for å rekruttere og beholde unge som sliter. Den nye ungdomsgarantien som skal sikre at NAV gir god og tett oppfølging av unge, er noe som bedriftene setter pris på.

Problemene er vanskelige å forstå

For en ungdom uten arbeidserfaring, uten relevant nettverk gjennom familie og venner og uten klare forestillinger om hva en jobb innebærer, kan det være skummelt, for ikke å si uoverkommelig, å skulle henvende seg til ukjente arbeidsgivere.

Trenger de meg? Kan jeg gjøre nytte? Vil de synes bare jeg er til besvær? 

Men dypest sett forstår vi ikke hvorfor så mange ungdommer sliter eller hva vi må gjøre for å løse det.

Det er noen av de spørsmålene de unge kan stille seg selv. Vi vet at problemene for mange har å gjøre med oppvekst, skole, familie og manglende forventninger eller mestringsopplevelser i livet generelt. Men dypest sett forstår vi ikke hvorfor så mange ungdommer sliter eller hva vi må gjøre for å løse det. Sikkert er at tverrfaglig innsats er nødvendig for mange og at grep må gjøres mange steder.

Forebyggende skole er viktig

AiR klinikk, som kompetansetjenesten er tilknyttet, tilbyr tverrfaglig innsats for unge som sliter, ofte når de er lengre ute i et AAP-forløp. På Arendalsuka arrangerte klinikken debatt om tidlige årsaker til utenforskap. Skolens prestasjonskultur og målstyring som kun legger vekt på teoretiske ferdigheter ble debattert. Systemer som i en tidlig alder forhindrer fri lek og nysgjerrighet og ikke støtter opp under det å fungere i et felleskap bygger ikke mental robusthet, men leder tvert imot til diagnoser. Her kan endringer i skolesystemet være forebyggende.

De unge må med i debatten

Det unge utenforskapet løses ikke med dugnad, det krever er en stor samfunnsinnsats. Og vi voksne skal ikke nøye oss med å debattere utenforskapet oss imellom – da vi ikke forstår det helt. Vi må snakke mer med ungdommen. Flere bedrifter kan, som IKEA og McDonald’s, ta initiativ til dialog med unge lokalt, på skolen eller på arbeidsplassen, og fortelle dem at de trenger dem. Vi i helse- og velferdstjenestene må debattere problemene direkte med de unge – de oppsøker ikke oss av seg selv. Få ungdommer var representert på Arendalsuka. På en utendørs debatt en regnfull tirsdagsmorgen stilte imidlertid ungdommer seg opp og spurte: Blir vi hørt og blir vi sett? Kan vi gjøre nytte for oss?

Det må vi voksne – i bedrifter, velferdstjenester og helsevesenet – svare på gjennom handling.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024