Chris Jensen: AAP-diskusjonen må fortsette etter Arendalsuka

Kontakten mellom bedrift og ungdom

Selv om vi ikke bruker dugnadstanken, må vi erkjenne at vi må gjøre noe annerledes og eget for å hjelpe den store gruppen av unge i utenforskap inn i samfunnslivet. Kunne et grep være å få bedrifter i høyere grad til å henvende seg aktivt til de unge i lokalsamfunnet framfor å vente på at ungdommene selv tar kontakt?

Representanter fra IKEA og McDonald’s fortalte på Arendalsuka at de gjør nettopp det. Dette er bedrifter som er avhengige av ung arbeidskraft og som er profesjonelle i sin tilnærming til rekruttering av denne aldersgruppen. Samtidig forteller IKEA og McDonald’s at de er avhengige av kontakten med NAV for å rekruttere og beholde unge som sliter. Den nye ungdomsgarantien som skal sikre at NAV gir god og tett oppfølging av unge, er noe som bedriftene setter pris på.

Problemene er vanskelige å forstå

For en ungdom uten arbeidserfaring, uten relevant nettverk gjennom familie og venner og uten klare forestillinger om hva en jobb innebærer, kan det være skummelt, for ikke å si uoverkommelig, å skulle henvende seg til ukjente arbeidsgivere.

Trenger de meg? Kan jeg gjøre nytte? Vil de synes bare jeg er til besvær? 

Men dypest sett forstår vi ikke hvorfor så mange ungdommer sliter eller hva vi må gjøre for å løse det.

Det er noen av de spørsmålene de unge kan stille seg selv. Vi vet at problemene for mange har å gjøre med oppvekst, skole, familie og manglende forventninger eller mestringsopplevelser i livet generelt. Men dypest sett forstår vi ikke hvorfor så mange ungdommer sliter eller hva vi må gjøre for å løse det. Sikkert er at tverrfaglig innsats er nødvendig for mange og at grep må gjøres mange steder.

Forebyggende skole er viktig

AiR klinikk, som kompetansetjenesten er tilknyttet, tilbyr tverrfaglig innsats for unge som sliter, ofte når de er lengre ute i et AAP-forløp. På Arendalsuka arrangerte klinikken debatt om tidlige årsaker til utenforskap. Skolens prestasjonskultur og målstyring som kun legger vekt på teoretiske ferdigheter ble debattert. Systemer som i en tidlig alder forhindrer fri lek og nysgjerrighet og ikke støtter opp under det å fungere i et felleskap bygger ikke mental robusthet, men leder tvert imot til diagnoser. Her kan endringer i skolesystemet være forebyggende.

De unge må med i debatten

Det unge utenforskapet løses ikke med dugnad, det krever er en stor samfunnsinnsats. Og vi voksne skal ikke nøye oss med å debattere utenforskapet oss imellom – da vi ikke forstår det helt. Vi må snakke mer med ungdommen. Flere bedrifter kan, som IKEA og McDonald’s, ta initiativ til dialog med unge lokalt, på skolen eller på arbeidsplassen, og fortelle dem at de trenger dem. Vi i helse- og velferdstjenestene må debattere problemene direkte med de unge – de oppsøker ikke oss av seg selv. Få ungdommer var representert på Arendalsuka. På en utendørs debatt en regnfull tirsdagsmorgen stilte imidlertid ungdommer seg opp og spurte: Blir vi hørt og blir vi sett? Kan vi gjøre nytte for oss?

Det må vi voksne – i bedrifter, velferdstjenester og helsevesenet – svare på gjennom handling.