Det er ikke tilstrekkelig å beskytte seg mot det vi vet truer oss

Ulv, Ulv

Men hvorfor er det sånn? Hvorfor innser ikke beslutningstakere verdien av forebyggende sikkerhet før krisen rammer? Vi tror det er tre tett sammenknyttede årsaker til dette.

Når sikkerhet i stor grad behandles som en kostnad; helt til det smeller, er dette krevende for mange.

Svendsen, Lågøyr og Brekke
Advansia

Før det første blir vi sikkerhetsrådgivere fort stående i et dilemma når vi skal gi råd om beskyttelse mot tenkelige og utenkelige trusler. Får å kunne forebygge nye trusler må vi legge hode på blokka og komme med mer usikre prediksjoner om trusselbilde. Gitt hva vi allerede har sagt om viktigheten av å ikke fremstå som paranoide er dette et paradoks. Men om vi skal kunne gi råd som kan bidra til å forebygge fremtidige mer eller mindre tenkelige trusler er vi helt nødt til å tørre og komme med prediksjoner som setter vår troverdighet på spill.

For det andre må beslutningstakere i virksomheter være villige til å bruke sitt begrensede økonomiske handlingsrom på å beskytte seg mot trusler som ikke garantert vil materialisere seg. Når sikkerhet i stor grad behandles som en kostnad; helt til det smeller, er dette krevende for mange. Vi mener at nøkkelen for å håndtere denne utfordringen er at virksomhetseiere i større grad må se på sikkerhet som det konkurransefortrinnet det er, og ikke som noe som utelukkende er en utgift som går på bekostning av andre investeringer.

«Venter russisk rekrutteringsraid»

Et eksempel på et tilfelle hvor vi som rådgivere og beslutningstakere i virksomheter klarte dette er da vi advarte om at Russland kom til å intensivere sitt pågående arbeid med å rekruttere innsidere i norske virksomheter etter at 15 russiske etterretningsoffiserer ble kastet ut av Norge. Før dette utspillet hadde vi svært få forespørsler om rådgivning knyttet til denne problemstillingen. Etter utspillet, og etter at PST også gikk ut og advarte mot det samme, har vi sett en stor økning i etterspørselen etter rådgivning på forebygging av innsideraktivitet. Dette viser at både offentlige og private aktører begynner å ta denne trusselen på alvor. 

Selv om PST skal ha skryt for sin økte trusselkommunikasjon det siste året, er vi langt fra i mål.

Svendsen, Lågøyr og Brekke
Advansia

Informasjonsdeling og dialog

Sist, men ikke minst er vi helt avhengig av større grad av informasjonsdeling fra nasjonale myndigheter for å kunne sikre Norge og norske virksomheter mot nye trusler. Det er ikke første gang, ei heller andre gang, vi er ute og sier dette. Telenor peker også på det samme i sin årlige sikkerhetsrapport.

Men selv om PST skal ha skryt for sin økte trusselkommunikasjon det siste året, er vi langt fra i mål. Bakteppet er et akutt behov for å sikre Norge og norske virksomheter som forvalter en rekke verdier vi alle er avhengige av. Informasjonsdeling gjør oss rådgivere bedre skodd til å kunne gi gode råd, samtidig som det gjør det lettere for beslutningstakere å akseptere trusselen de står ovenfor.

For hvordan kan vi ellers forvente at en virksomhet, og samfunnet bredt sett, skal bruke ressurser på å beskytte seg mot en trussel de ikke kan se?