Endelig en positiv Ap-nyhet – selvskadingen tok slutt
Landsmøtet i Arbeiderpartiet ble ikke den slagmarken enkelte fryktet og andre håpet. Delegatene samlet seg både om politikk og personer. Omløpshastigheten i moderne nyhetsdekning, person- og konfliktfokus i forkant disiplinerte landsmøtet. Selvskadingen tok slutt.
Magnus Takvam
Politisk kommentatorNå gjenstår den vanskeligste jobben: Å snu den massive tillitssvikten velgerne har markert siden dag én etter valgseieren høsten 2021.
Å samle egne tropper er en nødvendig men ikke tilstrekkelig forutsetning.
Enstemmige vedtak
På forhånd var det spenning knyttet spesielt til to viktige saksområder: Arbeidslinja og energipolitikk. Det faktum at begge uttalelsene ble enstemmige, viser på den ene siden godt politisk håndverk. På den andre siden inneholder begge tekstene løfter og mål som kan vise seg vanskelig å innfri.
I uttalelsen om energi var det knallhard dragkamp om elektrifisering av sokkelen. Det er sterke krefter i Arbeiderpartiet som er motstandere av planene. Årsaken er den samme som i mange andre partier: frykt for at kraft fra land går på bekostning av kraft til nye grønne industriprosjekter, med høyere priser til husholdninger og næringsliv som resultat.
Det andre regjeringspartiet, Senterpartiet vedtok på sitt landsmøte nylig å si nei til elektrifisering av Melkøya «da dette setter en effektiv stopper for annen industrietablering og opprettelse av arbeidsplasser i hele Troms og Finnmark. Equinor sin søknad om konsesjon for å elektrifisere LNG-fabrikken på Melkøya må avvises.»
For å unngå samme nederlag eller splittelse på AP-landsmøtet ble det presisert i vedtaket at det må foreligge konkrete planer for utbygging av mer kraft og forsterket nett der det er nødvendig:
«Elektrifisering bør fortrinnsvis gjennomføres parallelt med en storstilt utbygging av havvind som også kan bidra til å styrke kraftsystemet på land.»
Forut ligger en kjede av krevende beslutninger
Den første testen blir Melkøya. Forutsetningen for at planen om elektrifisering skal bli noe av, er en kjede av svært krevende beslutninger:
Før det første en rekordrask behandling av havvindprosjekter utenfor Finnmarkskysten.
Pakken ble presentert av en sprudlende offensiv næringsminister Vestre. Fallhøyden er stor, men husfreden på landsmøtet sikret.
Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget
For det andre bygging av en 420 kilovolts kraftlinje mellom Skaidi og Hammerfest, i tillegg til overføringslinjer til Øst-Finnmark for å unngå full kraftkrise der.
Etter Fosen-dommen risikerer regjeringen søksmål fra Sametinget dersom den sier ja til Equinors planer. Statsråd Terje Aasland sa underveis på landsmøtet at konflikten med samiske interesser er mindre her enn i striden om vindkraft. Alle er ikke enige i den analysen.
Fallhøyden er stor
Hele energidokumentet fra landsmøtet bygger på en forutsetning om massiv og rask utbygging av havvind, som både skal bidra til løftet om lavere strømpriser og kraft til ny grønn industriutbygging. I tillegg skal elektrifisering av sokkelen levere en betydelig del av de norske klimakuttene innen 2030. Pakken ble presentert av en sprudlende offensiv næringsminister Vestre. Fallhøyden er stor, men husfreden på landsmøtet sikret.
Vedtaket om arbeidslinja var også enstemmig, og kritikerne, blant annet fra Oslo Ap, var fornøyd med at landsmøtet samlet seg om en felles forståelse av begrepet, og samtidig erkjente behovet for bedre økonomiske ordninger for dem som sliter mest:
«Vi vil sørge for dette gjennom regulering av trygdene, øke de laveste ytelsene og andre ordninger for de som har minst.»
Vedtaket inneholder en lang liste av grep som både handler om nivået på ytelsene og tiltak som skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd.
Trygdeoppgjøret kan gi velgerbonus
Det årlige trygdeoppgjøret som finner sted om få dager, vil uavhengig av landsmøtevedtaket bety et økonomisk løft. Jonas Gahr Støre har gjentatte ganger varslet «tidenes trygdeoppgjør».
Det årlige trygdeoppgjøret som finner sted om få dager, vil uavhengig av landsmøtevedtaket bety et økonomisk løft.
Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget
Årsaken ligger i systemet, og er et resultat av den nye måten å regulere trygdene på med et gjennomsnitt av pris og lønnsvekst, og har ingenting med landsmøtets vedtak å gjøre. De vil bli iverksatt tidligst i forslaget til neste års statsbudsjett.
Men det samlede beløpet i vårens trygdeoppgjør blir større enn noen gang, fordi prognosene for pris og lønnsvekst i forrige oppgjør slo grundig feil. Dermed skjer det en automatisk etteregulering.
Kanskje gir det også en liten velgerbonus. Hvem vet?
Krisa ikke over
Landsmøtet betyr ikke at krisa i Arbeiderpartiet er over. Delegatene forsøkte å bidra med en disiplinering og samstemthet så omfattende at man heller kan etterlyse mer ærlig debatt om hva som har sviktet.
Det er forståelig at landsmøtet ikke tok sjansen på det, men kontrasten til forspillet ble voldsom.
Krisa handler om en tillitssvikt som er bred og dyp. Den lar seg ikke gjenopprette med smarte slagord og justeringer av politisk profil.
Nidaros med på enstemmigheten
En sideobservasjon mange gjorde seg på landsmøtet fører fram til et spørsmål: Hva skjer med Nidaros? Giskes tiltrekningskraft de siste månedene har fascinert mediene.
Det nye Ap-laget ble gjenstand for minutt for minutt-dekning. Motoren bak mobiliseringen har vært en kombinasjon av kritikk mot partiets ledelse, protest mot nyfattigdommen og strømkrisa. Når også Trond Giske og Trøndelag var med på de enstemmige vedtakene på alle disse områdene, kan da flammen i Nidaros fortsatt ha samme glød?
Landsmøtet forsøkte å bidra med en disiplinering og samstemthet så omfattende at man heller kan etterlyse mer ærlig debatt om hva som har sviktet.
Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget
Muligens kan prosjektets drivkraft være å opptre som vaktbikkje og passe på at intensjonen i vedtakene blir fulgt opp, men er det nok? Det har opplagt vært et av mange strategiske mål for partiets ledelse å nøytralisere mobiliseringsgrunnlaget for et fenomen som Nidaros. Ingen i den samme ledelsen tør å være skråsikker på svaret.
Valget er lokalt
Tillitskrisen jeg viser til for Arbeiderpartiet, er en tillitssvikt som først og fremst er rettet mot partiets øverste ledelse. Den henter også næring fra det mange opplever som mangel på offensive svar på de utfordringene mange møter i hverdagen.
Den første etappen for å snu stemningen, er gjennomført i og med dette landsmøtet.
Den neste etappen er høstens lokalvalg.
Målestokken på tap eller seier er selvfølgelig partiets samlede oppslutning. Blir Høyre det største partiet? Klarer Ap å nærme seg 25 prosent?
Det andre delmålet er å beholde makten i flest mulig av de større byene. Målingene gir partiet gjennomgående bedre tall lokalt enn nasjonalt, men smitten fra den nasjonale opinionen er likevel betydelig.
Flere av dem jeg har snakket med, sier helt åpent at de må minne sine lokale velgere om at dette valget ikke er en folkeavstemning om regjeringen. En nokså brutal erkjennelse, selv etter et vellykket landsmøte i Arbeiderpartiet.
Flere av dem jeg har snakket med, sier helt åpent at de må minne sine lokale velgere om at dette valget ikke er en folkeavstemning om regjeringen.
Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget