Er EØS kommet til veis ende?

For mens regjeringen trår vannet og trenerer implementering av viktige EU-lover om energi og klima, har EUs tålmodighet nådd sine grenser. «Cherry-picking» er uttrykket EU-kommissær Sefcovic brukte under forrige rådsmøte mellom EFTA-landene og Europakommisjonen.

Lupe og kalkulator-landet

Uttrykket er ikke tatt ut av luften: Mens EU-landene legger breisiden til for å vinne klimakampen, og vedtar en rekke viktige lover som blant annet karbontoll, så sitter Norge med lupe og kalkulator for å finne ut hva som lønner seg og ikke. Regjeringen vår setter alt inn på å bruke «handlingsrommet» - det vil si vurdere hver eneste rettsakt om den hører inn under EØS-avtalen og Det indre marked, eller om den omfatter områder som juridisk sett ligger utenfor avtalen. Norge ser, i følge Europakommisjonen, kun på de juridiske vurderingene og bort fra den politiske konteksten – slik karbon-tollen representerer.  Denne holdningen begynner EU å se seg lei av.

Så mens regjeringen trygler om å bli inkludert i EUs handelspolitiske beskyttelse, vender den EU ryggen til når det krever forpliktende samarbeid.

For når Norge «vil ha noe» nøler ikke regjeringen med å bruke svulmende ord og politiske føringer. Som her fra EFTA-landenes uttalelse til EØS-rådsmøtet i mai i år. Der argumenterer regjeringen for at EU må inkludere Norge og de andre EFTA-landene i forhandlingene med USAs myndigheter om å fjerne de proteksjonistiske tiltakene i IRA-loven:

"The EEA Agreement brings together the EEA EFTA States and the EU as equal partners in the Internal Market. As such, it underpins the EEA EFTA States’ deep integration into key European value chains by providing legal certainty and a shared regulatory environment. Any solution that is found between the EU and the US in the context of the US Inflation Reduction Act should also take into account the whole of the Internal Market. It is in our common interest that we do not risk breaking up European value chains. It is crucial, for our shared endeavour to make the European economy greener and more digital, that EEA obligations are properly taken into account, including where relevant in trade policy." (Mine understrekninger).

Pipen får en annen lyd 

Så når vi så sårt trenger EUs hjelpe overfor myndighetene i Washington DC er juridisk likeverd og faren for å skulle bryte opp europeiske verdikjeder viktig. Det er faktisk avgjørende for den grønne omstillingen – står det.

I neste åndedrag, når det kommer til å ta inn EUs fjerede energipakke om elektrisitetsmarkedet, regelverk for energiforbruk i bygg, nye ansvarsområder for ACER, styringsmekansime for klima- og energitiltak og ikke minst ecodesign-regler som er viktig for sirkulærøkonomien, så har pipen en annen lyd. Da skal det innhentes tidkrevende juridiske vurdering, slik som Utenriksdepartementets konklusjon om at det viktige direktivet om karbon-toll, juridisk sett ligger utenfor avtalen.

Selve EUs tilsvar på USAs IRA-pakke, forslaget til en «Net-zero industry act» vil heller ikke regjeringen ha noe av. Den inneholder nemlig krav til forvaltningens behandling av konsesjoner foruten å pålegge oljeselskaper å fange og lagre en viss mengde CO2 i produksjonsfasen – langt på siden av EØS-avtalens virkeområde, ut i fra hvordan verden så ut i 1980-årene. Så mens regjeringen trygler om å bli inkludert i EUs handelspolitiske beskyttelse, vender den EU ryggen til når det krever forpliktende samarbeid.

EU-lover på vent

Det ligger nå over 50 EU-rettsakter bare innenfor området energi og klima som venter på avklaring fra regjeringen. Hele 612 vedtatte EU-lover ligger på vent et sted mellom UD og fagdepartementene, i henhold til årsmeldingen presentert til EØS-rådsmøtet den 23. mai.

Alle statsråder skal ha fått instruks om ikke nevne ordet EU, men heller referere til «våre europeiske partnere».

Forhandlingene om EFTA-landenes bidrag til sosial og økonomiske utjevning, også omtalt som EØS-kontingenten, står bom stille, mye fordi vår egen regjering sitter på gjerdet og later som vi egentlig ikke er forpliktet til å forlenge ordningen.

Forferdet over Nansen-program

EU-landene er dessuten forferdet over Norges Nansen-program som har satt av 75 milliarder norske kroner over de neste fem årene – vel viten om at europeiske husholdninger fortsatt strever med å betale gass-regningene fra i fjor, som fyller opp det norske oljefondet med over ett tusen ekstra milliarder kroner på ett år. 

Sist men ikke minst har regjeringen innført en trend i det offentlige ordskifte. I god Beijing-stil er ordet EU blitt byttet ut med Europa eller det nye ordet; «EuropaNorden»- for de som klarer å hoppe inn i det. Alle statsråder skal ha fått instruks om ikke nevne ordet EU, men heller referere til «våre europeiske partnere». Eller slik statsminister Støre gjorde i sin kronikk i DN om kunstig intelligens; da han refererte til den langt mindre betydningsfulle  organisasjonen «Europarådet» i stedet for EU – i håp om at ingen oppdaget forvekslingen.

Slutt på gratis lunsj?

Alt dette ser EU. Så hva gjør de? Vel, det er ganske interessant å observere at det historiske lovforslaget om å regulere kunstig intelligens, «The artificial intelligence Act» - ikke ble påført betegnelsen «tekst med EØS-relevanse». Juridisk sett er dette ingen katastrofe. Men det sender et sterkt politisk signal om at EU kanskje ikke lenger er like villige til å betjene den gratis-lunsjen EØS er for Norge, uten at vi viser at vi også står opp om europeisk samhold – når det teller som mest. Ikke bare når vi finner det for godt.

Cherrypickingens tid er forbi.

Men det sender et sterkt politisk signal om at EU kanskje ikke lenger er like villige til å betjene den gratis-lunsjen EØS er for Norge, uten at vi viser at vi også står opp om europeisk samhold – når det teller som mest.