Fedme er utvilsomt menneskeskapt. Men svake sjeler er bare en flik av årsaken

To trender forsterker hverandre

Det er spesielt to tunge trender i samfunnet som begge fremmer fedme; en gradvis økende tilgang til energirik mat og en tilsvarende tilrettelegging for mindre fysisk aktivitet.

For noen tiår siden kjøpte man mat, ofte råvarer, i kolonialbutikken, hos bakeren og slakteren, og åpningstidene var begrensede. Men is, snop og brus kunne også kjøpes i kiosker, og ellers kunne man selvsagt gå på restauranter og kafeer.

Nå har mange tilgang til fristelser rundt hvert hjørne og ofte nesten til alle døgnets tider.

Nå har mange tilgang til fristelser rundt hvert hjørne og ofte nesten til alle døgnets tider. 

 Har man lyst på noe, får man tak i det. Og de bollene, pølsene og sjokoladene man kjøper «i farten», er mye større enn dem tidligere generasjoner ble tilbudt. Ofte får man også tre boller til prisen av to. På kafeer der man tidligere kunne kjøpe et halvt rundstykke til kaffen, tilbys man i dag en stor baguette eller en kanelbolle nesten på størrelse med en halv julekake.

Kjøper oss fri fra fysisk aktivitet

Parallelt skjer det en utvikling der vi kjøper oss fri fra fysisk aktivitet som tidligere bidro til å forbruke mye av energien vi puttet i munnen. Det er lagt til rette for at vi kan leve et helt liv uten særlige fysiske anstrengelser.

Det er lagt til rette for at vi kan leve et helt liv uten særlige fysiske anstrengelser. 

Noen kan kjøre bil helt til døren i matbutikken og handle uten å løfte matkurven, mens andre kan få maten ferdig laget og varm på døren. Og mens vi ligger i sofaen og streamer Netflix- og HBO-serier, kan vi la roboter klippe plenen eller støvsuge huset. Til og med barns lek kan skje stillesittende foran en skjerm. Og må vi forflytte oss uten bil, tog, trikk eller buss, kan sparkesykler og elsykler bidra til at vi slipper å bruke særlig mye muskelkraft.

Summen av disse trendene gjør det vanskelig å få energiforbruket til å harmonere med energiinntaket. En for stor andel utvikler helseskadelig fedme. Risikoen for ikke-smittsomme sykdommer som slag, hjerteinfarkt, diabetes og kreft øker. Men denne utviklingen skjer ikke likt i alle deler av samfunnet. Det er dokumenterte forskjeller mellom sosiale grupper, kjønn og geografiske områder.

Et virvar av råd forkludrer hovedbildet

Myndighetene gjør sitt for å gi oss råd om hva vi bør spise. Men politisering av kostholdsdebatten gjør det krevende å nå frem med hovedbudskapet. 

Dessuten preges sosiale medier og nettaviser av en rekke andre aktører – med eller uten faglig bakgrunn – som tjener på å markedsføre sin diett eller sine råd enten det dreier seg om lavkarbo, raw food, prosessert mat, faste eller annet.

De bidrar også til å forkludre det store overordnede bildet for mange. Dermed er det også lett å koble ut all informasjon og unnskylde seg med at «ekspertene er jo uenige om hva som er sunt». 

Den siste rapporten om utviklingen i norsk kosthold, som ble presentert like før jul, viser at forbruket av frukt og bær og fisk og sjømat går i feil retning. Kostens innhold av mettet fett er også langt fra målet. 

Ca. 70 prosent oppgir at de har tillit til myndighetenes råd, men de følger dem ikke. En medvirkende årsak kan kanskje være at det er vanskeligere å sette rådene ut i livet for en generasjon der stadig færre lager mat fra bunnen av? 

Folk oppgir i undersøkelser at smak og pris er viktigere enn at maten er sunn når de handler, og det siste året er pris blitt det aller viktigste. Og det er ikke slik at prisen på matvarer øker i takt med andelen mettet fett, sukker og salt. Det er ofte motsatt.

Noen bidrar til utviklingen og tjener på den

Vi velger selv hva vi vil ha på tallerkenen – men det er bare halve sannheten.

Vi velger selv hva vi vil ha på tallerkenen, men det er bare halve sannheten.

Ekspertutvalget mener kommersielle aktører spiller en viktig rolle ved å fremme energitett og næringsfattig mat. Det skjer via markedsføring, store porsjoner og til lavere priser enn mer sunn mat. Internasjonalt rettes det ifølge ekspertene stadig mer oppmerksomhet mot slik form for påvirkning. 

«Befolkningen blir utsatt for et kommersielt press som påvirker helserelatert adferd og helse i stor grad», skriver utvalget.

Det er en av årsakene til at ekspertene konkluderer med at dersom man skal gjøre noe med sammensetningen av norsk kosthold, må man regulere påvirkningen kommersielle aktører har på folks adferd. Det er begrunnelsen for noen av ekspertgruppens forslag.

Det er ingen quick fix på dette området, og det er som sagt lett å kritisere flere av forslagene. Man kan også påpeke at utvalget fikk dårlig tid og et litt for snevert mandat. Det fikk bl.a. klar beskjed om ikke å bruke moms som virkemiddel for å påvirke matprisene.

Uansett foreligger det nå mange konkrete forslag politikerne kan iverksette. Det er en viss risiko forbundet med flere av dem. Men det mest risikable politikerne nå kan gjøre, er å la alle innvendingene bli en unnskyldning for ikke å handle. Utviklingen blir bare tyngre og tyngre å snu.