Hagen røper «noe av det dummeste» han har gjort

Tilbake i tid var Carl I. Hagen en av dem som stadig klaget over manglende spalteplass og manglende gjengivelse av hva hans parti sto for. På 1990-tallet sendte han jevnlig telefax-er til Dagsrevyens redaksjon for å komme på TV. 

– De sosiale mediene har selvsagt også endret dette bildet totalt, sier Hagen som nå ofte fremmer egne synspunkter på Facebook. Han påpeker at dersom han – kanskje litt for raskt – legger ut en kommentar og  «er veldig skarp», kan det bli fanget opp av mediene, spesielt hvis han ikke har tenkt seg nok om. 

– Så hvis du mener noe som også i Frp er kontroversielt om klima, kan det bli oppfattet som interessant? 

– Helt korrekt, helt korrekt, sier mannen som har uttalt at han personlig ikke tror på «klimahysterikerne i FNs klimapanel», og nylig har skrevet på Facebook at vi hverken har noen «klima- eller naturkrise».

Den nye overklassen i Norge, politikere og byråkrater, trer stadig klarere frem. Denne overklasse ser også ned på befolkningen, som alle overklasser alltid har gjort. (...) Alt de steller med, går galt. Alt de ikke blander seg opp i, går bra.

Hagen kritiserer politikere
1987

Partibygger omgitt av konflikter

Hagen bygget opp Frp, som han ledet i 28 år, fra et lite, liberalistisk parti til et stort parti med bred appell. Budskapet om en streng innvandringspolitikk kombinert med en raus bruk av oljepenger, lavere bil – og bensinavgifter og en offensiv eldrepolitikk bidro til at partiet under hans ledelse tippet over 30 prosent på meningsmålingene tidlig på 2000-tallet. 

Men hans slet med forholdet til andre borgerlige partier. I hans lederperiode ble det ikke noe regjeringssamarbeid med Høyre.

– Det han løper rundt og sier, er blank løgn. Jeg orker ikke å høre ham. Jeg er møkk lei hele fyren, sa Høyre-leder Jan Petersen om Hagen i 2000. 

– Bør Fremskrittspartiet gå inn i regjering igjen til neste høst?

– Hvis de får en god nok og akseptabel politisk avtale, ja, sier Hagen som kom med følgende advarsel før partiet gikk regjering med Høyre i 2013: «Regjeringsdeltagelse kan bli begynnelsen på nedturen og undergangen».

Hagens arvtager Siv Jensen klarte å holde Frp i regjering i seks år før hun konkluderte med at Frps gjennomslag ble for få og at alle kompromissene ble for mange. Fra 2013 til 2021 sank Frps oppslutning fra 16,3 til 11,6 prosent.

Bondevik står og ser på at norske jenter blir voldtatt.

Han omtaler konsekvensene av Bondevik-regjeringens politikk
2002

Internt bråk i flere omganger

I Hagens tid som Frp-formann (han kalte seg ikke leder) var det også mye internt bråk. På partiets landsmøte på Bolkesjø hotell i 1994 – «Dolkesjø» som landsmøtet ble kalt, var det en opprivende strid mellom liberalister og Hagens fløy – en fløy mange omtalte som populister. 

– Pell dere vekk, var Hagens beskjed til liberalistene. Han gikk seirende ut, nestformann Ellen Wibe trakk seg umiddelbart, og fire av ti i Frps stortingsgruppe brøt med partiet. Ikke nok med det, FpU la ned seg selv.

Noen år senere, var det de mest innvandringskritiske som førte til ny utskaling fra partiet. Han ville ikke ha «mark i eplet og kreftsvulster» i partiet.

– Hvor mange har du ekskludert?

– Oi, det er ikke så veldig mange. Jeg vil tippe 5-6 stykker. Det er flere som har meldt seg ut i protest mot meg.

– Angrer du på din håndtering av noen i eget parti?

– Nei, sier Hagen, som fikk et rikspolitisk gjennombrudd etter en TV-utspørring der han svarte kort med ja og nei på flere spørsmål.

Stolt over egen mediestrategi i 1987

I to valg, 2005 og 2009, ble Frp landets nest største parti – og dermed større enn Høyre. Det var en historisk dag da Anders Lange ble hengt opp på store konferanserom i Stortinget – det som inntil da hadde vært Høyres grupperom.

Når Hagen får spørsmål om hva som har vært hans høydepunkt på Stortinget, er det likevel ikke dette han nevner.

– Nei. Jeg vil fremdeles hevde at det største var pressekonferansen om omstendighetene rundt jordbruksoppgjøret i 1987, sier han.

Alle ventet med spenning på om Hagen og Frp vil støtte Høyres forslag om mer penger til bøndene. I såfall ville Ap-regjeringen få flertallet mot seg, og Gro Harlem Brundtland ville bli felt. 

– Det blokkerte vi, sier Hagen og legger ut om hvordan han bevisst styrte alles oppmerksomhet mot Frp og svaret som skulle komme.

– Ingen visste hva vi ville gjøre før pressekonferansen, som startet samtidig med Dagsrevyen, sier han. Han legger til at Egil Sundar, Aftenpostens sjefredaktør og en ivrig pådriver for borgerlig samarbeid, forlot pressekonferansen i protest mot innholdet.

– Dagen etter, da jeg kunne lese om det i aviser og se kommentarene, det var nok høydepunktet, sier Hagen. 

Ga uttrykk for politikerforakt

– På den tiden ga du uttrykk for en slags politikerforakt, du var veldig imot at Stortinget skulle bygge garasje, og du var motstander av at politikere skulle sitte mer enn to perioder. Men politikken ble ditt levebrød?

– Ja. Min verste natt var valgnatten i 1985, sier han.

Da var han vekselvis ute og inne av Stortinget. Å miste plassen, ville bli katastrofalt. 

– Min kone, for da hadde vi giftet oss, og jeg levde av Stortinget. Carl I. Hagen var ikke et godt navn i nærligslivskreter. Vi hadde stått uten inntekt og hadde barn. Det var et mareritt. Det innrømmer jeg helt åpent. Det har jeg gjort senere også. Da var jeg helt avhengig.

– Du var vel så avhengig av politikken på et tidspunkt at partiet også betalte barnebidrag for deg. Er det noe du angrer på – det ble ganske mye støy omkring den saken?

– Det var noe av det dummeste jeg har gjort. Det var for å spare skatt. 

– Var det dummere enn alt du har kommet med av utsagn?

– Det er to forskjellige ting. Det ene er noen handlinger. Det andre er utsagn. Du har sikkert sjekket noen sitater og har noen utsagn du skal komme med?

– Det finnes mange av dem…

– Barnebidragene, det var nok det dummeste, sier han.

Mener ektefelle og sekretær Eli Hagen var avgjørende 

I alle årene frem til han gikk av i 2009, hadde Carl I. Hagen sin ektefelle, Eli, som personlig sekretær. Han legger ikke skjul på hvor viktig hun har vært, også for politikeren Hagen.

– Jeg tror jeg vil bruke ordet avgjørende. Hun holdt meg nede da jeg begynte å ta av. Det var tidlig, sier han og forteller hvordan hun satte over telefoner fra «fru Olsen på Grunerløkka» selv om han sa han ikke hadde tid.

– Du har tid, sa hun veldig sterkt. Nå må du ikke bli så høy på pæra at du ikke snakker med vanlige folk! Og hun støttet meg alltid utad, selv etter å ha hudflettet meg da vi var alene på kontoret. Det skjedde også, sier han og legger til at ektefellen også var veldig viktig for Hagens kjendisstatus.

– På et tidspunkt var vi Norges mest kjente samboerpar, sier han og legger ut om hvordan kjendisstatusen gjorde at mange møtte opp da han og Eli reiste rundt på valgkamp på 1980- og 90-tallet.

Min dagdrøm har vært å bli stortingspresident.

Hagen føler seg sviktet av Høyre, KrF og Venstre.
2001

Initiativtager til kontrollkomiteen

Ingen andre har like lang erfaring med Stortingets kontrollarbeid som Hagen. Han satt i Kontrollkomiteen fra den oppsto, i 1993, og til 2009 og igjen fra 2021 til i dag.

– Har du vært læremester for noen, tror du? 

– Ja, det håper jeg. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er jo en oppfinnelse som Bjarne Mørk Eidem og jeg hadde, sier han og refererer til et utvalg de var med i, og som gikk gjennom Stortingets forretningsorden. Både Stortingets spontane spørretime og kontrollkomiteen kom som forslag fra dette.

– Om jeg ikke har vært en læremester, har jeg iallfall vært en av dem som har laget systemet.

– Hva har du endret syn på fra 1974 og frem til i dag. Kan du si «der tok jeg feil» om noe?

– Jeg vet om en sak, men den sparer jeg til høsten, sier han.

Han røper dermed at det er abortsaken, som trolig vil bli behandlet i høst. Han var med på å utsette innføring av selvbestemt abort i 1974.  

Uenig med Frps ruspolitikk

– Det kan være mange andre saker også.

– Du vil jo sende rusmisbrukere til Jan Mayen eller andre avsidesliggende steder….?

– Det har jeg aldri sagt, sier han.

NRK har imidlertid et klipp der han på 70-tallet forsvarte denne programposten i Frps program.

– Mitt poeng var i så fall å redde rusmisbrukere, å avskjære dem fra enhver mulighet til å få rus, sier han og forklarer at det var begrunnelsen for forslaget.

– Men jeg ble fremstilt som om jeg ville sende dem dit for å bli kvitt dem, sier han og påpeker at han og Frps tidligere helsepolitiker John Alvheim var blant de første som snakket om metadon.

– Og du vet hva jeg gjorde sammen med Thorvald Stoltenberg i Stoltenberg-utvalget: Hvor nettopp jeg prøvde å si at rusbehandling tilhører helsevesenet og ikke fengsler?

– Men Frp støtter ingen rusreform?

– Jeg har tapt fullstendig internt i Frp. Jeg er veldig liberal i den forstand at jeg støttet en del forslag som ikke er gjennomført, sammen med Stoltenberg. Jeg er stort sett enig med Venstre, sier han om ruspolitikken.

– I EU-saken har du i motsetning til Venstre gått fra ja til nei?

– Det er riktig, ja. Det er fordi de aldri gjennomførte det de snakket om, subsidiaritetsprinsippet: At EU bare skulle gjøre det som det var tvingende nødvendig at alle gjorde. Unionen skulle holde seg unna det hvert land helt greit kunne organisere for seg selv. Det har de gått helt bort fra. Nå blander de seg bort i absolutt alt og skal gradvis skal bygge Europas forente stater. Det er jeg imot. Jeg er for nasjonalstaten, sier han.

Ville dele ut Statoilaksjer og selge Statoils del av Statfjord-feltet

Opp gjennom årene er Hagen blitt kritisert for Frps oljepolitikk. Noe angrer han på, men langtfra alt.

Høsten 1992 foreslo han at staten burde dele ut alle aksjene i Statoil (nå Equinor) til Norges innbyggere – eventuelt med unntak av en «gylden» aksje som sikret veto for eventuelle viktige selskapsbeslutninger. Han argumenterte blant annet med at det ville bedre noens økonomi og at alle ville få en innføring i aksjemarkedet. Ifølge utspillet ville det ikke gå ut over statens skatteinntekter, men han innrømmet at aksjeutbyttet til staten ville forsvinne. I fjor var det ca. 78 milliarder kroner. 

Staten kan gi sine aksjer i Statoil til den norske befolkning, sørge for børsnotering og fri omsetning, eventuelt med en «gylden» aksje på statens hånd med veto i vedtektsendringsspørsmål.

Hagen ville gi folket 50 oljemilliarder.
1992

– Angrer du på forslaget om å gi bort Statoil i form av aksjer til folket?

– Nei, jeg angrer ikke, men synes det er trist at det norske folk, som er de egentlige eierne av Statoil, ikke fikk det direkte eierskap selv, sier han og mener begrunnelsen han kom med den gang var meget god.

Men han angrer på et forslag om å selge rettigheter som Statoil hadde blant annet i Statfjord-feltet til andre. Han mener Frp da burde ha krevet at utenlandske selskaper måtte ha baser i Norge og inngå partnerskap med norske selskaper, overføre kunnskaper til disse, samt kjøpe norske varer og tjenester.

– Det har jeg bedt om unnskyldning for i mange år til Arve Johnsen og Finn Lied, sier han om to tidligere politikere med stor betydning for Statoil. 

Selv om denne oljepolitikken ville gitt mindre inntekter til staten, ivret Hagen i mange år for å bruke mye mer oljepenger enn andre, spesielt rundt 2000 og årene som kom deretter. Han var imot handlingsregelen. Denne linjen forsvarer han fortsatt til fulle. 

– Det var meget fornuftlig det vi gjorde, sier han og mener oljefondet bare ville vært litt mindre.

– Men vi hadde jo hatt bedre helsevesen, vi hadde hatt bedre veier, og vi hadde hatt bedre andre ting. 

– Så det burde skjedd?

– Det burde skjedd, sier han og påpeker at oljefondet nå er oppe i 18.000 milliarder kroner. Han anslår at det ville vært 17.000 milliarder kroner med Frps pengebruk – og så hadde mer blitt brukt til å «bygge landet».

For to år siden meddelte jeg Siv Jensen at jeg ønsket å sitte i Nobelkomiteen. Jeg oppfattet at det ville gå greit.

Han føler seg ydmyket av Jensen
2011

– Men staten ville også hatt mindre penger hvis du hadde fått gjennomslag for forslaget om å avskaffe statsskatten for eksempel.

– Det har vi aldri foreslått.

– Jo, på inntekt, i 1984. Da sa du ligningsvesenets arbeidsbyrde vil bli dramatisk redusert.

– Det var jo riktig, sier Frp-politikeren. 

Nå har han ett år igjen på Stortinget. Han fikk ikke drømmen om å bli stortingspresident oppfylt. Og han ble heller ikke medlem av Nobelkomiteen. Men han har oppnådd svært mye annet. Han kommer ikke til å bruke tid på å skrive memoarer. Det har han allerede gjort.