Nihon Hidankyo får Nobels fredspris: – En nødvendig advarsel

Den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo får Nobels fredspris 2024. – Dette er en god pris for nedrustning og fred, sier Aps utenrikspolitiske talsperson Åsmund Aukrust. 

Toshiyuki Mimaki, leder av Nihon Hidankyo. Den japanske organisasjonen for overlevende etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki får Nobels fredspris 2024. 
Toshiyuki Mimaki, leder av Nihon Hidankyo. Den japanske organisasjonen for overlevende etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki får Nobels fredspris 2024. Foto: Kyodo News / AP / NTB
Eira Lie JorIngrid Skovdahl

Nihon Hidankyo får Nobels fredspris 2024, kunngjorde Nobelkomite-leder Jørgen Watne Frydnes fredag formiddag, sa Frydnes under fremleggingen. 

– De får prisen for sin innsats for å skape en verden fri for atomvåpen og for å demonstrere at atomvåpen aldri igjen må brukes. 

De er en japansk organisasjon som jobber mot bruken av atomvåpen i verden. Det er en organisasjon av og for overlevende etter atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki. 

– Neste år er det 80 år siden to atombomber drepte tusenvis av mennesker i Hiroshima og Nagasaki, sa Frydnes. 

Organisasjonens leder, Toshiyuki Mimaki, sier til Reuters at han ikke kunne sett for seg at de kunne vinne fredsprisen. 

– Det er en klar beskjed til verden om at avskaffelse av atomvåpen kan oppnås, sier han til Reuters.

Selve utdelingen av prisen skjer i Oslo 9. desember. 

Her er hele komiteens begrunnelse

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2024 skal tildeles den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo. Denne folkelige bevegelsen av overlevende fra atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki, også kalt Hibakusha, får prisen for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen.

Som et svar på atomangrepene i august 1945 har en global bevegelse mot atomvåpen arbeidet iherdig for å øke bevisstheten om de katastrofale humanitære konsekvensene av å bruke kjernefysiske våpen. Gradvis har det utviklet seg en internasjonal norm som stigmatiserer bruk av atomvåpen som moralsk uakseptabelt. Denne normen omtales gjerne som «the nuclear taboo».
Vitnesbyrdet til Hibakusha, de overlevende fra Hiroshima og Nagasaki, er i denne sammenheng unikt.

Tidsvitnene har gjennom sine historier, sitt opplysningsarbeid basert på egne erfaringer og sine inntrengende advarsler mot spredning og bruk av kjernefysiske våpen bidratt til å skape og befeste en utbredt motstand mot atomvåpen over hele kloden. Hibakusha hjelper oss å beskrive det ubeskrivelige, tenke det utenkelige og ta inn over oss den ufattelige smerten og lidelsen forårsaket av atomvåpen.
Den Norske Nobelkomite vil likevel peke på ett lyspunkt: Ingen kjernefysiske våpen er blitt brukt i krig på snart 80 år. Den utrettelige innsatsen til Nihon Hidankyo og andre Hibakusha-representanter har bidratt sterkt til å bygge «the nuclear taboo». Det er derfor urovekkende at tabuet mot bruk av kjernevåpen i dag er under press.

Atommaktene moderniserer og ruster opp sine arsenaler, nye land synes å forberede anskaffelse av atomvåpen, og det trues med å bruke kjernefysiske våpen som del av pågående krigføring. I dette øyeblikket i menneskehetens historie er det verdt å minne oss selv om hva atomvåpen faktisk er: det mest destruktive våpen verden har sett. En atomkrig vil kunne ødelegge vår sivilisasjon.
Neste år er det 80 år siden to amerikanske atombomber drepte om lag 120 000 innbyggere i Hiroshima og Nagasaki. Et tilsvarende antall døde av brann- og stråleskader i månedene og årene som fulgte. Dagens kjernefysiske våpen har langt større ødeleggelseskraft. De kan drepe millioner og vil ha katastrofale konsekvenser for klimaet.

Skjebnen til de som overlevde infernoet i Hiroshima og Nagasaki, ble lenge fortiet og neglisjert. I 1956 dannet lokale Hibakusha-foreninger sammen med ofre for kjernefysiske prøvesprengninger i Stillehavet sin egen organisasjon: The Japan Confederation of A- and H-Bomb Sufferers Organizations. Navnet ble på japansk forkortet til Nihon Hidankyo. Den ble den største og mest innflytelsesrike Hibakusha-organisasjonen i Japan.

Kjernen i Alfred Nobels visjon var troen på at engasjerte enkeltindivider kan utgjøre en forskjell. Med fredsprisen til Nihon Hidankyo vil Nobelkomiteen hedre alle de overlevende som, tross egne fysiske plager og smertefulle minner, har valgt å bruke sine dyrekjøpte erfaringer til å skape håp og engasjement for fred.

Nihon Hidankyo har gitt tusenvis av vitnesbyrd, vedtatt resolusjoner og appeller, sendt årlige delegasjoner til FN og ulike fredskonferanser for å minne verden om nødvendigheten av kjernefysisk nedrustning.

En dag vil Hibakusha ikke lenger være med oss for å vitne. Med en sterk minnekultur og et fortsatt engasjement bærer nå nye generasjoner i Japan tidsvitnenes erfaringer og budskap videre. De inspirerer og sprer kunnskap til mennesker over hele kloden. Slik bidrar de til å opprettholde «the nuclear taboo», som er en forutsetning for å sikre menneskeheten en fredelig fremtid.

Beslutningen om å gi Nobels fredspris 2024 til Nihon Hidankyo har solid forankring i Alfred Nobels testamente. Årets pris føyer seg inn i en stolt rekke av priser som komiteen tidligere har gitt til forkjempere for kjernefysisk nedrustning og våpenkontroll.
Prisen oppfyller Nobels ønske om å løfte frem innsats til menneskehetens beste.

Støre: En nødvendig advarsel

Statsminister Jonas Gahr Støre gratulerer organsiasjonen på vegne av det norske regjeringen. 

– I sin begrunnelse legger Nobelkomiteen vekt på at organisasjonen får prisen for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding. 

Han kaller prisen «en nødvendig advarsel» til alle som kommer med direkte trusler om bruk av atomvåpen. 

– Dette er et våpen som ingen vil se brukt. De overlevende fra Hiroshima og Nagasaki vet dette bedre enn noen, og derfor er deres vitnesbyrd så viktig. Dette er en viktig pris, som også viser hvor betydningsfullt arbeidet til en slik folkelig bevegelse kan være. Prisen er en påminnelse om hvorfor vi må fortsatt jobbe for både nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen. Og det er en nødvendig advarsel mot de som kommer med direkte trusler om bruk av atomvåpen, sier Støre.

Det er anslått at 140.000 mennesker døde i angrepet på Hiroshima og 74.000 døde i Nagasaki da USA slapp atombomber over byene i 1945. 

Se kunngjøringen her: 

Ap: – Svært viktig

Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson Åsmund Aukrust mener fredsprisen til Nihon Hidankyo er en viktig anerkjennelse av kampen mot atomvåpen. 

– I en tid hvor det trues med bruk av atomvåpen, blant annet i krigen i Ukraina er dette en svært viktig utdeling, sier han i en pressemelding. 

Han peker på at faren for bruk at atomvåpen i verden i dag er «på sitt høyeste siden slutten på den kalde krigen». 

– Atomvåpen utgjør en trussel for menneskeheten, og må aldri brukes. Dette er en god pris for nedrustning og fred. Prisen hedrer også ofrene og overlevende for bruk av atomvåpen som nå bruker all sin tid for at dette aldri skal kunne skje igjen, sier han i meldingen.

Også KrF-leder Dag Inge Ulstein ønsker å gratulere organsiasjonen med pris.

– Denne prisen sender et tydelig signal om at verden ønsker en atomvåpenfri fremtid. Det er viktig i en tid hvor land som Iran og Russland truer med atomvåpen gjentatte ganger, sier han i en melding. 

Også han kaller prisen «en kraftig påminnelse» om de humanitære konsekvensene av atomvåpenbruk. 

– I den sikkerhetspolitiske tiden vi er inne i nå må vi gjøre alt vi kan for å styrke tabuet rundt atomvåpen! Nihon Hidankyōs fredspris er en kraftig påminnelse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen og et viktig bidrag til å opprettholde dette tabuet. Norge bør slutte seg til FNs atomvåpenforbud og bidra aktivt i arbeidet for en atomvåpenfri verden, sier han. 

Jørgen Watne Frydnes er leder av Nobelkomiteen. 
Jørgen Watne Frydnes er leder av Nobelkomiteen.  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hvem var nominert? 

Fristen for å nominere kandidater gikk ut allerede i februar og Altinget publiserte da en liste over noen av kandidatene norske politikere nominerte. 

Listen er ikke komplett, men gir et bilde av hvem som er spilt inn fra norske stortingspolitikere. 

Disse kan nominere kanddiater

Hvem som helst kan ikke fremme forslag om mottakere av Nobels fredspris.

Ifølge Nobelstiftelsens statutter regnes en nominasjon for gyldig dersom den er fremmet av en person som faller innen en av disse kategoriene:

  • Medlemmer av nasjonalforsamlinger og nasjonale regjeringer (statsråder) samt sittende statsoverhoder
  • Medlemmer av Den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag og av Den internasjonale domstol i Haag
  • Medlemmer av l'Institut de Droit International
  • Medlemmer av det internasjonale styret i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
  • Universitetsprofessorer, professorer emeriti og førsteamanuenser i historie, samfunnsvitenskap, rettslære, filosofi, teologi og religionsvitenskap, samt universitetsrektorer, universitetsdirektører og direktører for fredsforskningsinstitutter og institutter for internasjonal politikk
  • Personer som er tidligere mottakere av Nobels fredspris
  • Medlemmer av hovedstyret eller tilsvarende organ i organisasjoner som er tidligere mottakere av Nobels fredspris
  • Fungerende og tidligere medlemmer av Den Norske Nobelkomite (fungerende komitemedlemmer må fremme sine forslag senest på første komitemøte etter 1. februar)
  • Tidligere konsulenter for Den Norske Nobelkomite

Venstre har nominert følgende kandidater: 

Guri Melby har nominert menneskerettighetsadvokat og aktivist Chow Hang-tung

– I en svært urolig verden, er enkeltmennesker som står opp for frihet og mot autoritære krefter, viktigere enn noen gang. Derfor nominerer jeg også i år den modige menneskerettighetsadvokaten og aktivisten fra Hongkong, Chow Hang-tung, til fredsprisen for 2024, sa Venstre-leder Guri Melby til Altinget i februar. 

  • Sveinung Rotevatn har nominert International Court of Justice (ICJ)
  • Abid Raja har nominert Jens Stoltenberg
  • Alfred Bjørlo har nominert United World Colleges
  • Ingvild Wetrhus Thorsvik har nominert pressefotografen Motaz Azaisa

MDG: 

Lan Marie Berg har nominert FNs generalsekretær Antonio Guterres

Rasmus Hansson har nominert Colombias tidligere president Gustavo Petro Urrego

Une Bastholm har nominert David Attenborough

Lan Marie Berg har nominert FNs generalsekretær Antonio Guterres. Det har også tidligere SV-leder Audun Lysbakken. 
Lan Marie Berg har nominert FNs generalsekretær Antonio Guterres. Det har også tidligere SV-leder Audun Lysbakken.  Foto: NTB/REUTERS/Caitlin Ochs

Rødt: 

Marie Sneve Martinussen har nominert organisasjonene Al-Haq og B`tselem

– Fredsprisen bør gå til dem som arbeider mot Israels brutale krig mot Gaza og angrepene mot sivile på Vestbredden. Den palestinske organisasjonen Al-Haq og den israelske B´tselem har i en årrekke samarbeidet om å avdekke brudd på menneskerettighetene og folkeretten i Palestina. Jeg kan ikke se for meg mer verdige prisvinnere enn dem i år, sa Martinussen til Altinget i februar.

Øvrige Rødt-representanter har nominert følgende:

  • Bjørnar Moxnes: BDS-bevegelsen
  • Seher Aydar: de palestinske journalistene Bisan Owda, Moatz Azaiza, Hind Khoudary og Wael Al Dahdouh
  • Hege Bae Nyholt: organisasjonene «The Freedom Theatre» og «Breaking the Silence»
  • Sofie Marhaug: Julian Assange
  • Mímir Kristjánsson: organisasjonen Union of Palestinian Women’s Committees
  • Tobias Drevland Lund: organisasjonen Defense for Children – Palestine

SV: 

  • Kirsti Bergstø: Den Palestinske røde halvmåne og Den internasjonale røde kors-komiteen for sitt arbeid for å redde liv i Gaza.
  • Ingrid Fiskaa: Den internasjonale domstolen i Haag for sitt forsvar for universell folkerett.
  • Audun Lysbakken: FN og generalsekretær Antonio Guterres for arbeidet med Gaza, Ukraina, klimaforandringer og matkrisen.
  • Freddy André Øvstegård: Myanmars fagforeningsaktivist Khaing Zar Aung.
  • Marian Hussein: Al-Haq og B’Tselem for sitt arbeid med MR rundt konflikten Israel/Palestina.
  • Andreas Sjalg Unneland: International Criminal Court (ICC) for sitt arbeid med å etterforske og straffe krigsforbrytelser, blant annet i Israel, Palestina og Ukraina.
  • Grete Wold: Leger uten grenser for sitt arbeid med flyktninger og humanitær støtte til Gaza.
  • Lars Haltbrekken: UNHCR for sitt arbeid for flyktninger, blant annet i forbindelse med krigen på Gaza.

Resten av partiene: 

Da Altinget spurte i februar, hadde ikke alle partiene full oversikt over nominasjonene fra alle representantene. Dette er derfor ikke nødvendigvis utfyllende lister. 

Aps Åsmund Aukrust har nominert FN-organisasjonen for palestinske flyktninger, UNRWA. 

KrFs Dag Inge Ulstein har nominert Pave Frans.

Høyres Sveinung Stensland har nominert Reportere uten grenser.

Sp-politiker Kathrine Kleveland har nominert kvinneorganisasjonen Care

Christian Tybring-Gjedde, som da var Frp-politiker, opplyste om at han «opprettholdt nominasjonen av Jens Stoltenberg fra i fjor». 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024