Ja - la oss bygge på fakta: Ny barnehagelov må sette barna først

Stiftelsen CICTAR, internasjonale eksperter på skatteunndragelse, eiendomsspekulasjon og bruk av skatteparadis i europeisk helse- og omsorgssektor, har i samarbeid med For velferdsstaten gransket en del av salgene.

Læringsverkstedet og Trygge barnehager solgte i 2020 og 2021 henholdsvis 138 og 142 eiendommer til den svenske eiendomsgiganten SBB. Kort tid etter oppkjøpene falt SBB 80% i verdi og selskapet solgte eiendommene videre til en av verdens største eiendomsinvestorer, kanadiske Brookfield Corporation, kjent for sin utstrakte bruk av skatteparadis

Regninga for barnehageeiernes økende formuer tilfaller barnehagene, foreldrene og befolkningen gjennom høye husleier og reduserte skatteinntekter.

Cathrine Amundsen
Nestleder i For velferdsstaten (Fv)

Solgte for milliarder og flyttet til Sveits

Læringsverkstedets eiere skal ha solgt for 4,2 milliarder. Barnehageeierne fikk så god pris fordi de har inngått kostbare tilbakeleieavtaler med de nye utenlandske eierne og fordi den norske velferdsstaten har et godt rykte internasjonalt. «Sterk og forutsigbar, lav-risiko, inflasjonssikrede pengestrømmer støttet av AAA-offentlig finansiering», var omtalen avtalen fikk i pressemeldingen fra SBB og Brookfield.

Etter salget flyttet Læringsverkstedets eiere Hans Jacob og Randi Sundby til Sveits og innrømmet i Politisk Kvarter at «skatt er en del av dette.»

Regninga for barnehageeiernes økende formuer tilfaller altså barnehagene, foreldrene og befolkningen gjennom høye husleier og reduserte skatteinntekter.

De kommersielle har høyere utgifter til husleie

Hvordan Stortinget skal forholde seg til denne situasjonen og om de skal regulere barnehagesektoren for å unngå slik eiendomsspekulasjon i framtida, er en sentral del av de pågående forhandlingene. I regjeringens høringsnotat til ny barnehagelov står det at: «Når barnehager inngår husleieavtaler med svært høy husleie, går dette på bekostning av midler barnehagen kan bruke på det pedagogiske tilbudet.»

Utsagnet baseres seg på solid dokumentasjon. En rapport fra revisjonsselskapet BDO, viser hvordan kostnadsnivået økte betraktelig for barnehager som gikk fra å eie bygg til å leie dem tilbake etter salg i årene 2018/2019. En rapport som ser på barnehagetall for 2021 fra Telemarksforsking, som jevnlig utarbeider rapporter for utdanningsmyndighetene, viser til at de største kommersielle kjedene har lavere personalkostnader og høyere utgifter til bygg, inkludert husleie.

Det gjenstår for de kommersielle barnehagekjedene å dokumentere at vi, og alle andre som har pekt på konsekvensene av kjedenes eiendomssalg, tar feil.

Cathrine Amundsen
Nestleder i For velferdsstaten (Fv)

I Utdanningsdirektoratets notat «Private barnehager – ikke en og samme ting» (2023) er tre av hovedfunnene:

• Store konsern har flere barn per barnehagelærer enn øvrige private barnehager.
• Andelen barne- og ungdomsarbeidere er betydelig lavere i store konsern enn i øvrige private barnehager.
• Store konsern har lavere personalkostnader og høyere husleiekostnader enn øvrige private barnehager.

I snitt har private barnehager brukt rundt seks prosent av offentlige tilskudd og foreldrebetaling på husleie. For mange av sale-leaseback-barnehagene utgjør husleien 10 til 15 prosent.

Funnene gjenspeiler departementets faktagrunnlag

Basert på tall hver enkelt barnehage innrapporter årlig til Utdanningsdirektoratet, kombinert med oversikt over hvilke barnehager som er solgt med tilbakeleieavtaler, har For velferdsstaten laget en notatserie brutt ned på kommunenivå. Det vi finner er at husleienivået i kjedebarnehager med sale-leaseback-avtaler jevnt over er vesentlig høyere enn i private barnehager uten slike avtaler.

Våre funn gjenspeiler altså alle rapportene som danner faktagrunnlaget for Kunnskapsdepartementets høring av barnehageloven.

Karakteristikker av meningsmotstandere

Uenighet om hvem som skal sitte igjen med gevinsten fra den offentlige finansieringen av barnehagene, handler om hvem du står til tjeneste for. Læringsverkstedets innlegg inneholder ingen fakta, kun en etterlysning av dem. Kommunikasjonsdirektøren bruker isteden spalteplassen på karakteristikker av meningsmotstandere. For velferdsstaten har blitt beskyldt for mye, men det gjenstår for de kommersielle barnehagekjedene å dokumentere at vi, og alle andre som har pekt på konsekvensene av kjedenes eiendomssalg, tar feil.