Kan Ap vekke klimadebatten fra de døde?

Tegn til nye takter

En kan klø seg i hodet og lure på hvorfor det er blitt slik. Krigen i Ukraina, og i Gaza, et nytt sikkerhetspolitisk alvor og økende levekostnader er nye temaer som krever nye svar. Det er naturlig at de opptar nyhetsbildet og debattene.

Det mangler likevel ikke nyheter om klima og natur å hekte debattene på. Synes du det var litt ekstra varmt i Middelhavet i år? Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen satte ny rekord i august med 28,9 grader. Bare denne uka har det blitt meldt om rekordlite sjøis rundt Svalbard, samt advarsel fra FN og Verdens meteorologiorganisasjon om trippel klimakatastrofe i Stillehavsregionen med havstigning, hetebølger i vannet og havforsuring.

Denne oppramsingen er illevarslende, men låter likevel som en melodi vi har hørt før.

Geir Ramnefjell
Spaltist

Denne oppramsingen er illevarslende, men låter likevel som en melodi vi har hørt før. De er alvorlige, men er ikke nye i den forstand at de er uventede. Det som virkelig vil utløse debatt og engasjement nå, er ikke nyheter om klimaendringene, men hva politikerne må finne på for faktisk å gjøre noe med det.

Og her har politikerne vært lært seg å være forsiktige de siste årene, brent av debatter som bompengeopprøret. Derfor er det gledelig å se tegn til nye takter.

Spire til nye grep

En lekkasje i Aftenposten denne uka om Arbeiderpartiets nye partiprogram gir en smule håp.

Ap skal ifølge artikkelen skru til skattepolitikken når gjelder klima. Aftenposten siterer fra det som skal være fra et utkast til neste partiprogram:

«Sterkere bruk av klimaavgifter må balanseres med avgiftsreduksjoner eller andre virkemidler til fordel for vanlige folk. Opptrapping av klimaavgifter må i større grad bidra til økt omstilling og rettferdig fordeling.»

Dette kan høres tørt ut, men bærer i seg spiren til nye politiske grep – og heftig debatt.

Geir Ramnefjell
Spaltist

Dette kan høres tørt ut, men bærer i seg spiren til nye politiske grep – og heftig debatt. Økning i klimaavgifter og tilbakeføring gjennom avgiftsreduksjoner åpner for tiltak både overfor industri, næringsliv og for vanlige folk. Sagt med andre ord: Aktiv nærings- og skattepolitikk for omstilling, og avgiftspolitikk for å stimulere endringer i folks livsførsel og kjøpevaner. Alt sammen kontroversielt, men høyst nødvendig.

Det økonomiske handlingsrommet for å sette i gang med dette, viser seg dessuten å være ganske stort. En Menon-rapport som klimaorganisasjonen Zero trakk fram i en kronikk i Dagens Næringsliv nylig, peker på tallene. I statsbudsjettet for 2024 er statens inntekter fra klimapolitikken på 30,7 milliarder kroner, mens utgiftene for klimatiltak er på 16,1 milliarder kroner. 

Pengeforflytninger kan skape bevegelse

Hvis en følger logikken i Ap’s tilnærming, er det mulig å nesten doble pengebruken til klimatiltak. 

Slike pengeforflytninger i statsbudsjettet vil skape begeistring, men også hard politisk motstand og konkurranse.

Geir Ramnefjell
Spaltist

Slike pengeforflytninger i statsbudsjettet vil skape begeistring, men også hard politisk motstand og konkurranse. En kan nærmest høre politiske motstandere slipe knivene. På godt og vondt. Ap’s forslag har mye til felles med Høyre og Venstres forsøk på «grønt skatteskifte» under Erna Solbergs tid som statsminister. Høyre-lederen har i det siste snakket varmt om å videreutvikle dette skatteskiftet. Det er ikke utenkelig at vi får en dynamikk hvor partiene slåss om å utvikle de beste politiske løsningene innenfor endringer i klimaskatter og -avgifter. 

Blir det heftig nok, kommer det kanskje opp løsninger som vil ta oss nærmere de forjettede klimamålene.

Kanskje vi til og med får høre om klima i partilederdebatten i Arendal foran stortingsvalget neste år.