Mina Gerhardsen: Framtidas helsetjenester må være demensvennlige

Manglende oppfølging

Av de med diagnose opplever mange at oppfølgingen er for dårlig, eller fraværende. De blir overlatt til seg selv, helsetjenesten tar ikke kontakt, og oppfølgingen er tilfeldig og lite systematisk. Pårørende og personer med demens må selv nedlegge betydelig innsats for å få den hjelpen de trenger og har krav på. Dette er en stor belastning, ikke minst for pårørende. Resultatet er at det er de mest ressurssterke, eller de som har ressurssterke pårørende, som får de beste tjenestene. Dette er urettferdig og uverdig. En ny helse- og samhandlingsplan må bidra til at målet om likeverdige helsetjenester blir en realitet.

En ny helse- og samhandlingsplan må bidra til at målet om likeverdige helsetjenester blir en realitet.

Mina Gerhardsen
Generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Om man brekker et bein eller får diagnostisert høyt blodtrykk, er oppfølging en selvfølge. Om man får stilt en demensdiagnose, kan det være helt tilfeldig hva slags oppfølging man får, eller om man i det hele tatt får noen som helst oppfølging. Det er vårt inntrykk at individtilpasset oppfølging er unntaket snarere enn reglen. En dagplass i oppholdsrommet på sykehjemmet eller ukentlig besøk av en ufaglært fra hjemmetjenesten kan i mange tilfeller være det eneste tilbudet.

Dette står i skrikende kontrast til hvordan det skal være. Alle som får en alvorlig diagnose som demens, har behov for langvarige og sammensatte tjenester. Da har de også krav på en fast kontaktperson i kommunen, som kan veilede om tilbud og hjelp og som kan følge med når behovene utvikler seg. Dette er i dag alt for ofte overlatt til pårørende som sliter seg ut, både med å lete seg fram til tjenester og selv å gjøre for stor del av oppgavene.

Systematisk og tilrettelagt oppfølging etter diagnose er ikke bare viktig for den som har demens og menneskene rundt. Skal vi bo hjemme lenger, slik regjeringen vil, er det helt avgjørende at støtteapparatet er på plass.

Manglende kvalitet og kompetanse

Etter samhandlingsreformen har kommunen har fått større ansvar for sykere pasienter, noe som stiller høyere krav til kompetanse og kapasitet. Økte krav, kombinert med mange ikke-kvalifiserte ansatte i kommunen, øker risikoen for at pasientgrupper med stort hjelpebehov ikke får den oppfølgingen de trenger, og at belastningen på helsetjenesten øker som resultat.

Vi forventer at den kommende nasjonale helse- og samhandlingsplanen tar på alvor det økte presset på kommunehelsetjenesten og bidrar til at denne sektoren prioriteres.

Mina Gerhardsen
Generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Helsepersonellkommisjonen pekte på at behovet for personell framover vil bli størst i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi forventer at den kommende nasjonale helse- og samhandlingsplanen tar på alvor det økte presset på kommunehelsetjenesten og bidrar til at denne sektoren prioriteres.

Helsepersonellkommisjonen trakk også fram digitalisering og oppgavedeling som tiltak for å frigjøre omsorgskapasitet. Skal vi lykkes med dette, er det imidlertid behov for å styrke digital kompetanse blant ansatte i alle ledd av helse- og omsorgstjenesten. Vi må også bruke den begrensede ressursen helsepersonell bedre, gjennom bedre og smartere oppgaveløsning, der fagkompetanse settes inn der det trengs mest og andre type oppgaver gjøres av andre.

Ikke råd til å ikke prioritere demens

Demens er en vond sykdom å få, og den medfører store belastninger for pårørende. Men det er også svært dyrt for samfunnet. Ingen andre sykdommer medfører større utgifter enn demens. Helseutgiftene knyttet til demens var 31,9 milliarder kroner i 2019, over dobbelt så mye som fall, som er nummer to på listen. Demens koster mer enn alle krefttypene til sammen.  

Om femten år er det dobbelt så mange over 75 år som det var for et par år siden. Forekomsten av demens henger nøye sammen med alder, og beregninger viser at den vil øke år for år, og dobles til over 200 000 i løpet av 2040-tallet. 

Helse- og samhandlingsplanen må ta disse akutte og økende behovene på alvor. Alle med demens har krav på å få diagnose til rett tid. Alle har krav på oppfølging og bistand med å få nødvendig helsehjelp. Og alle som mottar kommunale helsetjenester framover har behov for at denne sektoren prioriteres. Det må tas krafttak for å finne fram til bedre oppgavedeling, tas i bruk ny teknologi, samhandlingen med spesialisthelsetjenestene må bedres og kompetansen må økes.