Professor: Livet på Svalbard skjer på permafrostens premisser

Planetens klimatiske hotspot 

Den oppvarmingen som nå foregår i Arktis gjenspeiles også i permafrosten. Svalbard er klodens klimatiske hotspot, med oppvarming i de nordøstligste delene opptil syv ganger høyere enn gjennomsnittet for resten av verden.

Alle hus og veier i Longyearbyen er også bygget på permafrost

Hanne Hvidtfeldt Christiansen
Professor ved UNIS

Og her oppe på Svalbard har vi den varmeste permafrosten så langt nord, typisk med permafrosttemperaturer helt opp mot -2,5 grader på 20 meters dyp. Så hvordan påvirker denne nye klimatiske situasjonen samfunnet her oppe, og hva gjør vi for å tilpasse oss de skiftende forholdene? 

Lengre og varmere høster hvor det aktive laget ikke fryser, og noen ganger også med regnstormer, er oppskriften på stor skredaktivitet i vannmettede aktivlag. 

Da vi om høsten i oktober og november 2016 hadde to regnbyger i Longyearbyen, hvor vi fikk 18 og 75 millimeter regn (som er en stor del av de 200 til 300 millimeterne som faller her årlig), ble det veldig tydelig at lokalsamfunnet trenger direkte tilgang til informasjon om hvor varmt og hvor fuktig det aktive laget er. Det hadde vi ikke i 2016. 

Myndighetene besluttet å evakuere store deler av Longyearbyens befolkning. Det er ikke lett når det ikke er veldig mange alternative steder å ta å innkvartere innbyggerne, og slett ingen mulighet for å flytte folk til nærmeste by. 

Derfor etablerer vi nå et permafrost- og værovervåkingssystem i Longyearbyen, som vil være et viktig verktøy for myndighetene i forbindelse med for eksempel regnstormer og andre ekstremværhendelser. 

Digitalt overvåkingssystem 

Systemet består av temperaturmåling av permafrost i borehull i fjellsidene over Longyearbyen, for å kunne følge med på hvor tykt det aktive laget er. Men også for å vite når den er aktiv, altså tint, og når den begynner å fryse om høsten. Vanninnholdet i det aktive laget måles også, og lufttemperatur og nedbør registreres i hele området. 

Alle disse viktige målingene samles i et digitalt overvåkingssystem, som gir myndigheter, forskere og studenter umiddelbar tilgang til å følge med på om det kan være fare i fjellskråningene.

Dette kan imidlertid være vanskelig å vite bare ved å se på observasjonene, så målingene må også brukes til å modellere om det bygger seg opp en risiko for glidning i aktivlaget, og til å finne lokale grenseverdier som indikerer når glidning kan forventes. 

På denne måten utvikles det kontinuerlig et system som over tid kan videreutvikles til et reelt varslingssystem. Vi bruker lokalt utviklet IoT-teknologi for å overføre data direkte fra borehullene rundt byen til overvåkingssystemet, slik at vi har direkte, sikker og rask dataoverføring. 

Og vi jobber for tiden også med å utvikle det digitale overvåkingssystemet sammen med ulike lokale brukere, slik at systemet blir så nyttig som mulig. 

Arbeidet viser tydelig at det er behov for lokalt tett samarbeid mellom forskning, teknologibedrifter og myndigheter for å etablere et nyttig og fremtidsrettet verktøy.

Sikre lokalsamfunn 

Det er imidlertid ikke bare i fjellsidene ovenfor Longyearbyen at det er utfordringer. Alle hus og veier i Longyearbyen er også bygget på permafrost. Derfor er det også i fremtiden viktig å kunne utvide vårt overvåkingssystem til også å kunne vise dagens permafrosttilstand i og under den kritiske infrastrukturen.

Forhåpentligvis vil det også være mulig for enda flere studenter å bidra til å bistå lokalsamfunn som Longyearbyen ved å analysere permafrostdata

Hanne Hvidtfeldt Christiansen
Professor ved UNIS

For å få mest mulig data til vårt overvåkingssystem, jobber vi også med å involvere Longyearbyens befolkning i innsamling av supplerende data fra deres hjem. 

Dette skal gjøres ved at interesserte innbyggere setter opp små værstasjoner hjemme, slik at vi kan få mer kunnskap om lokale variasjoner i nedbør som for eksempel faller under regnvær, men også om lokale variasjoner i lufttemperatur. Det er også ment å samle inn informasjon om hvordan permafrosten har det der vi bor i Longyearbyen. 

Heldigvis er det også svært positivt å se hvor mange av våre studenter ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) som veldig gjerne vil være en del av vår ambisjon om å forstå og overvåke permafrosten og klimaet i Longyearbyen på best mulig måte. 

De bidrar allerede til dette som en del av permafrost- og meteorologikursene de studerer ved UNIS. 

Men forhåpentligvis vil det også være mulig for enda flere studenter å bidra til å bistå lokalsamfunn som Longyearbyen ved å analysere permafrostdata eller på andre måter bidra til å bygge verktøyene som trengs for å fortsette å leve trygt, basert på kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker permafrosten vi bor og lever på i Arktis.

Dette innlegget ble først publisert i Altinget Danmark, der det er del av en debattstafett om hvordan klimautfordringene påvirker Arktis. Alle innleggene i stafetten kan leses på dansk her. Innlegget er oversatt av Elisabeth Bergskaug.