Seniorforsker: Det som skjer i Arktis blir ikke i Arktis

Havnivåstigning 

Havene reagerer svært langsomt på menneskeskapte klimaendringer. Det er derfor sikkert at havnivået vil fortsette å stige, ikke bare de neste årene, men også i hundrevis av år. 

Dette vil resultere i en uunngåelig havnivåstigning på opptil én meter sammenlignet med havnivået i 1900. 

Under såkalte «low-likelihood, high impact»-scenarier er det imidlertid ikke helt utelukket at havnivået kan stige opp til to meter innen år 2100 og fem til syv meter innen 2300. Ifølge studier kan det ha en direkte effekt på fem til ti prosent av verdens befolkning. 

Ikke bare vil gjennomsnittlig havnivå stige, men det vil også hyppigheten av ekstreme hendelser. Man kan forvente at en 100-års hendelse – det vil si en stormflo som du statistisk kan forvente en gang hvert 100. år – vil skje en gang i året i 2100. 

Endringer i sirkulasjonsmønstre 

En annen betydelig konsekvens av oppvarmingen i Arktis er endringene i den atmosfæriske sirkulasjonen. På grunn av den arktiske forsterkningen blir temperaturforskjellen mellom Arktis og sonene nærmere ekvator mindre. Det kan føre til en langsommere og mer bølgete jetstrøm.

Smelter hele Grønlands innlandsis, vil føre til en havnivåstigning på seks-syv meter

Martin Stendel
Seniorforsker, DMI

Disse sirkulasjonsendringene har betydelige konsekvenser for vær og klima over store regioner og kan resultere i mer «låste» værmønstre: ekstreme værfenomener som langvarige hetebølger og styrtregn kan forekomme oftere eller vare lenger. 

Dette understreker viktigheten av å forstå de komplekse sammenhengene mellom Arktis og resten av kloden i klimasystemet.

«Vippepunkter» 

Et sentralt begrep i klimavitenskapen er «vippepunkter». Et vippepunkt nås hvis en prosess har passert en terskel der den ikke lenger kan stoppes eller reverseres. På denne måten kan en liten endring gi en stor og irreversibel effekt. 

6. desember 2023 ble «The Global Tipping Point Report» publisert under klimakonferansen COP28 i Dubai. Denne rapporten omtaler blant annet polare vippepunkter – nemlig Grønlandsisen og Vest-Antarktis-innlandsisen.

Det er mange muligheter for hvordan slike vippepunkter kan overskrides. Spesielt for Grønland spiller det en rolle at selv om issmeltingen i dag er liten i forhold til ismengden i hele isdekket, kan tilbakekobling mellom smelting og henholdsvis albedoeffekten og høyde gi en selvforsterkende effekt, som eventuelt blir irreversibel. 

Det farlige er at vi ikke er i stand til å se at vi har overskredet et vippepunkt fordi iskappene reagerer veldig sakte, og det tar tusenvis av år før en betydelig del av isdekket har forsvunnet. Smelter hele Grønlands innlandsis, vil føre til en havnivåstigning på seks-syv meter.

Dette innlegget ble først publisert i Altinget Danmark, der det er del av en debattstafett om hvordan klimautfordringene påvirker Arktis. Alle innleggene i stafetten kan leses på dansk her. Innlegget er oversatt av Elisabeth Bergskaug.