Ragnhild Kaski: Alkohol er ingen vanlig vare

Tørr teori bør ikke tape mot tørr hvitvin

I Norges nasjonale alkoholstrategi (vedtatt under Solberg-regjeringen) og i den siste Folkehelsemeldingen har Norge imidlertid satt seg noen tydelige mål når det kommer til alkoholbruk i Norge:

• Fra 2010 til 2025 skal det skje en reduksjon på minst 10 prosent i det skadelige alkoholkonsumet.
• Innen 2030 skal reduksjonen være på 20 prosent.

Det er her totalkonsumteorien kommer inn i bildet. Kanskje en tørr teori taper mot et glass med tørr hvitvin på kinoen, men det bør den ikke.

For forskningen er tydelig: Skadelig konsum og det totale konsumet henger sammen, og reduksjon i det skadelige konsumet er kun mulig gjennom reduksjon i vårt totale konsum. 

Ønsker man å drive alkoholforebygging, må man jobbe for å redusere det totale forbruket.

Ragnhild Kaski
Generalsekretær, Av-og-til

En annerledes vare

Det er altså slik at hvis gjennomsnittsforbruket av alkohol i samfunnet øker, øker også antall personer som drikker svært mye alkohol. Dermed er forbruket til de med et «helt uproblematisk forhold til alkohol» relevant i den store sammenhengen. Ønsker man å drive alkoholforebygging, må man jobbe for å redusere det totale forbruket.

Her er det også relevant å se på forebyggingsparadokset, som er godt dokumentert. Tiltak som treffer hele befolkningen, og som forebygger bredt, har større effekt enn å forsøke å gjøre mye for de få som har en høy risiko.

Ofte ser jeg argumentet om at alkohol jo er en lovlig vare. Og når det først er lov, bør den ikke behandles annerledes enn andre varer. Dermed må man kunne reklamere og selge, uten særlige begrensninger. 

Skal vi nå målet om reduksjon i skadelig konsum av alkohol, kan vi ikke åpne enda flere arenaer i samfunnet for alkohol.

Ragnhild Kaski
Generalsekretær, Av-og-til

Men alkohol er en annerledes vare. Den koster oss opp mot 100 milliarder kroner i året, ifølge en beregning fra Oslo Economics. 90.000 barn vokser opp med en mamma eller pappa som drikker for mye, alkohol øker risikoen for over 200 sykdommer og mer enn 15 prosent av oss har en risikofylt alkoholbruk.

Frihet for hvem?

Vi har mange arenaer med alkohol i Norge. De fleste vil nok være enig i at det ikke er spesielt krevende å få seg en øl, om det er det man ønsker. Ifølge de som gjerne vil åpne flere arenaer, handler dette om frihet. Men frihet for hvem? Det å slippe at alle arenaer i samfunnet preges av alkohol, handler også om frihet.

For det bør gå en grense et sted. Det er et nasjonalt ansvar og et lokalt ansvar. Skal vi nå målet om reduksjon i skadelig konsum av alkohol, kan vi ikke åpne enda flere arenaer i samfunnet for alkohol.

Tilgjengelighet gir økt forbruk. Eksponering, som reklame, fungerer. Også for alkohol.

Så da er det kanskje ikke så tullete at vi har satt noen grenser for alkoholservering, og at vi har noen normer om når alkohol inngår og når det ikke gjør det.

Politikken fungerer

Vi ser mindre negative konsekvenser av alkohol i Norge enn i en rekke andre land. Det er fordi politikken fungerer. Med noen begrensninger, med vinmonopolordning og skjenke- og salgstider, med vern av arenaer hvor barn og unge ferdes – er vi med på å redusere de skadelige konsekvensene.

Jeg tenker det er verdt å verne om. Det handler om å bruke alkovett, og å tenke at av og til går det an å være uten alkohol.