Riksrevisjonen: Staten henger etter på KI-bruk – kommer med tre anbefalinger

Rapport: Kan effektivisere tilsvarende 155.000 årsverk 

Riksrevisjonen viser i sin rapport til fra analyseselskapet Menon, som viser at «den potensielle årlige verdiskapningen med kunstig intelligens i privat og offentlig sektor samlet sett er ca. 500–600 milliarder kroner». 

Rapporten peker på at det er særlig stort effektiviseringspotensial innen saksbehandling i offentlig sektor.

«Ved full utnyttelse av dagens teknologi for kunstig intelligens, kan offentlig sektor effektivisere arbeidsoppgaver som årlig vil tilsvare 155.000 årsverk», ifølge rapporten.

Samtidig får de enkelte departementene kritikk for å ikke ha en tydelig nok pådriverrolle. Ifølge den nasjonale strategien for kunstig intelligens skal Norge ha en infrastruktur for KI i verdensklasse.

– Med en slik ambisjon må det ansvarlige departementet være en sterk pådriver. Det mener vi de ikke har vært. Den samlede innsatsen har vært for svak, sier Schjøtt-Pedersen. 

En av undersøkelsene som er gjennomført i forbindelse med rapporten viser at Helseforetakene har klart flest KI-prosjekter. De bruker også flest avanserte modeller. På plassene etter følger Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet. 

Viktige forutsetninger er ikke på plass 

Samtidig som enkelte sektorer og departementer får skryt for å være foran de andre, viser undersøkelsen at det gjennomgående er utfordringer. Overordnet konkluderer Riksrevisjonen med flere ting: 

• Statlige virksomheter utnytter mulighetene med kunstig intelligens ulikt, og kunstig intelligens er fortsatt lite i bruk 
• De etiske prinsippene for ansvarlig bruk av kunstig intelligens ivaretas i ulik grad. Kontrollmekanismer som sikrer ansvarlig brukt av KI, må være på plass. 
• Samordningen av arbeidet med kunstig intelligens i offentlig sektor er mangelfull, og den samlede innsatsen er for svak gitt ambisjonen om at Norge skal ha en infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse. 
• Viktige forutsetninger for å ta i bruk kunstig intelligens i større skala er fortsatt ikke på plass.
  • Stort behov for å avklare juridiske spørsmål i bruken av kunstig intelligens.
  • Mangelfull infrastruktur og tilgang på data av god kvalitet.
  • Stort behov for kompetanse.
  • Viktig med språkressurser på norsk.

Tung: Deler Riksrevisjonens vurderinger 

«Jeg deler Riksrevisjonens vurdering av at offentlig sektor må bli bedre til å utnytte mulighetene som ligger i kunstig intelligens», skriver digitaliseringsminister Karianne Tung i sitt svar til rapporten. 

Hun trekker frem en rekke initiativer som er på gang, og peker blant annet på opprettelsen av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som et viktig ledd i å styrke KI-arbeidet i staten og offentlig sektor. 

Hun peker også på at det denne høsten kommer en ny digitaliseringsstrategi. 

«Denne strategien skal stake ut kursen for forsterket digitalisering av offentlig sektor og tilrettelegge for økt tempo i digitaliseringen av næringslivet og samfunnet for øvrig. Som en del av dette arbeidet vil vi se på hvordan vi skal utvikle, bruke og regulere kunstig intelligens i Norge, samt hvordan vi kan samordne innsatsen for å oppnå disse målene», skriver hun.