Sande overser et par basale fakta om EU

Nestleder i Europabevegelsen, Knut Andre Sande, prøver å overbevise leserne om at Norge ville hatt enorme gevinster av et EU-medlemskap, ikke minst når det gjelder norsk innflytelse på EUs beslutninger.

I hans oppramsing av innflytelsen, fra en dommer i EU-domstolen, en EU-kommisjonær og 12 representanter i EU-parlamentet, og kanskje «Stavanger som energihovedstad i EU», overser han et par helt basale fakta: 

Enhver «norsk» dommer, kommisær eller parlamentariker i EU-systemet ville vært forpliktet til å ivareta EUs syn – ikke Norges.

Heming Olaussen
SVs EU/EØS-utvalg

1. La meg trekke fram to aktuelle eksempler. Det første er EUs syn på Svalbard. De utfordrer Norges syn på norske rettigheter over øygruppa. Et annet eksempel er at norsk sokkel også skal høre inn under EØS. Det er et synspunkt Solberg-regjeringa sto opp imot, jmf. striden om EUs helikopterdirektiv. Her ser vi altså at EU og Norge har motstridende interesser. Enhver «norsk» dommer, kommisær eller parlamentariker i EU-systemet ville vært forpliktet til å ivareta EUs syn – ikke Norges – i slike konfliktspørsmål. Eksemplene kunne forfleres.
2. De «norske» representantene i EU-systemet ville ikke vært uavhengige av sin bakgrunn. Si at de 12 representantene (som utgjør ca 1,6 prosent av 720 representanter) ville vært fordelt etter nåværende Stortings sammensetning. Da ville vi fått fire fra Ap, tre fra Høyre, to fra Sp, og en representant fra henholdsvis Frp, SV og Rødt. De ville ikke representere «norske interesser» men sine partiinteresser. Mer presist: De ville gått inn i sine ulike storfraksjoner i EU-parlamentet og der argumentert for sitt (evt. «Norges») syn. Hvordan tror Sande at deres gjennomslag ville vært, opp mot gigantiske fraksjoner fra Tyskland, Frankrike, Spania, Italia? Skal vi gjette: Bitte liten?

En europeisk politiker fra et lite land i EU sa en gang: «I EU har du store hunder, og små hunder. De små hundenes jobb er å finne ut hvilken stor hund de skal følge etter». 

Sandes drømmerier om den norske innflytelsen i EU er nettopp det. Drømmerier.

Heming Olaussen
SVs EU/EØS-utvalg

Sandes drømmerier om den norske innflytelsen i EU er nettopp det. Drømmerier. I EU bestemmer først og fremst tyskerne, dernest deres allierte. Men det er helt sikkert et jobbmarked for flinke norske byråkrater i Helsedirektoratet og andre steder i det norske byråkratiet der man deler samme drømmen som Sande. Apropos: Aftenposten offentliggjorde for ei tid tilbake en undersøkelse som viste at norske byråkrater har større lojalitet til EUs beslutninger og lover enn til norske myndigheter, regjeringer og Stortinget. Det er egentlig skandaløst. Lojaliteten til det norske folk og folkeavstemmingsresultatet i 1994 er i hvert fall ikke tilstede.

Mens Europabevegelsen og ja-sida fortsetter sitt sorgarbeid over 1994 (og 1972), fortsetter den norske opinionen å ligge stabilt høyt på et nei til EU. Og både statsminister Støre og statsministerkandidat Solberg advarer unge brushoder mot å tro at de kan vinne en EU-omkamp mot det norske folk. Derfor avlyser de hele greia. Alt mens «Don Quijote» Sande og hans kumpaner fortsetter å drømme og slåss mot vindmøller. Lykke til.