Seniorforsker: Klimaendringer truer den arktiske kulturarven

Viktig ressurs for fremtiden 

Det finnes ingen offisiell oversikt over det totale antallet arkeologiske lokaliteter i Arktis. I 2018 samlet jeg sammen med kolleger fra Alaska, Canada, Grønland, Norge og Russland data fra nasjonale kulturminnedatabaser og fant ut at omtrent 180.000 steder er registrert. 

Bare en liten del av lokalitetene har blitt utgravd, og vi forventer faktisk at det er mange tusen uoppdagede lokaliteter i de mange delene av Arktis som ennå ikke er skikkelig undersøkt. 

De mange lokalitetene som ligger i vanskelig tilgjengelige områder, gjør at arkeologer og kulturminneforvaltere står overfor en svært vanskelig oppgave.

Arkeologer står overfor en meget vanskelig oppgave

Jørgen Hollesen
Seniorforsker ved Nationalmuseet i Danmark

Det har lenge vært et mål å la mest mulig arkeologi ligge urørt i bakken for senere generasjoner arkeologer, som med bedre metoder og større kunnskap kan få mer ut av materialet. Men det spiller kanskje ingen rolle om kulturminner i mellomtiden uovervåket får forsvinne. 

Erosjon langs den nordlige kysten av Alaska, Vest-Canada og deler av Sibir er allerede så ødeleggende at det haster med handling. Dessverre er det begrensede midler, og det store spørsmålet er også hvem som skal betale når det er naturen selv som ødelegger. Menneskeheten er ansvarlig for klimaendringene, men det betyr også at ingen kan eller vil ta ansvar. 

De siste ti årene har mine kolleger i Danmark og Grønland forsket på hvordan klimaendringer påvirker bevaringsforholdene til arkeologiske steder på Grønland. Vårt mål er først og fremst å utvikle metoder for å forutsi hvor klimarelaterte trusler er størst, slik at vi kan bruke begrensede ressurser mest effektivt. 

Slik kan vi bidra til at i hvert fall deler av den arktiske fortiden bringes trygt inn i fremtiden. 

Jeg er klar over at arkeologi og arktisk kulturarv ikke vil få mye oppmerksomhet i den samlede klimadebatten. Vi bør imidlertid ikke glemme at arkeologisk arv er en viktig ressurs, ikke bare for å forstå fortidens mennesker, men også for å svare på grunnleggende spørsmål, for eksempel hvordan klimaendringer påvirker menneskelige samfunn og hvordan menneskelige samfunn har/ikke har vært i stand til å tilpasse seg endringer. 

Samtidig er det viktig å forstå at arkeologiske kulturminner er en «ikke-fornybar ressurs» som vil gå tapt hvis vi ikke tar godt vare på den.

Dette innlegget ble først publisert i Altinget Danmark, der det er del av en debattstafett om hvordan klimautfordringene påvirker Arktis. Alle innleggene i stafetten kan leses på dansk her. Innlegget er oversatt av Elisabeth Bergskaug.