EU tar grep etter press mot forskere – kan bli aktuelt i Norge

Fremtidig lovgivning i EU

Når Parlamentet ber om lovgivning på feltet, er det begrunnet i to forhold. For det første konstaterer Parlamentet at forskningens frihet er under press. Dette gjelder selvfølgelig i autoritære regimer utenfor EU. Men det ser ut til å være tilfellet, om enn i mindre grad, også innen EU. Parlamentet bygger i denne forbindelse på en rapport laget av European Parliamentary Research Service Scientific Foresight Unit (STOA) i 2023.

Den andre begrunnelsen for forslaget er at EUs regler på feltet er mangelfulle og vanskelige å håndheve. Bonn-erklæringen om forskningens frihet vedtatt på ministerkonferansen for det europeiske forskningsområdet i 2020, har ikke håndhevingsmekanismer. EUs grunnrettighetspakt artikkel 13 (se nedenfor) er for lite konkret. Og det er utilfredsstillende å verne om forskningens frihet ved å bruke regler om fri bevegelse av tjenester/etableringsfrihet, slik som i dommen mot Ungarn (se nedenfor), når saken egentlig dreier seg om forskningsfrihet.

I sin anmodning skisserer Parlamentet hovedtrekkene i en fremtidig lovgivning i 24 punkter.

Parlamentet ser for seg følgende kapitler i loven:

1. Definering av hva som menes med forskningens frihet
2. Forskernes frihet
3. Rettigheter og plikter for forskningsinstitusjoner
4. Myndigheters forpliktelser
5. Andre bestemmelser

Hvordan Kommisjonen vil følge opp Parlamentets anmodning, er et åpent spørsmål. Resultatet kan bli et direktiv om spørsmålet eller en forordning. Hvorvidt et slikt regelverk vil være «EØS-relevant» slik at det blir innlemmet i EØS-avtalen, er ikke opplagt. Hvis reglene er gode, kan vi velge å innlemme dem i EØS-avtalen frivillig, selv om vi kanskje ikke vil være forpliktet til å gjøre det. 

En bestemmelse i Grunnloven ville være en tydelig markering av hvor viktig forskningen er for samfunnet.

Christian Hambro

Tydelig markering

Spørsmålet om å lovfeste forskningens frihet er en aktuell problemstilling også hos oss. 

Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon ønsker å grunnlovfeste forskningens frihet. De forskningsetiske komiteene har foreslått det samme tidligere. SV støtter ideen og vil kanskje fremme forslag om det nå. Grunnlovfesting av forskningens frihet må foreslås før Stortinget trer sammen i oktober, hvis en ny regel skal vedtas i neste stortingsperiode. Det er for øvrig ikke første gang et slikt forslag fremmes. Ved grunnlovsrevisjonen i 2014 fikk et forslag om å beskytte forskningens frihet ikke tilstrekkelig flertall. 

En bestemmelse i Grunnloven om forskningens frihet ville være en tydelig markering av hvor viktig forskningen er for samfunnet. Den ville gi de som forsvarer friheten et nytt retorisk verktøy, fordi mange mener at det å bryte Grunnloven i seg selv er i strid med grunnleggende samfunnshensyn. En ulempe ved å grunnlovfeste forskningens frihet, er at spørsmålet om hvor langt friheten rekker, blir gjort til et juridisk spørsmål. Det kunne begrense en utvikling av forskningens frihet gjennom dialog mellom de berørte, og kunne hemme en legitim demokratisk styring av forskningen. 

Det er lite utredet hva forskningens frihet egentlig skal bestå i. 

Christian Hambro

NOU om forskningens frihet

Alt i alt er jeg tilbøyelig til å mene at forskningens frihet bør få en plass i Grunnloven, men ikke ennå. Det er lite utredet hva forskningens frihet egentlig skal bestå i. Stortinget bør etter mitt syn ikke vedta en Grunnlovsbestemmelse som begrenser Stortingets myndighet, uten at Stortinget har oversikt over hva det innebærer. Det må her tilføyes at enkelte land har bestemmelser om forskningens frihet i sine konstitusjoner, uten at det er presisert hva det innebærer. Dette har også EU gjort i sin grunnrettighetspakt, der det i artikkel 13 heter:

«The arts and scientific research shall be free of constraint. Academic freedom shall be respected.»

Hva dette innebærer, er uklart. EU-domstolen har i en sak mot Ungarn fastsatt at artikkel 13 innebærer at et land ikke har adgang til å hindre utenlandske forskningsinstitusjoners virksomhet hvis hindringen er i strid med forskningens frihet. Men hva som egentlig ligger i forskningens frihet, ble ikke behandlet i dommen.

Forskningen nyter stor tillit i Norge, og dens frihet er ikke under alvorlig press. Det er derfor ikke bråhast med å grunnlovfeste forskningens frihet. Det beste ville være om Stortinget anmoder regjeringen om å nedsette et utvalg for å utrede forskningens frihet. Utvalgets mandat kunne omfatte en vurdering av om det er behov for en egen lov om forskningens frihet, herunder om friheten bør inn i Grunnloven på noen måte. Utvalget vil selvsagt kunne ta hensyn til hva EU gjør med sin lovgivning på feltet.