Spaltist:  
Paal Frisvold

Hva betyr en Trump-seier for oss?

Alt Trump sier om fortiden er løgn, men alt han sier om fremtiden er sant. Hva vil det bety for Norge? I Brussel jobbes det nå intenst med å forberede Trumps mulige retur i Det hvite hus, skriver spaltist Paal Frisvold. 

Mange peker på at Trumps comeback vil øke EU-landenes behov for å stå tettere sammen. Det kan sette norsk EU-tilknytning i spill, skriver Paal Frisvold.  
Mange peker på at Trumps comeback vil øke EU-landenes behov for å stå tettere sammen. Det kan sette norsk EU-tilknytning i spill, skriver Paal Frisvold.  Foto: NTB/AP Photo/Julia Demaree Nikhinson
Paal Frisvold

Mange peker på at Trumps comeback vil øke EU-landenes behov for å stå tettere sammen. Det kan sette norsk EU-tilknytning i spill. Som rollemodell for en voksende høyrepopulisme vil han kunne gjøre størst skade. 

Det ventes at Trump vil sette hardt mot hardt og true president Zelensky med å stoppe all våpenleveranse fra USA dersom Ukraina ikke godtar en fredsløsning som avgir okkuperte landområdene til Russland. For å sikre en varig våpenhvile kan Trump gå med på Putins krav om å blokkere Ukrainas vei til Nato-medlemskap. Det vil være uakseptabelt for det ukrainske folk og på ingen måte skape varig fred.

Nato-samarbeidet på spill

Skulle Europa ta til orde for å erstatte USAs støtte til Ukraina, vil Trump kunne svare med å sette Nato-samarbeidet i spill. 

For å sikre en varig våpenhvile kan Trump gå med på Putins krav om å blokkere Ukrainas vei til Nato-medlemskap. 

Paal Frisvold
Spaltist, og EU-rådgiver

Som han tidligere har uttalt: «De som ikke betaler fortjener å bli invadert av Russland.»

Og får republikanerne flertall i både Senatet og Representantenes hus, kan Trump true med å presse igjennom amerikanske tilbaketrekning av fra Nato. Lite sannsynlig kanskje, men ikke umulig.

Uansett hvordan Trump går frem for å  tvinge Europa inn i folden av hans «fredsløsning», vil EU måtte ta nye grep for å bygge opp egen forsvarsevne. Og dét raskt.

En mer EU-vennlig britisk Labour-regjering vil kunne knytte seg til det allerede etablerte europapolitiske råd, som Macron opprettet i 2022 hvor også statsminister Støre har deltatt jevnlig. Stoltenbergs linje om at EUs forsvarssamarbeid ikke må duplisere eller erstatte, men kun komplimentere NATOs, vil vike vei for nye ambisjoner. Neste steg er å bygge opp EUs felles militære kommandostruktur; det allerede eksisterende permanente sikkerhetssamarbeidet, Pesco (Permanent Security Cooperation).

I dag har Norge en assosieringsavtale med Pesco. Den fratar oss muligheten til å delta, snakke eller stemme i Pescos møter. I en situasjon med et Trump-vaklende Nato er denne  tilknytningen helt uakseptabelt for Norge. Antakeligvis også for Senterpartiet, slik Nobel-komiteens nestleder, Asle Toje, nylig uttalte i debatt på Litteraturhuset.  

I love the word «tariff»

Både Kina og EU har store handelsoverskudd med USA.

Norge ble behandlet som et ikke-medlemsland og tre norske stålprodusenter ble rammet.

Paal Frisvold
Spaltist og EU-rådgiver
Dette vil Trump til livs og har varslet 60 prosent tollsatser på varehandel med Kina og 10–20 prosent på handel med EU-landene. I tillegg vil han innfører proteksjonistisk ordninger som utestenger europeiske varer og tjenester. Det så vi allerede under Biden-administrasjonens mye omtalte IRA-pakke, som for eksempel innførte krav om USA-produserte bilbatterier for å motta føderale subsidier. Det lover dårlig for norsk batteriindustri som allerede sliter med brexit-tollen.

Trumps tiltak vil utløse flere problemstillinger for Norge. For det første vil Kina og EU svare med samme mynt. Et ping-pong-spill vil utfolde seg mellom stormaktene om å heve tollbarrierene, i ren «beggar thy neighbour»-stil slik Europa opplevde i mellomkrigstiden. Handelskrigen vil bety en gradvis gjenoppbygging av tekniske handelshindrene verden fjernet opp gjennom etterkrigstidens GATT- og WTO-forhandlinger. Verdenshandelen vil synke, inflasjonen øke – og legger en demper på økonomisk vekst.

Les også

Beskyttelsestiltak

For det andre vil handelskonflikter føre til innføring av beskyttelsestiltak når strømmen av varer, ikke minst råmaterialer som stål og aluminium, blir omdirigert. Når kinesisk stål møter barrierer på det amerikanske markedet, vil kineserne måtte kvitte seg med overskuddslagre og dumpe prisene på eksport til Europa og andre regioner, slik vi så i 2002 og 2018.

I 2002 innførte USA importstopp på stål på grunn av overproduksjon. Kinesiske og indiske stålprodusenter vendte seg til EU og ble møtt med beskyttelsestiltak. Norge ble behandlet som et ikke-medlemsland og tre norske stålprodusenter ble rammet. Den gangen skrev Ola Storeng i Aftenposten at «EØS-avtalen ikke var verdt papiret den stod skrevet på.»

I 2018, tok Kommisjonen en annen holdning og skånet Norge fordi vi hadde EØS, mens Sveits måtte lide fordi de ikke hadde avtale i havn. I den spente geopolitiske situasjonen er det fullt mulig at Europakommisjonen igjen vil se fordelaktig på Norge. Utfordringen blir når konfliktnivået krever raske tiltak på en rekke produkter. Da vil verken EU-landene eller norske forhandlere ha kapasitet til å forhandle frem ekstraordinære tilpasninger for Norge.

Klima og energi

Som under forrige presidentperiode vil Trump igjen trekke USA ut av FNs Paris-avtalen om kutt i klimagassutslipp – et alvorlig skudd for baugen for de internasjonale klimaforhandlingene. Men det vil neppe føre til stor utslippsøkninger da USA fortsetter å erstatte kull med sin ekspansive gassproduksjon, dog med den farlige fracking-teknologien. Delstater med demokratisk ledelse, som i California, vil fortsette sin grønne omstilling fordi de ser at det er økonomisk lønnsomt. Heller ikke den store subsidiepakken i IRA-loven vil Trump reversere fordi den kommer de republikansk-dominerte delstatene til gode. Kull vil heller ikke være konkurransedyktig overfor gass, sol og vind, slik vi har sett i oljestaten Texas, som i dag har den største veksten i produksjon av ny fornybar kraft.

Penger til sør

Verre er det med pengene. Trekkes USA ut av avtalen  om å overføre store pengesummer, foreløpig 100.000 milliarder dollar pr år fra 2020 til 2030 fra OECD-landene til Det globale sør, vil Kina og Europa måtte forsterke sine bidrag. Her vil det kunne komme ytterligere press på økte norske bidrag.

Farligst vil Trump være som rollemodell, forbilde og ja, banebryter for fremvoksende politiske strømninger i Europa. 

Paal Frisvold
Spaltist og EU-rådgiver

Farligst vil Trump være som rollemodell, forbilde og ja, banebryter for fremvoksende politiske strømninger i Europa. Høyrepopulistiske partier og deres ledere i Europa får en nær venn og alliert i Det hvite hus. En høyst ubehagelig allianse av illiberale klimaskeptikere som Ungarns Orban, Nederlands Wilders, Frankrikes Le Pen, Østerrikes Kickl, Belgias De Wever, Sveriges Åkesson og Norges Listhaug, kan gjøre fremtiden usikker og farlig.

For å si det mildt.

Omtalte personer

Donald J. Trump

Amerikansk politiker og forretningsmann
bachelor i økonomi (Wharton School 1968)

Paal Frisvold

EU-rådgiver og miljøpolitiker (MDG)
master i internasjonal politikk (John Hopkins University, SAIS)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon









Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024