%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Silje Hjemdal svarer 
Emilie Enger MehlKan statsråden redegjøre for når det vil bli tatt stilling til om RAD-direktivet er EØS-relevant?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden redegjøre for når det vil bli tatt stilling til om RAD-direktivet er EØS-relevant og evt. lagt frem for Stortinget for implementering i norsk rett?
EU har vedtatt et nytt direktiv som gjelder forbrukernes kollektive rettigheter og adgangen til gruppesøksmål (direktiv 2020/1828). Direktivet ble formelt vedtatt 25. november 2020, med frist for nasjonal gjennomføring 25. desember 2022. I EU-landene trådte direktivet i kraft sommeren 2023. Direktivet åpner for at administrative myndigheter gis kompetanse til å fatte vedtak mot næringsdrivende om for eksempel reparasjon, prisavslag, heving, erstatning eller andre beføyelser som skal komme en gruppe av berørte forbrukere til gode. Selv om Norge har et regelverk for gruppesøksmål i tvisteloven, har vi ikke åpnet for at administrative myndigheter som eksempelvis Forbrukertilsynet, kan treffe slike avgjørelser etter forutgående klage fra en part som representerer forbrukerne. Å gi administrative myndigheter kompetanse til å fatte vedtak om kompensasjon for forbrukere vil kunne medføre at saker kan behandles både raskere og med lavere kostnader for de involverte.
Derfor er det interessant å få vite mer om hvordan evt justisministeren og departementet har gjort vurderinger av dette.
Som stortingsrepresentanten fremhever i bakgrunnen for sitt spørsmål, forplikter direktivet om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser medlemsstatene til å innføre et system der næringsdrivende kan pålegges ulike beføyelser som for eksempel reparasjon, prisavslag, heving og erstatning overfor en gruppe berørte forbrukere. Jeg nevner i den forbindelse at direktivet overlater til nasjonale myndigheter å avgjøre om kompetansen til å ilegge slike beføyelser skal ligge hos domstolene eller administrative myndigheter. I Norge er forbrukeres kollektive interesser uavhengig av direktivet ivaretatt gjennom reglene om gruppesøksmål.
Det aktuelle direktivet inneholder utelukkende prosessuelle regler, og det kan derfor være delte meninger om det faller inn under virkeområdet til EØS-avtalen. EØS-relevansen til direktivet er for tiden til vurdering i departementet.
Jeg viser ellers til mitt svar på det tilsvarende spørsmålet til skriftlig besvarelse nr. 165 fra stortingsrepresentant Kathy Lie.
