Hydrogen-bløffen avslører olje- og gassindustriens varige makt over norske politikere

Det særnorske hydrogen-unntaket

På klimatoppmøtet i Dubai i desember 2023, jobbet Norge for en slutterklæring som støttet en overgang vekk fra fossil energi. Den ble vedtatt. Noen måneder før hadde regjeringens eget Klimautvalg 2050 anbefalt at Norge burde lage en omstillingsplan for petroleumsnæringen.

Da statsministeren ble spurt om hvordan FN-vedtaket og utvalgets anbefaling skulle følges opp, var svaret noe vi har hørt mange ganger før: Klimaomstillingen er nødvendig globalt, men i Norge, bare Norge, kan olje- og gassalderen fortsette litt lengre.

Begrunnelsene for dette har endret seg over tid. Før var norsk olje nødvendig for å bekjempe fattigdom i utviklingsland (selv om mesteparten av eksporten går til våre naboer i Europa); nylig er EUs energisikkerhet fremhevet (til tross for at analyser forutser et gassoverskudd i Europa før 2035).

Denne gangen tok statsministeren opp en ny grunn, som flere politikere, særlig i både Ap og Høyre, har gjentatt (og som Støre selv gjentok i Dagbladet tidligere i år) - at vår gass, og kun vår gass, kan brukes, kombinert med karbonfangst og -lagring, til å fremstille såkalt blått hydrogen. Dette er noe europeisk industri trenger som innsatsfaktor, tilsynelatende i lang tid fremover, hevdet Støre.

Klimaomstillingen er nødvendig globalt, men i Norge, bare Norge, kan olje- og gassalderen fortsette litt lengre

Både energiminister Terje Aasland (Ap) og Nikolai Astrup (H) var enig i premissene - og at dette krever mer leting etter mer gass - på Stortingets spørretime så nylig som i mai 2024. 

Hvordan kan det da ha seg at Equinor og Shell/Aker nå skrinlegger sine satsinger på blått hydrogen i Norge, samtidig som Gassco avslutter arbeidet med et hydrogenrør til Tyskland? 

Hydrogenbobla sprekker

Det lange svaret, er at det aldri var noe grunnlag for politikernes påstander, på grunn av tre hovedgrunner. Grunnene utdypes i en ny rapport Oil Change International gir ut denne uka.

For det første er grønt hydrogen (fremstilt av fornybar energi og produsert nærmere der det brukes) tydelig prioritert i Europa. Dette er fordi blått hydrogen er klimafiendtlig, særlig siden karbonfangstteknologien som brukes i produksjonen av blått hydrogen aldri har klart å fange i nærheten av utslippene som må kuttes for at blått hydrogen kan regnes som lavutslippshydrogen.

Dette til tross for enorme statlige subsidier. 

Det lange svaret, er at det aldri var noe grunnlag for politikernes påstander

I hydrogenavtalen mellom Norge og Tyskland var blått hydrogen kun ønsket som en overgang til grønt hydrogen. På grunn av direkte statsstøtte til grønt hydrogen og raskt økende karbonpriser under EUs kvotehandelssystem, vil et eventuelt tidsvindu der blått hydrogen brukes i en overgang til grønt være så kort at de fleste prosjekter for blått hydrogen ikke kan realiseres.

Som Shell selv sier: «Markedet for blått hydrogen er ikke der… Grønt hydrogen er tydelig favorisert».

For det andre har påstander om hydrogenetterspørsel i Europa vært overdrevne. Flere aktører, inkludert lederen i Det internasjonale energibyrået (IEA), har rettet kritikk mot nettopp dette.

Mer realistiske scenarier fra uavhengige eksperter som BloombergNEF viser at EU-land ikke trenger like mye hydrogen som tidligere antatt. Direkte elektrifisering med fornybar energi er å foretrekke i de fleste bruksområdene der fossil energi må erstattes. Dette er fordi hydrogen er dyrt og risikabelt å transportere over lange avstander. 

For det tredje: Det er mer gass i eksisterende felt enn det som trengs for å møte selv de mest optimistiske scenarioene for fremtidig blått hydrogen i 2040. Disse scenariene inkluderte prosjekter som nå er skrinlagt.

Olje- og gassmakten rår

Noen av Norges mest innflytelserike beslutningstakere for lengst har bestemt seg for at svaret på alle spørsmål om fremtidige energiutfordringer, selv med stadig mer katastrofale klimaendringer, er norsk gass

Hvordan har flere profilerte rikspolitikere kommet unna med fantasifulle påstander om blått hydrogen så lenge? Fordi noen av Norges mest innflytelserike beslutningstakere for lengst har bestemt seg for at svaret på alle spørsmål om fremtidige energiutfordringer, selv med stadig mer katastrofale klimaendringer, er norsk gass.

Blått hydrogen var bare den nyeste utgaven av dette gammelsdagse argumentet. 

Selv etter at Equinor og Shell/Aker avlyste sine prosjekter, påsto Mathilde Tybring-Gjedde (H) på Klimastiftelsens frokostmøte fredag 27. september at blått hydrogen fra Norge blir «helt avgjørende for Europas industri». Det er få andre politikkområder med større avstand mellom talepunktene politikere instinktivt tyr til og virkeligheten. 

Er det slik vi skal føre energipolitikken under klimakrisen - eller kan de ansvarlige styringspartiene endelig engasjere seg i en debatt om olje- og gassindustriens fremtid som baserer seg på kunnskap?

Er de klare til å gi fakta - ikke petroleumsnæringen - makta?