Ingen stopp i sikte: Frp vil forlenge olje- og gassalderen i sitt nye program

«Bandittstater»

Ett av hovedargumentene for partiene som vil fortsette uforbeholdent med olje- og gassatsingen er at Europa trenger det. Slik er det også fra Frp. 

– Det å unngå å bli energiavhengig av «bandittstater», det mener vi er kritisk, sier Nilsen, og viser til Ukraina-krigen som et eksempel. 

Norsk gass er å foretrekke for Europa, sier han. 

– Det er demokratisk produsert energi. Det produseres på en sikker og miljøvennlig måte. Og vi er innovative og kan bidra med løsninger, slik som karbonfangst- og lagring.

Han mener også det er en stor klimafaktor i å fortsette produksjonen, og viser til Baltic Pipe-rørledningen som et eksempel. 

– Gassen som går i den til Polen og fortrenger kull estimeres å kutte cirka 70 millioner tonn CO2 i året. Norge slipper til gjengjeld ut rundt 45 millioner tonn. Det er et veldig viktig klimatiltak. 

Nesten et helt oljefond

Frps energisjef snakker også om verdiene som ligger under bakken. Da Sokkeldirektoratet tidligere i år la frem sin ressursrapport presenterte de tre mulighetsbilder for den totale produksjonen av olje og gass fram til 2050. Direktoratet sier at forskjellen mellom høy og lav produksjon av olje og gass i de forskjellige mulighetsbildene kan utgjøre nesten et helt oljefond.

– Mellom det høye og det lave mulighetsbildet viser Sokkeldirektoratets beregninger en forskjell i netto kontantstrøm på om lag 15 tusen milliarder kroner, sa Kjersti Dahle, direktør for teknologi, analyser og sameksistens i Sokkeldirektoratet, til Altinget den gangen. 

Frp sitt forslag vil følge det høye mulighetsbildet, gjør Marius Arion Nilsen klart. 

– De verdiene som ligger der vil vi ha tak i. Rett og slett.

Stolt nestleder

Det er Frp-nestleder Hans Andreas Limi som har ledet programarbeidet. Han sier til Altinget at han er «stolt av å legge fram en offensiv plan for petroleumssektoren».

– Næringen er Norges største og viktigste, og er også avgjørende for lys og varme i europeiske hjem, aktivitet i europeisk industri samt energisikkerheten. Programforslaget vårt ivaretar dette, og legger til rette for stor aktivitet på norsk sokkel framover.

Blant punktene som er skrevet ned er at Frp, likt som Høyre, vil konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for aktivitet. I tillegg vil partiet prioritere områder i Barentshavet, som grenser mot Russland. 

– For Frp er det avgjørende at vi har fleksibilitet til å kunne åpne felt oppe i Barentshavet som er grenseoverskridende. Både for ressursutnyttelsen og for å hevde våre interesser, sier Hans Andreas Limi. 

– Hvis motparten åpner produksjon på sin side av grensen, risikerer vi at feltet tappes også på norsk side, det vil være uheldig, fortsetter nestlederen, og legger til at «tilsvarende fleksibilitet for ressursutnyttelse» også må omfatte olje- og gassressurser som ligger nord for dagens iskantgrense.  

Om iskantgrensen står det i programmet at Frp ønsker at den skal være dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige kan åpnes for ny aktivitet.

Livets rett

– Frykter du at en videreføring av olje- og gasseventyret kan hemme satsingen på fornybar?

– Nei, strengt tatt ikke. Det er kompletterende. Det er litt der vi skiller oss fra de andre, for vi er litt mer kritisk til en del av satsingene. Man har jo inngått en del klimamål som vi mener er overambisiøse og strengt tatt unødvendige, all den tiden man blant annet kunne ha regnet med skogen på et annet vis, og flere av tiltakene er i stor grad flytting, ikke kutting, av utslippene, sier Marius Arion Nilsen.

– Vi mener at du ikke skal være avhengig av støtte og subsidier for å ha livets rett. Det må være en del teknologi og næringsmuligheter som kan stå på egne bein. Så skal vi legge rammene til rette for at du skal ha gode konkurransevilkår i Norge. Virkemiddelapparatet skal kunne brukes enkelte steder. Men det kan ikke være hovedpulsåren til enhver satsing at hvis du ikke har milliarder i støtte fra staten, over mange år, så blir det ingenting av. 

Kjører seg selv i grøften

– Er du redd for at Norge vil oppfattes som en ganske miljøfiendtlig nasjon hvis man ekspanderer oljejakten enda mer nå?

– Nei. Eller. Hos de som ikke kan faget, og som ikke skjønner konsekvensene av det motsatte, så kan det nok forstås slik.

– Europa bruker masse gass i industrien sin også. Nå ser man riktignok at det er veldig mye industri som legges ned, aktivitet som går ned, og investeringer som flyttes til USA. Europa mister sin konkurransekraft, så for all del, det kan være man evner å kjøre seg selv såpass ut i grøften at man ikke har så stort behov fremover som man ser nå, svarer Nilsen syrlig til eventuelle motstandere av politikken.

Europas manglende konkurransekraft er i det siste blitt detaljert i to fremtredende EU-rapporter om nettopp konkurransekraft og det indre markedet, skrevet av de to tidligere italienske statsministerne Enrico Letta og Mario Draghi. 

Samtidig vil Nilsen si at det kommer «en del fornybar energi også».

– Men et energisystem virker fremdeles slik at du må ha basisproduksjon, du må holde systemet i balanse, du må ha like mye produksjon som du har konsum. Der er gasskraften uovertruffent. Det er raskt regulerbart og det er det eneste som kan bidra til å balansere systemet. 

Han forstår likevel at mange kan motsette seg politikken.  

– Det sies jo at vi har funnet nok olje og gass, og at vi har funnet mer enn det kloden trenger. Jo, det er forsåvidt riktig det. Men mye av disse reservene er funnet på sokkelen til land vi ikke ønsker å være avhengig av. Så vi kommer fremdeles til å være avhengig av å lete mer i Norge, finne mer, utvikle mer og produsere mer, avslutter Marius Arion Nilsen.