Tankesmie-forsker: Det er bare en europeisk idiot som ikke frykter Bidens grønne statsstøtte

En litt hysterisk rød tråd

Nylig presenterte EU-kommisjonen sitt svar på IRA, den såkalte Green Deal Industrial Plan (GDIP). Planen åpner blant annet for en betydelig lempning av statsstøtteregelverket, en godt og vel 30 år gammel hellig ku, som flere politikere har begynt å stirre stadig mer sultent på.

Men dette har skapt en skjev debatt, mener ECFRs Teobias Gehrke. Internt i EU er diskusjonene delt mellom de som vil ha nye penger på bordet, og de som frykter at EUs indre marked vil ta skade. På denne måten faller vi inn i en «klassisk europeisk debatt», og overser ifølge tankesmieforskeren det viktige spørsmålet: Hvordan skal vi prioritere industripolitikken vår?

Ifølge Gehrke kan amerikanerne godt være litt «hysteriske» i sin insistering på å få snart alle politiske områder til å handle om nasjonal sikkerhet og Kina. Men det går også en «klar rød tråd gjennom deres politiske narrativer», som han sier.

– Og det samme gjelder for Kina. De har en klar politisk fortelling om selvforsyning og begrenset avhengighet av Vesten, sier han.

Det er «klare politiske narrativer» som binder de ulike initiativene deres sammen. Det var også derfor Kina var så opptatt av å overta verdikjeden for grønne energikilder som vindturbiner og solceller, som ellers var et område med europeisk dominans inntil for relativt få år siden. Kina og USA vet hva de skal prioritere, og det er den politiske besluttsomheten som gir dem overtaket over EU akkurat nå.

Små, avgjørende tannhjul

Forsyningssikkerhet er et opplagt første sted å starte prioriteringsdiskusjonen, mener Tobias Gehrke.

En ny analyse fra den tyske arbeidsgiverorganisasjonen IWD tegner bildet av at særlig den japanske, russiske og amerikanske produksjonsindustrien er sterkt avhengig av varer fra Kina. Med unntak av Tsjekkia har alle europeiske land en betydelig lavere avhengighet rent økonomisk.

Det kan se overskuelig ut. Men man må ikke stirre seg blind på det samlede bildet, minner Tobias Gehrke om. En liten, kritisk avhengighet kan velte en hel forsyningskjede. Noen produkter har relativt liten betydning økonomisk sett, men kan likevel ha en fundamental betydning. 

Amerikanerne kan godt være litt «hysteriske» i sin insistering på å få snart sagt alle politiske områder til å handle om nasjonal sikkerhet og Kina.

Tobias Gehrke
Postdoktor, European Council on Foreign Relations

– Ta sjeldne jordartsmetaller som et eksempel. I en global sammenheng er det et bittelite marked, sier Gehrke, og viser til den estimerte globale markedsverdien på rundt 35 milliarder danske kroner for denne gruppen av metaller. Selv om dette nisjemarkedet forventes å tredobles i størrelse i løpet av de neste ti årene, vil det fortsatt bare få marginalt utslag i landenes handelsstatistikk. 

Deres betydning i verdikjeden, enten det gjelder produksjon av vindturbiner, vaskemaskiner eller batterier til biler, er derimot enorm. Det er også grunnen til, mener Gehrke, at politikerne må gå sammen i partnerskap med myndigheter og virksomheter for å kartlegge EUs forsyningmessige svake punkter.

Ifølge Gehrke bør nettopp det fundamentale og forsyningsmessig kritiske være rettesnoren. Det kan godt vise seg å være lurt å bygge opp en europeisk produksjonsindustri for batteriproduksjon. Man må bare huske at det vil koste mye penger å komme i gang.

Hvis man ukritisk henter produksjonen hjem i en rekke sektorer og bruker mange milliarder på statsstøtte uten en klar geoøkonomisk retning, risikerer man å skyte skjevt og lempe en unødvendig stor regning over på innbyggerne.

Omvendt forsiktighetsprinsipp

At Europas politikere trenger å revurdere de industripolitiske prioritetene, er også den danske næringsministeren Morten Bødskov enig i. Fra talerstolen i Industriens Hus beklaget han seg over byråkratiet som, ifølge ministeren, fører til at europeiske bedrifter har fire ganger så lange godkjenningsprosedyrer som amerikanske.

Det er langt fra prosjektbeskrivelsen av en havvindpark til eksport, og det blir et stort problem når kampen om de grønne markedsandelene intensiveres.

– Godkjenningsprosedyrer for industriprodukter er den mest avgjørende konkurransebarrieren mellom USA og EU, sa den danske næringsministeren.

Dette er et allment anerkjent problem i EU, som blant andre den danske konkurransekommissæren Margrethe Vestager har fått i oppgave å løse. I begynnelsen av året kunngjorde hun nye lempninger for europeiske statsstøtte, slik at europeiske medlemsland kan gi statsstøtte og skattefradrag til grønne selskaper. Ifølge Vestager ville lempningene «forenkle beregningene for statsstøttebeløpet og fremskynde godkjenningsprosedyren».

Ifølge Vestagers partikollega Morten Helveg Petersen tvinger behovet for rask utrulling oss til å vurdere et «omvendt forsiktighetsprinsipp». Et slikt prinsipp ville innebære at man snur på godkjenningsprosedyren: Hvis ikke det er grunn til å tro at det er noe virkelig farlig ved å gå i gang, skal man få fjernet formalitetene raskt.

– Det vil være kontroversielt. Men vi har ikke tid til å fortsette og gjøre som vi har gjort frem til nå, konkluderer han.

---

Denne artikkelen er også publisert i ukeavisen Mandag Morgen, og er oversatt av Ingrid Skovdahl.