Von der Leyen får fem år til: «Jeg er her for å gjøre en forskjell»

STRASBOURG: Midt i usikkerheten der fiender truer og allianser vakler, vil EUs lederskap nå være i stand til å fortsette med en viss grad av stabilitet de neste fem årene.

Dette er klart etter at et flertall av Europaparlamentets 720 medlemmer torsdag stemte for at Ursula von der Leyen kan fortsette som president for EU-kommisjonen. 

– Vi er inne i en periode med dyp angst og usikkerhet for Europas borgere. En tid da alt motsies og brukes som et våpen. Jeg er dypt bekymret for denne utviklingen – men jeg er sikker på at Europa kan gjøre en forskjell, sa von der Leyen i en timelang tale før MEP-enes avstemming begynte.

– Det er derfor jeg ber om din støtte i dag. Jeg er her for å gjøre en forskjell, sa hun i talen, der hun minnet om de store krisene som koronapandemien og krigen i Ukraina, som Ursula von der Leyen har styrt EU gjennom siden hennes første tiltredelse i 2019. 

Hun står for en politikk som fører mot et Europas forente stater, og hun står bak den katastrofale håndteringen av migrasjonskrisen og den økonomisk skadelige avtalen om det grønne skiftet.

Anders Vistisen
(DF), medlem av Europaparlamentet

– I løpet av de siste fem årene har vi vist hva vi kan gjøre når vi jobber sammen. La oss gjøre det igjen, sa den nå gjenvalgte kommisjonspresidenten i parlamentets plenumskammer i Strasbourg.

MEP-ene gjenvalgte den 65 år gamle tyske legeutdannede konservative politikeren til EUs viktigste jobb med 401 av 707 avgitte stemmer torsdag ettermiddag. For å oppnå det nødvendige absolutte flertallet, trengte Ursula von der Leyen minst 361 stemmer.

Lettede konservative og sinte nasjonalister

Avstemningen kommer etter uker med intense forhandlinger mellom kommisjonspresidenten og parlamentets politiske grupper, som effektivt fortsatte til beslutningen ble tatt.

Etterpå var det merkbar lettelse i Europaparlamentets store sentrumsgrupper over at den konservative tyskeren nå er godkjent. 

– Ursula von der Leyen har det som trengs. Hun er omfavnende og løsningsorientert, hun støtter Ukraina helhjertet, og hun vil få tak i både migrasjon og det grønne skiftet og skape vekst i Europa, sier Danmarks nye konservative MEP, Niels Flemming Hansen, som er fra kommisjonspresidentens egen politiske familie, EPP.

Andre er langt mindre entusiastiske. Dette gjelder for eksempel Anders Vistisen fra Dansk Folkeparti. Hans parti tilhører den høyreorienterte nasjonalistgruppa Patriots for Europe som nektet å stemme på Ursula von der Leyen.

– Hun står for en politikk som fører mot et Europas forente stater, og hun står bak den katastrofale håndteringen av migrasjonskrisen og den økonomisk skadelige avtalen om det grønne skiftet. Det er ikke en politikk vi kan støtte, sier Vistisen til Altinget.

Løfter om forsvar og grøn industri

I sin tale lovet Ursula von der Leyen mer innovasjon, og tok blant annet til orde for å utnevne en spesialkommissær for Middelhavet, en bygningskommissær og en ny visepresident i EU-kommisjonen med ansvar for å fjerne unødvendig lovgivning og byråkrati.

Hun kunngjorde også en ny stor lovpakke om grønn industri, som vil komme i løpet av den nye kommisjonens første 100 dager, og som vil inkludere opprettelsen av et europeisk konkurransefond.

Von der Leyen foreslår også en kraftig økning av forsvarsinvesteringene – inkludert i europeisk luftvern – samt en dobling av midlene til politisamarbeidet Europol og en tredobling av EUs grensebyrå Frontex.

Da hun ble valgt inn i parlamentet for første gang for fem år siden, var det med svært små marginer. Det sto om en liten håndfull stemmer. Derfor visste Ursula von der Leyen og hennes rådgivere at det ville være farlig å ta et gjenvalg for gitt.

Det nye Europaparlamentet er mer fragmentert og mer høyreorientert enn noen gang, og kommisjonspresidenten har måttet gå en vanskelig balansegang for å tilfredsstille nok folk på høyresiden – uten å skremme bort sosialdemokratene og De Grønne.

Det ser ut til at det lyktes.

Støtte fra både Socialdemokraterna og De Grønne

– Vi har blant annet fått politiske innrømmelser på klima- og miljøområdet. Hun har forsikret oss om at hun vil fortsette det grønne skiftet i EU. Hun har også lovet å se på de enorme utfordringene vi ser med teknologigigantene og deres vanedannende sosiale medier som fører til misnøye, sier danske Christel Schaldemose (S), som selv ble valgt inn som en av Europaparlamentets 14 visepresidenter tidligere denne uken.

Miljøgruppen De Grønnes støtte ble sett på som viktig for å tippe balansen, selv om det ikke er en av de største gruppene i parlamentet.

Ursula von der Leyen har det som trengs. Hun er omfavnende og løsningsorientert, hun støtter Ukraina helhjertet, og hun vil få tak i både migrasjon og det grønne skiftet og skape vekst i Europa.

Niels Flemming Hansen
(K), medlem av Europaparlamentet

– Ursula von der Leyen trengte enten høyrefløyen eller oss i De Grønne for å bli valgt. For oss var det selvfølgelig viktig at det var oss, sier danske Kira Marie Peter-Hansen, som var blant de store valgvinnerne i det danske EU-valget:

– Vi har sørget for at hun ikke slakker på klimaambisjonene. Det er en stor seier og et stort grønt avtrykk på EU-kommisjonens politiske program. For eksempel at hun setter et klimamål for 2040 og oppdaterer klimaloven, og at hun fokuserer på farlige kjemikalier. Hun har lyttet, og hun har beveget seg. Derfor har vi støttet henne i dag, sier De Grønnes visepresident.

Vaksinekritikk ble feid av bordet

Gjenvalget av Ursula von der Leyen var ikke gitt på forhånd, og det skjedde ikke uten kritikk av henne.

Både på ytre venstre og ytre høyre side mente ganske mange at tyskeren ikke er den rette personen til å fortsette i jobben. Hun kritiseres blant annet for å ha gått utover sine fullmakter ved å inngå hemmelige milliardkontrakter med store farmasøytiske selskaper for vaksineproduksjon under pandemien.

Denne kritikken ble understreket av det faktum at EU-domstolen onsdag avsa en kjennelse om at Kommisjonen ikke hadde rett til å nekte Parlamentet tilgang til visse opplysninger om vaksineavtalene. Med henvisning til denne kjennelsen foreslo den lille venstreorienterte gruppa The Left på torsdag å utsette hele avstemmingen om kommisjonens leder til september.

Det forslaget ble avvist av et stort flertall i parlamentskammeret, som kort tid etter gikk videre til avstemning og godkjente Ursula von der Leyen.

Ny EU-kommisjon i sikte

Hennes bekreftelse fullfører EUs kabal av ledere, som også inkluderer den portugisiske sosialdemokraten António Costa som ny rådspresident og Estlands liberale statsminister, Kaja Kallas, som utenrikssjef.

Europaparlamentet kan nå dra på sommerferie – men Ursula von der Leyen kan knapt ha mye tid til det selv. Hun vil nå begynne å sette sammen sitt nye team av kommissærer fra alle medlemslandene.

Planen er å kunne presentere det nye teamet av kommissærer i september, slik at parlamentskomiteene kan starte høringer av alle kandidatene. Forventningen er at det da vil være mulig å stemme over godkjenning fra hele EU-kommisjonen enten i oktober eller i november.