Hva er Finansdepartementets faglige vurdering av Draghi-rapporten og rapportens anbefalinger for å øke produktiviteten i Europa?

Bakgrunnen for oppdraget som ble gitt til Mario Draghi er en verden i endring og EUs ønske om å forbli konkurransedyktig. Rapporten inneholder mange forslag som berører nær alle norske departementenes ansvarsområder. Rapporten er omfangsrik, og inneholder analyser og vurderinger av hva som har påvirket EUs konkurransekraft og produktivitet frem til i dag, og peker på tiltak som kan bedre utviklingen. Mye dreier seg om hvordan arbeid koordineres internt i EU, og hvordan politikk og reguleringer utformes samlet og i ulike land. Rapporten omtaler også årsaker til at noen land har hatt bedre utvikling enn andre. Forskjellene er blant annet knyttet til tilgang til energi og råvarer, ulike reguleringer og ulike støtteordninger.

I hvilken grad rapporten er relevant for Norge, og får konsekvenser for Norge, krever en grundig gjennomgang. Det blir interessant å se hvordan EU følger den opp. Dersom produktivitetsveksten i EU skulle øke, vil det kunne ha positive effekter også for oss. Finansdepartementet har ikke kapasitet til å levere en samlet, faglig vurdering av rapporten innenfor rammen av svar på skriftlige spørsmål.

For Norges del er flere av problemstillingene som omtales i rapporten, belyst i Perspektivmeldingen som ble lagt frem i august i år. I tillegg vil temaet vies plass i Nasjonalbudsjettet 2025 der vi redegjør og drøfter politikk for effektiv bruk av samfunnets ressurser, slik det gjøres hvert år.

Produktivitetsnivået i Norge er høyt sammenlignet med andre land. Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge de siste 50 årene har vært om lag på linje med andre sammenlignbare land. Fra rundt 2006 har veksten i produktivitet både her hjemme og globalt gått ned.

Perspektivmeldingen redegjør for hva som har drevet produktivitetsutviklingen frem til nå og hvilke krefter vi antar vil spille en rolle fremover. Meldingen peker på at den teknologiske utviklingen globalt legger rammer for hvordan produktiviteten vil utvikle seg fremover også her hjemme. I meldingen legges det til grunn at handel og grensekryssende investeringer over tid vokser om lag i takt med den globale økonomien. Dersom handelen mellom land skulle trappes ned, kan det få negative konsekvenser for tilgang til andre lands kunnskap og utbredelse av teknologi, noe som kan svekke produktivitetsveksten, mens økt samhandel vil kunne virke motsatt.

Perspektivmeldingen viser også at produktivitet har mye å si for bærekraften i offentlige finanser. Høyere produktivitetsvekst, særlig i offentlig sektor, vil kunne bidra til å redusere det beregnede finansieringsgapet mellom inntekter og utgifter i offentlig forvaltning på lang sikt. Det vil også kunne gi en bedre utvikling i arbeidsmarkedet. Med den anslåtte produktivitetsveksten i meldingen, og uten ytterligere grep, viser beregningene at helse- og omsorgssektoren trenger flere sysselsatte fremover enn tilveksten i arbeidsstyrken.

Regjeringen jobber kontinuerlig med politikk på mange av områdene som er trukket frem i rapporten fra Draghi. Finansdepartementet og andre departementer vil fortsette det målrettede arbeidet med sikte på en mer produktiv økonomi i lys av utfordringene vi står overfor. Vi vil følge med på det videre arbeidet med oppfølgingen av rapporten i EU, og vurdere implikasjonene for norsk økonomi.