Er statsråden sikker på at alle miljøkravene i EUs prosjektdirektiv har blitt fulgt opp ved utstedelse av utvinningstillatelser og ved etablering av gassrørledninger på norsk sokkel?

Energistyrelsen i Danmark, som er et forvaltningsorgan innenfor energiområdet, startet i 2022 undersøkelser av om saksbehandlingen knyttet til olje- og gassaktiviteter i Nordsjøen og Østersjøen var i tråd med det danske regelverket. Spørsmålet er utredet av Kammeradvokaten i to omganger, i 2023 og 2024. I 2023 konkluderte Kammeradvokaten med at det i Danmark er gitt tillatelser som ikke har overholdt reglene i EUs prosjektdirektiv og EUs habitatdirektiv. I 2024 kom Kammeradvokaten til at denne typen mangler gjelder for flere prosjekter enn det som ble undersøkt i 2023.

Naturforvaltning, herunder EUs fugle- og habitatdirektiver er ikke en del av EØS-avtalen. Når det gjelder prosjektdirektivet, viste Kammeradvokatens undersøkelse bl.a. at konsekvensutredninger som var gjennomført før medio 2022 ikke inneholdt beskrivelser og vurderinger av konkrete prosjekter, men at dette kom til uttrykk gjennom mer overordnede utredninger for et geografisk område. Etter det Energidepartementet forstår, er det ikke gjennomført individuelle konsekvensutredninger av utvinningsprosjekter eller rørledninger på dansk kontinentalsokkel. Det er i flere tilfeller gitt godkjenninger av prosjekter på vilkår om at tilleggsutredninger skal gjennomføres i etterkant. Kammeradvokaten har konkludert med at dette ikke oppfyller lovmessige krav.

EUs prosjektdirektiv er tatt inn i norsk rett og er på olje- og gassområdet implementert i petroleumslov og petroleumsforskrift. Iht. gjeldende regler i Norge er det rettighetshaverne som gjennomfører konsekvensutredninger for olje- og gassprosjekter på norsk kontinentalsokkel. Det stilles krav om at det i utredningene er konkrete beskrivelser og vurderinger av det enkelte prosjekts virkninger bl.a. for miljøet. Utredningene sendes på offentlig høring i to omganger, først sendes utkast til et utredningsprogram på høring og siden gjennomføres høring av den etterfølgende konsekvensutredningen. Departementet godkjenner ikke utbygging og drift av nye prosjekter uten at regelverkets krav til konsekvensutredning er oppfylt.

Departementet er kjent med at Gassco som operatør for Europipe I, Europipe II, Franpipe og Zeepipe er varslet om Kammeradvokatens funn, samt at Energistyrelsen i Danmark har satt i gang et arbeid for å vurdere ev. konsekvenser av de mangler som Kammeradvokaten har påpekt.

Det er departementets forståelse at myndighetens rolle og anvendelse av prosjektdirektivets krav vært praktisert på en annen måte i Danmark enn i Norge. Departementet kan derfor ikke se at de funn som er gjort av Kammeradvokaten i Danmark gir grunnlag for å sette i gang undersøkelser av den praksis som er fulgt på norsk kontinentalsokkel.