Stortinget advarer mot Russlands stillegående ubåter: – Vil kunne utgjøre enda større trussel mot Norge

Tirsdag ble det kunngjort at et enstemmig storting går inn for innstillingen til langtidsplanen for forsvarssektoren. Dermed skal Norge kjøpe seks ubåter i stedet for fem.

– Det gjør jo at vi kan operere kontinuerlig med flere ubåter i våre nærområder, noe som er utrolig viktig både for situasjonsforståelse og suverenitetshevdelse. I tillegg betyr det at vi kan bidra mer i en alliert ramme, sier Søreide til Altinget og fortsetter:

– De fleste vet jo godt at ubåter gjør det ganske mye vanskeligere for en mostander å operere, og det usikkerhetsmomentet er jo noe som styrker vår handlefrihet. Nettopp derfor var det viktig å ta ut opsjonen på den siste ubåten også, som lå der fra da vi bestilte ubåter i 2017.

Søreide viser til avtalen som sørger for at Ula-klassen erstattes av tyske 212A-ubåter. Opprinnelig ble det avtalt at Norge skulle kjøpe fire ubåter, deretter foreslo regjeringen å kjøpe fem ubåter, før Stortinget nå har blitt enige om at tallet er seks.

Den første av de opprinnelige fire ubåtene er ventet å bli levert i 2029, mens den fjerde ubåten er ventet å bli levert i 2035.

I merknadene til innstillingen, skriver Utenriks- og forsvarskomiteen at den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at betydningen av Natos maritime flanke i nord øker, noe som betyr at Norges evne til å hevde suverenitet i nord blir viktigere.

«Komiteen viser til at den russiske Nordflåten er i ferd med å tilføres en rekke moderne overflatefartøy og ubåter, og at den dermed på sikt vil kunne utgjøre en enda større trussel mot Norge og Nato enn hva som er tilfellet i dag», skriver de og fortsetter:

«Komiteen understreker at moderne og stillegående russiske ubåter kan true de transatlantiske forsyningslinjene i Nato».

Sjønektelse og avskrekking

Utenriks- og forsvarskomiteen mener også at seks ubåter «i vesentlig grad vil styrke Norges evne til sjønektelse og avskrekking, slik at fiendtlige ubåter og fartøy tvinges til å operere vesentlig mer defensivt langs norskekysten enn hva de måtte med et lavere antall norske ubåter».

– Hoppet fra fire til fem ubåter er ganske stort, og hoppet fra fem til seks er også stort når det gjelder operativ evne. Kort fortalt betyr det at jo flere ubåter man har, jo flere ubåter kan kontinuerlig være ute og seile, sier Søreide og fortsetter:

– Det er alltids en ubåt som er til vedlikehold, befinner seg et annet sted eller er under opptrening. Derfor er det viktig å ha volum på antall ubåter for å kunne være til stede kontinuerlig.

Hun legger til:

– Vi har en veldig lang kystlinje, store havområder og et stort ansvar. Dette fordi vi er et viktig land når det gjelder alliert mottak. Ikke bare for oss selv, men også for Sverige, Finland og de baltiske statene.

Stortingspolitiker Bengt Fasteraune (Sp) mener også at det er stor forskjell på å ha fire, fem og seks ubåter.

– Når man får flere fartøy å spille på, sørger det for at man får kontinuerlig drift av ubåtene. Dette med tanke på logistikk, vedlikehold og besetninger, sier Fasteraune til Altinget.

– Så både den femte og den sjette ubåten gir vesentlig mer enn bare at man får én eller to ubåter ekstra, fordi de blir en del av et system som gjør at de kan operere i fellesskap.

Fasteraune legger til:

– Det som kanskje ikke så mange snakker om, er at man i større grad vil få mulighet til å delta med én eller to ubåter i allierte operasjoner, samtidig som vi har større beredskap her hjemme. Det som kanskje er viktigst med ubåter, er at kapasiteten i seg selv er utrolig bra i et kystland som Norge.

– Og så betyr det veldig mye for å gi god etterretning om de strategiske ubåtene som Russland har.

Anslår 10-12 milliarder

Da ubåtprosjektet innebar kjøp av fire nye ubåter, hadde det en verdi på 48 milliarder kroner. Det tilsvarer 12 milliarder kroner per ubåt. Fasteraune anslår at den sjette ubåten vil koste 10-12 milliarder kroner.

– Det avhenger litt av produksjonskapasiteten, for dette er jo et fellesprosjekt sammen med andre land. Nå er det jo også snakk om at flere land skal slutte seg til denne fellesanskaffelsen, sier han.

– Men hvis man anslår 10-12 milliarder kroner, kanskje, for en ekstra ubåt. I tillegg er det mindre driftskostnader for en ubåt enn for en fregatt.

Søreide sier også at prisen vil endre seg dersom flere land inkluderes i prosjektet.

– Men vi har jo bidratt til å øke kostnadsrammen for langtidsplanen, både for å dekke kostnadene for den sjette ubåten og mer langtrekkende luftvern.

Opprinnelig foreslo regjeringen å øke forsvarsutgiftene med 600 milliarder kroner frem til 2036, men Stortinget ble enige om at utgiftene bør økes med 611 milliarder kroner.