Brenna: – De private går de offentlige en høy gang

Både folkehelsekrise og systemkrise

De nyeste tallene fra NAV viser en økning i det legemeldte sykefraværet i 2. kvartal fra 6 millioner tapte dagsverk i 2019, til 8,1 millioner i samme kvartal i år. Dette er det klart høyeste nivået så langt som NAV-statistikken går. Den forrige toppen, i 2. kvartal 2008, var på 6,8 millioner tapte dagsverk.

– En så dramatisk økning på så kort tid, er det en folkehelsekrise eller en systemkrise?

– Begge deler. For folkehelsa blir dårligere hvis den som egentlig trenger fellesskap, ender opp med å være alene hjemme og være sykemeldt i stedet. Og jeg er særlig urolig for de unge, fordi det å være ung kan være tøft.

– Jeg er helt sikker på at unge folk har godt av å gå på jobb også på de dagene hvor man kanskje ikke føler seg helt på topp. Jeg er litt redd for at vi for lett tyr til det gamle svaret og sykemelder for mange unge mennesker.

Lønnstilskudd 

Et av tiltakene som blir foreslått i meldingen, er en ny ordning med tidsavgrenset lønnstilskudd rette spesielt mot unge som står utenfor arbeidslivet. Målet er en mer varig og stabil tilknytning til arbeidslivet, hvor arbeidsgiver gradvis tar over lønnsansvar gjennom perioden.

Det finnes allerede ordninger for både midlertidig og varig lønnstilskudd i det norske velferdssystemet. Ordningen med varig lønnstilskudd ble nylig evaluert på oppdrag fra departementet, og konklusjonen var gjennomgående positiv, både når det gjelder effekt og samfunnsøkonomisk nytte.

Ordningen blir imidlertid lite brukt, blant annet fordi den finansieres over samme post som andre arbeidsmarkedstiltak, og varig lønnstilskudd innebærer en langvarig binding av tiltaksmidler for de lokale NAV-kontorene. Noen aktuelle alternativ, som varig tilrettelagte arbeidsplasser og uføretrygd, er finansiert over Folketrygden og tilskudd som forvaltes av NAV fylke. De belaster med andre ord ikke budsjettet til det enkelte NAV-kontor.

Det offentlige er i ferd med å tape kampen om arbeidskraft fullstendig.

Tonje Brenna
Arbeids- og inkluderingsminister

– Hva vil du gjøre for å løse dette problemet? Må arbeidsmarkedstiltak i større grad bli et statlig ansvar?

– Det viktigste grepet ikke er hvilket budsjett pengene kommer fra, men at det bevilges nok penger i budsjettene. Når det gjelder lønnstilskudd er det også mange ting som må være på plass for at det er hensiktsmessig å benytte det. Men nettopp fordi vi vet at lønnstilskudd virker, og at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, foreslår vi i meldinga å bruke det mer.

– Men det er jo nettopp hvor finansieringen skjer som gjør at så få får lønnstilskudd i dag, så hvilket budsjett pengene kommer fra er vel ikke en bagatell?

– Det er ikke en bagatell, det jeg enig i. Vi trenger å styrke det statlige NAV, vi trenger å styrke det kommunale NAV. Og ikke minst, vi trenger også å ha mer strategiske samarbeid og partnerskap med andre, som for eksempel Fontenehuset, kriminalomsorgen – eller helseforetakene.

Privat går offentlig en høy gang

Erfaringene med lønnstilskudd er at private bedrifter i mye større grad bruker dette tilbudet enn det offentlige. Et av grepene i meldingen er å gjennomføre forsøk i noen kommuner hvor de skal bruke lønnstilskudd i mye større grad.

– Offentlig sektor trenger å gjøre veldig mye mer for å inkludere flere i arbeidslivet. Privat sektor går den en høy gang, sier Brenna.

– Kunne ikke du bare instruert statlige foretak til å bruke lønnstilskudd? Du trenger vel ikke en melding for å gjøre det?

– I styringen av staten er det et mål at man skal inkludere flere, for eksempel med nedsatt funksjonsevne eller  hull i CV'en. Det er en måte vi styrer dette på fra statlig hold.. Det er NAV som avgjør hvilket tiltak den enkelte trenger, men jeg er enig i at staten i for liten grad har lagt til rette for at NAV kan bruke  lønnstilskudd og andre virkemidler i statlig sektor.

– I dag er privat sektor ganske gode både til å bruke de virkemidlene vi har for å få flere i jobb og til å skaffe seg arbeidskraften de trenger. Det offentlige er i ferd med å tape kampen om arbeidskraften fullstendig. Og det er et problem for oss alle i andre enden, fordi offentlig sektor står bak en del tjenester vi alle har behov for.  Jeg ønsker at offentlig sektor skal komme mer på banen. Både stat og kommuner er store arbeidsgivere som trenger arbeidskraft og som har stor interesse av at flere inkluderes i arbeidslivet.

Altfor mange unge mennesker bruker alt for mye krefter på å dokumentere at de er syke.

Tonje Brenna
Arbeids- og inkluderingsminister

Nok inntekt til å senke skuldrene

– Meldingen introduserer en inntektssikring i ungdomsprogrammet. På hvilket nivå skal denne ligge?

– Det har jeg ikke svaret på her og nå. Men det som er helt sikkert, er at det må være en inntekt som gjør at du kan bruke kreftene dine på å komme i aktivitet. Og da tror jeg det må være et nivå som gjør at du for en periode kan senke skuldrene og konsentrere deg om det.

– Alt for mange unge mennesker bruker alt for mye krefter på å dokumentere at de er syke nok til å få en form for inntektssikring framover.

NAV har tidligere påpekt utfordringen med at økningen i sykefravær i størst grad kommer fra lettere psykiske diagnoser, mens helsevesenet prioritere de som har tyngre lidelser først, og at mange av dem som er sykmeldt derfor får lite hjelp.

– Hvordan løser vi dette?

– For det første må NAV, helsetjenesten og utdanningssektoren samarbeide bedre. For det andre vil det være helsebringende å jobbe for veldig mange i den gruppa. Når unge mennesker blir sendt ut i lange sykemeldinger, havner på AAP eller på uføretrygd, så isolerer vi egentlig dem som trenger fellesskap på blå resept.

– Unge med lettere psykiske plager er jeg veldig urolig for at vi rett og slett gir dem opp på et vis. Da sender vi dem ut i en ensomhet som vil gjøre at de rett og slett kommer ganske mye sykere ut i andre enden.