Her er høydepunktene i helsebudsjettet

To milliarder mer til sykehusene

Regjeringen foreslår å gi sykehusene 2,2 milliarder mer, utover lønns- og prisvekst. Det skal sørge for kortere ventetider, styrket psykisk helsevern og samhandlingstiltak i Helse Nord.

110 millioner av dette skal gå til døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn og unge, og andre med alvorlige psykiske lidelser. Regjeringen foreslår å gi Helse Nord flere særskilte tilskudd på til sammen 85 millioner kroner. Pengene skal fordeles slik:

• 40 millioner til samhandlings- og omstillingstilskudd i Helse Nord.
• 25 millioner til videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta. Dette skal særlig gå til bedre tjenester for eldre og kronisk syke.
• 20 millioner til beredskapsarbeid ved Kirkenes sykehus. I tillegg videreføres 15 millioner som ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett til å videreføre intensivberedskapen.

Regjeringen foreslår å bevilge 9,7 milliarder kroner i investeringslån til helseforetakene, noe som ifølge regjeringen er i tråd med framdriftsplanene i pågaende investeringsprosjekter.

I forslaget ligger det lån til to nye sykehusprosjekter:

1. Ålesund sjukehus i Helse Møre og Romsdal får en låneramme på 881 millioner. Prosjektet fikk ikke lån i fjor da regjeringen bremset alle store investeringer.
2. Samlokalisering av sikkerhetspsykiatrien på Ila ved Oslo universitetssykehus får en låneramme på 375 millioner kroner.

I fjorårets statsbudsjett fikk ikke sykehusene kompensert for den ekstraordinære lønns- og prisveksten. Det førte til at allerede trange sykehusbudsjetter ble enda trangere, og at regjeringen allerede i februar varslet at det ville komme ekstra penger i revidert nasjonalbudsjett.

I revidert styrket regjeringen sykehusenes økonomi med til sammen 6,2 milliarder kroner. Av dette var 2,5 milliarder en varig økning i bevilgningene, mens 2,2 milliarder var til å dekke ekstraordinær lønns- og prisvekst. I tillegg ga regjeringen rundt 1,5 milliarder i økt lånebevilgning til helseforetakene.

360 millioner mer til psykisk helse og rus

I juni la regjeringen fram opptrappingsplanen for psykisk helse. Da lovte helseministeren å økte bevilgningene til psykisk helse med minst tre milliarder kroner fra 2023 til 2033. Pengene skal komme på toppen av de generelle økningene på helsebudsjettet.

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å bruke 150 millioner på lavterskeltilbud i kommunene. Disse pengene skal gå direkte inn i kommunerammen. 100 millioner skal gå til nye og styrkede tiltak for barn og unge, som for eksempel utekontakter og styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

I tillegg kommer 110 millioner som er økte midler til sykehusene. Disse pengene skal brukes til å styrke døgnbehandlingen innen psykisk helsevern, særlig for barn og unge og personer med alvorlige lidelser.

– Vi følger med dette opp opptrappingsplanen for psykisk helse og fortsetter satsingen fra fjorårets budsjett. De som har psykiske plager og lidelser eller rusmiddelproblemer skal få god og lett tilgjengelig hjelp, sier helseministeren. 

Øker egenandelene

Regjeringen foreslår å prisjustere egenandelene med 4,35 prosent. Dette skal gjøres ved å øke egenandelstaket med 125 kroner fra dagens 3040 kroner.

Egenandelen for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser  er foreslått økt med 4,35 prosent. 

Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, skal økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli. Det tilsvarer en økning på 2,2 prosent for året under ett.

Pasienter fra Ukraina

Regjeringen foreslår å bruke 200 millioner kroner på å behandle pasienter fra Ukraina ved norske sykehus. Så langt har over 300 pasienter kommet til Norge gjennom medevac-ordningen, som er medisinsk evakuering fra Ukraina.

Norge har siden august 2022 hatt faste ukentlige flyvninger for å evakuere ukrainske pasienter til europeiske sykehus. Siden oppstarten har Norge evakuert 1300 pasienter, ifølge regjeringen. Kjerkol varsler at regjeringen ved behov vil vurdere å forlenge tilbudet utover februar 2024.

Bedre bruk av helsepersonell

Helseministeren nevner «vår felles helsetjeneste» så ofte hun kan. Også i forslaget til statsbudsjett trekker Kjerkol fram en satsing på fagfolkene i vår felles helsetjenesten.

– Fagfolkene er vår viktigste ressurs i helse- og omsorgstjenesten. Vi må legge til rette for bedre bruk av sykepleiere, helsefagarbeidere, leger og øvrige personellgrupper i vår felles helsetjeneste, sier hun i en pressemelding.

Regjeringen foreslår derfor å bruke 57,9 millioner på en mer effektiv organisering og riktig oppgavedeling. Dette skal gjøres ved å utvide det såkalte Tørn-prosjektet, hvor over 100 kommer er med og utvikler piloter for mer heltidsarbeid og nye måter å jobbe på.

I tillegg ønsker regjeringen å bruke 20 millioner på å redusere kostnaden for helsepersonell med utdanning fra utlandet som søker autorisasjon i Norge. 

66 nye LIS1-stillinger

Det ble rabalder da regjeringen i fjorårets statsbudsjett halverte antall nye LIS1-stillinger for nyutdannede leger. I statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget å opprette 62 nye slike stillinger, som er starten på spesialistutdanningen for leger. 31 av stillingene skulle ha oppstart våren 2023, men disse ble altså kuttet av regjeringen.

Nå foreslår regjeringen å bruke 33,3 millioner kroner på 66 nye LIS1-stillinger. 31 av stillingene er de samme som ble kuttet i fjor, så den reelle økningen er 35 stillinger. Dermed vil det bli lyst ut 1185 LIS1-stillinger i 2024.

– Det er det høyeste antallet noen sinne. De 66 nye stillingene skal særlig innrettes på videre spesialisering i allmennmedisin. Denne satsningen er viktig for å møte rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen og spesialistmangelen i spesialisthelsetjenesten, sier Kjerkol i en pressemelding.

I tillegg ønsker regjeringen å øke bevilgningen til pasienttilpasset basistilskudd med 250 millioner, slik at den samlede bevilgningen er på 730 millioner neste år. Dette skal bedre rammevilkårene for fastlegene slik at det blir enklere å rekruttere og beholde flere.

Det samme skal en økning i Nasjonalt ALIS, som er støtte til spesialistutdanning for allmennleger. Her øker regjeringen bevilgningen med 129,5 millioner kroner. I tillegg styrkes legevakttilskuddet i distriktskommuner med 20 millioner til 70 millioner.

Digitale helsekort og vaksine for gravide

Regjeringen foreslår å bruke 26 millioner kroner på å utvikle et digitalt helsekort for gravide. Nå må gravide selv passe på å få med seg helsekortet i papirform, og både fødende og jordmødre har i flere år etterlyst en digital løsning.

Helsekortet inneholder viktig informasjon om svangerskapet, og det kan bli problemer hvis det ikke er med på undersøkelser eller når fødselen starter. Regjeringen lekket den digitale nyheten sammen med Jordmorforbundet og Sykepleierforbundet to dager før budsjettet ble lagt fram.

Gravide skal også få tilbud om gratis kikhostevaksine. Regjeringen foreslår å bruke 17 millioner på dette tiltaket, som vil gi babyer i Norge økt beskyttelse mot kikhoste.

Dette skjer etter utbrudd og økt forekomst av sykdommen i flere europeiske land. Norge er det eneste landet i Norden som ikke har hatt tilbud om kikhostevaksine til gravide. FHI har anbefalt tiltaket, og det har støtte fra Helsedirektoratet.

Ordning for helseteknologi

Regjeringen har tidligere varslet en storsatsing på helsenæring i Norge. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å bruke 150 millioner på flere tiltak rettet mot helsenæringen. Dette er en direkte oppfølging av veikartet for helsenæringen, som regjeringen la fram i august.

De 150 millionene skal brukes på å etablere en helseteknologiordning. Denne skal støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten og videreføre satsingen på velferdsteknologi. Ordningen skal gradvis bygges ut.