Vi trenger et ventetidsløfte også på legemidler

Norske pasienter venter stadig lenger på de nyeste godkjente legemidlene. Bare siden i fjor har ventetiden økt med over 50 dager. Vi trenger et ventetidsløfte også for de medisinske gjennombruddene.  

Den årlige undersøkelsen WAIT, som ser på hvor mange av de nyeste behandlingene og legemidlene som er tilgjengelige for norske pasienter – og hvor lang tid det tar før norske pasienter får tilgang etter godkjenning av European Medicines Agency (EMA) – viser at ventetiden går opp for hvert år.

Det tar i gjennomsnitt nesten fem hundre dager fra et legemiddel er godkjent i Europa til norske pasienter får tilgang.  

Negativ utvikling

Tallene fra årets WAIT-rapport viser at Norge har en negativ utvikling når det gjelder andelen tilgjengelige legemidler. Tilgjengelighet i denne rapporten er definert som godkjent for offentlig finansiering, enten via folketrygden eller spesialisthelsetjenesten.

Bare 36 prosent av alle nye medisiner som ble godkjent i Europa mellom 2019 og 2022, er tilgjengelige i den offentlige helsetjenesten januar 2024. Det er en stor nedgang fra i fjor – da var tallet 47 prosent.

Tiden det tar fra et legemiddel har fått EMA-godkjennelse til det er godkjent for offentlig finansiering har også økt de siste årene. Norge bruker i snitt 494 dager. Statistikken i fjor viste 443 dager. 

Kostnadseffektiv pris

Legemidler selges globalt, og Norge er naturlig nok et svært lite marked. Det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris kan gjøre det utfordrende å selge nye legemidler til Norge i et konkurranseutsatt marked. 

Målet om lavest mulig pris er ett av fire legemiddelpolitiske mål. Det skal sees i sammenheng med de tre andre målene, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, og at det skal legges til rette for forskning og innovasjon.

Den politiske føringen om lavest mulig pris blir et hinder for å ta i bruk de de nyeste medisinene.

Målene skal i utgangspunktet vektes likeverdig, men vi spør nå om ikke denne rapporten viser at presset på pris går ut over likeverdig og rask tilgang.   

Legene ønsker å gi den beste behandling til sine pasienter. Nye og innovative legemidler og behandlinger koster, og den politiske føringen om lavest mulig pris blir et hinder for å ta i bruk de de nyeste medisinene.

Derfor mener vi at helse- omsorgsminister Vestre må ta ansvar og endre den politiske føringen om lavest mulig pris til å heller sikre kostnadseffektiv pris. 

Grobunn for todelt helsevesen 

Folk frykter å måtte betale selv for medisinen de trenger i framtida. Det viser Helsepolitisk barometer som ble lagt fram tidligere i vår. Dette er en velbegrunnet frykt.

Folk frykter å måtte betale selv for medisinen de trenger i framtida. 

For dersom vi ikke lykkes med å redusere en stadig økende ventetid, vil det gi grobunn for et todelt helsevesen – der de som evner det kan kjøpe medisiner privat. Medisiner som ikke er tilgjengelig i den offentlige helsetjenesten.  

Det meste i helsetjenesten handler ikke om legemidler. Sykehusene bruker under sju prosent av sine budsjetter på legemidler, og legemidlene tas i bruk kun hvis det kan dokumenteres at de møter høye krav til økonomisk nytte.

De resterende 93 prosentene i helsebudsjettet har ingen slike krav til kost-nytte. Kombinert med myndighetenes politikk om lavest mulig pris, gjør det at medisiner som kan være kostnadseffektive i et helhetlig perspektiv likevel ikke blir innført.   

Ta i bruk økonomiske analyser

Regjeringen jobber med en ny prioriteringsmelding for helsetjenesten. Der har de mulighet til å ta grep for å sikre et helhetlig økonomisk perspektiv, slik at det er de mest kostnadseffektive tiltakene som innføres.

I dag brukes ikke økonomiske analyser for å vurdere om et tiltak ved sykehusene er kostnadseffektivt. Vi mener at det må på plass i hele helsetjenesten, slik at prioriteringskriteriene faktisk brukes, ikke bare på legemidler.

Med en stadig mer presset sykehusøkonomi må man se på hele helsetjenesten og betrakte medisiner og teknologi som investeringer, ikke utgifter.    

Trenger et nytt system 

Den medisinske utviklingen går fort, i retning av mer persontilpasset medisin og mer avanserte terapier – og vekk fra store blockbustere. Det skaper store utfordringer for et system bygget for å godkjenne medisiner etter «gammel» mal.

Norske myndigheter er best i Europa til å presse prisen på legemidlene de kjøper inn. 

Norske myndigheter er best i Europa til å presse prisen på legemidlene de kjøper inn. Til sammen bidrar dette til at den allerede lange ventetiden for norske pasienter øker for hvert år som går. Dette må vi gjøre noe med.

På samme måten som for ventetidene på sykehusene ellers, må vi jobbe sammen for å finne nye måter å redusere ventetiden på legemidler. Vi i industrien gir gjerne et løfte sammen med helseministeren om å få det til. Lykkes vi, kan Norge bli et foregangsland i Europa.