%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Erlend Svardal Bøe svarer 
Jan Christian VestreOm Tromsøundersøkelsen: Vil statsråden bidra til at Tromsø8 kan settes i gang neste år som planlagt?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden bidra til at Tromsø8 kan settes i gang neste år som planlagt?
Tromsøundersøkelsen er en omfattende, godt besøkt og viktig undersøkelse for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, og den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid. Mer enn 45 000 personer har deltatt i én eller flere av de syv undersøkelsene som er gjennomført siden 1974, og det er hittil avlagt om lag 150 doktorgrader, 60 mastergrader og over 900 artikler med utgangspunkt i data fra undersøkelsen.
Data fra Tromsøundersøkelsen inngår i likhet med Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) i den nasjonale oversikten over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne.
Tromsøundersøkelsen er i gang med å planlegge den åttende datainnsamlingen, Tromsø8, og planen er at den skal settes i gang neste år. De foreløpig ti vitenskapelige institusjonene som skal bruke data fra denne undersøkelsen, planlegger en innsamling som særlig gir Norge kunnskap om eldres helse og sosial ulikhet i helse. Så langt er det planlagt 34 forskningsprosjekt med folkehelsedata fra Tromsø8.
Tromsøundersøkelsen har en årlig bevilgning på statsbudsjettet for å forvalte helsedata fra den lange tidsserien. For å oppdatere datagrunnlaget og verdien for videre forskning og folkehelsepolitikk, er det nødvendig å gjennomføre Tromsø8. Som tidligere er det nødvendig med en ekstrabevilgning for denne innsamlingen. Årets tema for Tromsø8 er eldres helse og sosial ulikhet i helse.
Da Stortinget i juni 2023 behandlet Folkehelsemeldingen stilte en enstemmig helse- og omsorgskomite seg bak følgende setning: «Komiteen mener det er viktig at regjeringen og Stortinget bidrar til at Tromsø8 kan gjennomføres». Tromsøundersøkelsen sier tydelig at de uten avklart finansiering i løpet av 2024 må avslutte forberedelsene og kansellere Tromsø8. Da blir intervallene mellom innsamlingene for lange, og denne befolkningsundersøkelsen blir redusert til en historisk katalog.
Tromsøundersøkelsen har gjennom flere tiår vært en hjørnestein i norsk helseforskning. Den har gitt oss uvurderlig innsikt i helsen i Tromsøs befolkning og bidratt til å forme helsepolitikken vår. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Tromsøundersøkelsen med jubileet og takke alle som har bidratt til dens suksess.
Gjennom årene har Tromsøundersøkelsen levert viktige resultater som har forbedret vår forståelse av folkehelsen. Den har blant annet avdekket at dobbelt så mange tromsøværinger har diabetes i dag som for 20 år siden, og at 70-åringer i dag er like raske i hodet som 60-åringer var før. Disse funnene er avgjørende for å kunne tilpasse helsetjenester og forebyggende tiltak til befolkningens behov.
Jeg ser verdien av Tromsøundersøkelsen og behovet for å gjennomføre den åttende datainnsamlingen, Tromsø8. Som helse- og omsorgsminister er jeg opptatt av å sikre at vi har oppdaterte og relevante data om befolkningens helse, spesielt når det gjelder eldres helse og sosial ulikhet i helse – som er hovedtemaene for Tromsø8.
Gode helseregistre er et av Norges viktigste fortrinn i internasjonal forskning. Med utviklingen innen persontilpasset medisin, er biologisk materiale og helsedata fra de befolkningsbaserte helseundersøkelsene stadig viktigere – både for politikkutformingen innen folkehelseområdet og som grunnlag for forbedringer i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Å samle inn befolkningsdata gjennom spørreskjema, kliniske undersøkelser og biologisk materiale er dyrt og ressurskrevende, og det er opplagt at forskningsmiljøene ikke kan ta regningen alene. Både Tromsøundersøkelsen og Hunt-undersøkelsen er verdifulle datakilder som vi skal ta vare på for framtiden. Disse to undersøkelsene står i en særstilling, og det er derfor opprettet egne, enkeltstående tilskudd på årlig basis til Tromsøundersøkelsen og Hunt-undersøkelsen.
Jeg har merket meg at helse- og omsorgskomitéen i forbindelse med behandlingen av Folkehelsemeldingen, framhevet viktigheten av at regjeringen og Stortinget bidrar til at den åttende datainnsamlingen i Tromsøundersøkelsen kan gjennomføres. Jeg er opptatt av at vi i framtiden skal ha mulighet til å hente inn store, befolkningsbaserte helsedata på regelmessig basis. Statlig medfinansiering vil være viktig for å sikre forutsigbarhet, kontinuitet i datainnsamlingen og kvaliteten på forskningen som utføres basert på befolkningsbaserte helsedata. Jeg kan ikke forskuttere regjeringas forslag til statsbudsjett for 2025, men jeg vil arbeide for løsninger som sikrer forutsigbarhet, kontinuitet i datainnsamlingen og kvaliteten på forskningen som utføres basert på befolkningsbaserte helsedata.
