%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sylvi Listhaug svarer 
Jan Christian VestreKan statsråden bekrefte at løftet om å redusere ventetiden for å få sykehusbehandling gjelder for alle sykehusene?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden bekrefte at løftet om å redusere ventetiden for å få sykehusbehandling gjelder for alle sykehusene, også de som gikk kraftig i underskudd de fem første månedene i år som i Helse Møre og Romsdal?
Før forrige stortingsvalg lovet Arbeiderpartiet å ta igjen behandlingsetterslepet etter pandemien. Etter snart tre år med sterk økning i både ventetid og antallet som lider i helsekø, har regjeringen nå endelig lovet å snu trenden under den forrige helseministeren. Ventetidsløftet skal sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2024, slik at det i perioden blir en markant reduksjon i ventetidene, ifølge statsråden.
Ifølge en sak i VG 14. august har sykehusene fra januar til mai i år brukt til sammen 1,4 milliarder kroner mer enn budsjettert. Hele 19 av 20 sykehus i Norge klarer ikke følge budsjettet sitt. Det viser tall fra helseforetakenes styreprotokoller.
Helse Møre og Romsdal står for en stor del av merforbruket, og i årets fem første måneder lå de 299 millioner kroner bak budsjett. Hovedårsaken er som ventet innføringen av Helseplattformen i helseforetaket. Det har gitt betydelig høyere kostnader til lønn og innleie og lavere inntekter fra pasientbehandling enn hva de hadde lagt til grunn.
På lederplass 20. august skriver Sunnmørsposten at de forventer løftet om kutt i helsekøene må være likt for alle, også sykehus som har store underskudd som i Helse Møre og Romsdal. De stiller det betimelige spørsmålet om hvordan sykehusene kan levere solide ventelistekutt når de er underfinansierte som følge av sterk vekst i kostnader til både investeringer og drift.
Det er en bekymring jeg også deler, særlig siden det er opptil helseforetakene selv å avgjøre om de ønsker å benytte ledig privat kapasitet for å få ned ventetidene.
I Ventetidsløftet har regjeringen og partnerne forpliktet seg til å jobbe sammen for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at vi i perioden får en markant reduksjon i ventetidene.
Styringskravene jeg setter for gjennomsnittlige ventetider gjelder for de regionale helseforetakene. Jeg styrer dermed ikke hvilke krav de regionale helseforetakene stiller videre til hvert av sine helseforetak, men i sum skal delkravene sørge for at hvert regionale helseforetak når målene jeg har satt. For 2024 er styringsmålet lavere gjennomsnittlig ventetid enn det hvert enkelt regionale helseforetak hadde i 2023. I tilleggsdokumentet til oppdragsdokumentet for 2024, har jeg i forlengelse av Ventetidsløftet stilt en forventning om at de regionale helseforetakene ikke bare snur trenden i inneværende år – men fortsetter reduksjonen i ventetider slik at vi får en markant nedgang i perioden 2024 og 2025. Jeg har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å umiddelbart iverksette tiltak for å redusere ventetidene, i tråd med Ventetidsløftet. De tre hovedsporene for tiltak i Ventetidsløftet er helsepersonell, innovasjon og samarbeid, herunder med private aktører blant annet gjennom kjøp av ledig kapasitet etter avtale med og prioritering fra det offentlige.
Ventetidsløftet er understøttet med økte bevilgninger til de regionale helseforetakene. Stortinget vedtok Revidert nasjonalbudsjett 21. juni 2024, og følgelig har ingen av helseforetakene hensyntatt bevilgningsøkningen i de økonomiske resultatene per mai – som representanten viser til. I Revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget 2,1 mrd. kroner mer til sykehusene for å redusere ventetidene og legge til rette for en styrket sykehusøkonomi. Av bevilgningsøkningene i RNB er 1,7 mrd. kroner å anse som varige styrkninger. Øvrige bevilgninger for 2025 vil regjeringen komme tilbake til i Prop. 1 S for 2025.
Hva gjelder Helse Møre- og Romsdal HF, er aktiviteten deres både som forventet og som planlagt påvirket av innføring av Helseplattformen i år. Samtidig har de også mottatt sin andel av midlene fra Revidert nasjonalbudsjett.
