Har ventetidene både for ventende og for påbegynt helsehjelp for alle sektorer samlet økt eller gått ned siden du overtok som statsminister?

Det er et mål at Norges befolkning skal ha rask tilgang til helsehjelp. Likevel har ventetidene i sykehusene økt siden 2017. Det er flere årsaker, men etter pandemien er hovedårsaken at det fortsatt er mange pasienter som ikke fikk startet opp sin behandling under pandemien fordi sykehusene stengte ned mye av aktiviteten. Dette preger fortsatt ventetidene ved sykehusene.

I mai i år satte vi i gang Ventetidsløftet sammen med de regionale helseforetakene og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Målet er å snu trenden og få til en markant nedgang i ventetidene. Det er nødvendig for å sikre befolkningen et fortsatt godt helsetilbud.

I forbindelse med lanseringen av Ventetidsløftet foreslo regjeringen å styrke sykehusbudsjettene med 2,1 mrd. kroner.

Styrkingen ble vedtatt av Stortinget i juni, og helseforetakene har naturlignok brukt noe tid på å starte opp prosjekter ved det enkelte sykehus og innen de ulike fagområdene med de lengste ventetidene. Utover å utvide aktivitet utenfor normal arbeidstid eller kjøp av kapasitet, handler Ventetidsløftet om å endre arbeidsprosesser, for eksempel gjennom å endre ansvar- og oppgavedeling. Det tar tid å endre slike prosesser og før vi kan se resultatene av tiltakene som nå settes i gang. Vi ser likevel allerede nå mange gode eksempler, blant annet på Akershus universitetssykehus.

Vi må være forberedt på at gjennomsnittlig ventetid kan gå opp før den går ned. Det er noe både jeg og helse- og omsorgsministeren har påpekt. Det skyldes måten vi måler ventetidene. Når det settes i gang tiltak for å redusere ventetidene og pasientene som har stått lengst på venteliste får startet sin helsehjelp, vil de flyttes fra statistikken for ventetid for ventende til statistikken for ventetid for påbegynt helsehjelp. Pasienter som har ventet lenge vil da bidra til å løfte gjennomsnittsventetiden for pasienter som får påbegynt helsehjelp. Det betyr at den registrerte ventetiden for påbegynt behandling vil kunne øke i stedet for å gå ned, men denne effekten er midlertidig. Dette skjer altså fordi helseforetakene nå er i gang med å redusere ventetidene, og som del av et nødvendig og ønsket arbeid. Vi har også lagt ut informasjon om dette på regjeringens hjemmesider.¹

Tabellen under viser utviklingen i ventetider i perioden mai 2017 og frem til august 2024.²

Tabell: Ventetider hele landet, alle sektorer, 2017–2024. Kilde: Helsedirektoratet

Tidligere i september besøkte helse- og omsorgsministeren og jeg Akershus universitetssykehus HF (Ahus). Der ser vi nå klare tegn på at ventetidene faller. På Ahus var de allerede i gang med et prosjekt for å redusere ventetider og kunne styrke dette ytterligere da Ventetidsløftet ble lansert. Den jobben de når gjør på Ahus er et godt eksempel på hva det er mulig å få til. Regjeringen ønsker å understøtte alt det gode arbeidet som gjøres i sykehusene. Ventetidsløftet handler om å la sykehusene prøve ut og spre tiltak som virker. Slik kan vi nå målet om å snu trenden som har vart siden 2017 og få til en markant nedgang i de nasjonale ventetidstallene.

¹Ventetidsstatistikken er nærmere omtalt på Fakta om ventetider - regjeringen.no.
²På grunn av sesongvariasjoner i ventetidstallene bør en være forsiktig med å tolke utviklingen fra en måned til den neste. For å finne årsveksten må en sammenlikne nivået i en måned med samme måned et år tidligere.