%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sylvi Listhaug svarer 
Jan Christian VestreMener statsråden det er akseptabelt at Helse Møre og Romsdal avvikler avtalen med den private leverandøren Medi3 samtidig som det er en dobling i helsekøene de siste to og et halvt årene?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener statsråden det er akseptabelt at Helse Møre og Romsdal avvikler avtalen med den private leverandøren Medi3 samtidig som det, ifølge Tidenes Krav, er en dobling i helsekøene de siste to og et halvt årene, og er dette i tråd med regjeringens Ventetidsløfte?
Helse Møre og Romsdal har besluttet å avvikle avtalen med Medi3 fra nyttår. Medi3 supplerer Helse Møre og Romsdal med over 10 000 konsultasjoner og 3500 inngrep årlig innenfor ortopedi-, plastikk-, øre-nese-hals- og øyekirurgi. Ifølge Tidenes Krav har sykehuskøen i Møre og Romsdal doblet fra 9200 til 18 200 pasienter på to og et halvt år. Likevel mener Helse Møre og Romsdal at det ikke er behov for Medi3.
Regjeringen har tidligere i år lansert sitt Ventetidsløfte for å snu den negative trenden og få ned ventetidene i sykehusene. Samtidig ser vi tall fra helsedirektoratet som viser at gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp i alle sektorer var 83 dager i august, mot 72 dager i mai. Til tross for dette, avvikles nå avtaler med private leverandører som kan avlaste det offentlige helsevesenet og bidra til å få ned helsekøene raskere.
I sommer ble avtalene med de private leverandørene Unicare Coperio og Medi3 innenfor barn og unge i psykisk helsevern avsluttet. Administrerende direktør Jan-Terje Teige i Medi3 uttalte i Tidenes Krav forrige uke at ventetiden for disse gruppene nå har gått kraftig opp, og at barn og unge nå må vente i gjennomsnitt på 100 dager på en slik behandling i Møre og Romsdal. Med andre ord klarer ikke helseforetaket nå å etterleve ventetidsgarantien for barn og unge i psykisk helsevern. Det er alvorlig.
I sitt svar til Tidenes Krav trekker Helse Midt Norge RHF frem at det er gjort en grundig analyse av behovet innenfor somatiske helsetjenester for prosedyrer som kjøpes av private helsetjenesteleverandører, og at et av målene er å redusere uønsket variasjon i bruk av helsetjenester innad i Midt Norge og i landet. Representanten er kritisk til hvordan man med den argumentasjonen aksepterer det som fremstår som en eksplosiv vekst i helsekøene innenfor somatikk, og deretter avslutter avtaler med private aktører.
Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Da må ventetidene i spesialisthelsetjenesten markant ned.
I Ventetidsløftet er regjeringen, de regionale helseforetakene, ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner i offentlig og privat sektor enige om flere tiltak for å redusere ventetidene. De tre hovedsporene for tiltak er helsepersonell, innovasjon og samarbeid, herunder samarbeid med private. I tilleggsdokumentet til oppdragsdokumentet for 2024 er jeg tydelig på at jeg forventer at de regionale helseforetakene tar i bruk alle tiltak som er beskrevet i Ventetidsløftet.
Representanten Listhaug etterspør vurderinger knyttet til Helse Møre og Romsdal HF sin avvikling av avtalen med Medi3. Jeg har forelagt spørsmålet for Helse Midt-Norge RHF som oppgir at de nylig har gjennomført en ny anskaffelse innen somatiske helsetjenester. Helse Midt-Norge RHF oppgir at det i forkant av anskaffelsen er foretatt en grundig behovsvurdering i samarbeid med helseforetakene i regionen. Helse Midt-Norge RHF presiserer at prinsippet om likeverdige tjenester og prioritering i henhold til nytte, ressursbruk og alvorlighet ligger fast – også under det pågående arbeidet med Ventetidsløftet. Ifølge Helse Midt-Norge RHF viser analyser fra blant annet Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) at befolkningen i Møre og Romsdal har hatt et høyere forbruk av planlagt dagkirurgi enn regionen for øvrig. Fylket ligger også høyt sammenlignet med resten av landet.
Stortingsrepresentanten viser til et medieoppslag hvor det er angitt at det har vært en dobling av helsekøene i Møre og Romsdal fra 2022 til i dag. Helse Midt-Norge RHF oppgir at innføring av journalsystemet Helseplattformen medfører usikkerhet om tall for antall ventende etter mars 2024, og at det pågår arbeid for å rette opp i dette. Helse Midt-Norge RHF opplyser videre at ventetidene i regionen det siste året har gått ned innen ortopedi og for plastikk-kirurgi, er uendret siden 2019 for øre-nese-halssykdommer, mens ventetidene har økt for øyesykdommer.
Helse Midt-Norge RHF oppgir at anskaffelsen innenfor psykisk helsevern ble gjennomført med mål om å redusere fristbrudd og ventetider innenfor psykisk helsevern for barn, unge og voksne. Helse Midt-Norge RHF har ikke tidligere gjennomført anskaffelser for disse helsetjenestene, med unntak av en kortvarig avtale i Nord-Trøndelag under koronapandemien. I forkant av anskaffelsen ble det, som innenfor somatiske helsetjenester, gjennomført en behovsvurdering i dialog og nært samarbeid med helseforetakene i regionen. Tilsvarende dialog ble gjennomført i forkant av beslutningen om ikke å utløse opsjon, inkludert en gjennomgang av regionale virksomhetsdata for den aktuelle perioden (ventetider, fristbrudd og henvisninger) og erfaringsinnhenting fra helseforetakene. Resultatet av evalueringen viste ifølge Helse Midt-Norge RHF at tiltaket har hatt begrenset effekt på fristbrudd og ventetider i regionen. Helse Midt-Norge RHF besluttet derfor å ikke utløse opsjon om forlengelse av disse avtalene.
Helse Midt-Norge RHF oppgir også at aktivitetstallene innen psykisk helsevern barn og unge i Helse Møre og Romsdal HF for september 2024 viser et betydelig økt antall konsultasjoner sammenlignet med 2023. Ventetidene er høye og skal reduseres. Antall ventende pasienter går nedover og er i ferd med å nå nivået helseforetaket hadde rett før innføringen av Helseplattformen. Andelen fristbrudd for pasienter som har fått påstartet helsehjelp ligger også lavere i 2024 enn i 2023 (med unntak av i januar og mai). Helse Midt-Norge RHF oppgir at det derfor ikke er grunnlag for å konkludere med at situasjonen har blitt vesentlig forverret etter at avtalene med private leverandører ble avsluttet. Helse Midt-Norge RHF oppgir imidlertid at de er langt unna det nasjonale målkravet og derfor har iverksatt en rekke tiltak for å øke kapasiteten i egne poliklinikker, og at de jobber målrettet med å få ned ventetidene.
Helse Midt-Norge RHF oppgir at det innen psykisk helsevern for barn og unge er arbeidet systematisk med rekruttering og intern arbeidsflyt det siste halvåret, som en nå ser igjen i økt kapasitet. Helse Møre og Romsdal HF var forberedt på at det ville bli en midlertidig økning i ventetidene tidlig høst 2024 da en skulle gi et tilbud til alle pasientene som ble tilbakeført fra private. Helse Midt-Norge RHF oppgir videre at det er gjort en grundig prioritering av pasientene, og de som trenger rask hjelp på grunn av alvorlige tilstander har kort ventetid.
Jeg forventer at de regionale helseforetakene gjør gode og grundige vurderinger av hvilke tiltak som er de mest hensiktsmessige i sin region. Så forutsetter jeg at helseregionene velger de mest effektive tiltakene slik at vi ser en markant nedgang i ventetidene i perioden for Ventetidsløftet og følger arbeidet svært tett. Jeg gjør også oppmerksom på at Helse Midt-Norge RHF allerede kjøper mye privat aktivitet og at de regionale helseforetakene samlet planlegger kjøp for minst 17 mrd. kroner i år.
