Hvor ofte bestrider arbeidsgivere sykemeldinger?

Dersom arbeidsgiver mener at vilkårene for å få rett til sykepenger ikke er oppfylt, kan arbeidsgiveren la være å utbetale sykepenger, altså bestride sykmeldingen. Det er flere vilkår som må være oppfylt for å få rett til sykepenger, men ved bestridelser er det som oftest det medisinske vilkåret som arbeidsgiver mener at ikke er oppfylt. Arbeidstaker som ikke får utbetalt sykepenger som vedkommende mener hen har rett på fra arbeidsgiver, kan henvende seg til Arbeids- og velferdsetaten og be om at etaten utbetaler sykepengene. Tilfeller av bestridelser der arbeidstaker ikke henvender seg til Arbeids- og velferdsetaten og ber om sykepenger, vet etaten ikke noe om. Det vil være et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Kort om regelverket og praktisering

Etter folketrygdloven § 8-4 er det krav om å være arbeidsufør på grunn av en funksjons-nedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, for at man skal få rett til sykepenger. Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger. Begrepet «klart» i loven gi uttrykk for at det er et skjerpet beviskrav i vurderingen av årsakssammenhengen mellom sykdommen og arbeidsuførheten.

I de aller fleste tilfeller vil en sykmelding fra lege være tilstrekkelig til at det legges til grunn at det medisinske vilkåret i loven er oppfylt. Andre omstendigheter, for eksempel hvis det er konflikt på arbeidsplassen, kan gjøre at sykmeldingen trekkes i tvil. Selv om det er en vanlig oppfatning at legen er den som sykmelder, er legens sykmelding i en sykepengesak formelt sett en sakkyndig uttalelse til et krav om sykepenger. Det er sikker rett at legens sykmelding kan overprøves.

Arbeidsgiver har ikke innsyn i de medisinske opplysningene i en sykmelding. Dersom arbeidsgiver mener å ha grunn til å tro at vilkårene for å få sykepenger ikke er oppfylt, kan arbeidsgiveren la være å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden og henvise den sykmeldte til Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidstakeren kan da kreve at Arbeids- og velferdsetaten utbetaler sykepengene. Beløpet som eventuelt blir utbetalt, skal etaten kreve tilbake fra arbeidsgiveren (se folketrygdloven § 8-22).

Når en sykmeldt arbeidstaker henvender seg til Arbeids- og velferdsetaten for å få utbetalt sykepenger i arbeidsgiverperioden, må etaten undersøke om vilkårene for å få rett til sykepenger er oppfylt. For å kunne vurdere om vilkårene er oppfylt, må det foreligge dokumentasjon i saken som gjør dette mulig. Det må ofte innhentes opplysninger fra arbeidsgiver, og eventuelt fra lege, dersom det er tvil om at arbeidstakeren fyller vilkåret om å være arbeidsufør på grunn av sykdom. Arbeidstaker gis også anledning til å uttale seg før det treffes vedtak i saken. Dersom Arbeids- og velferdsetaten kommer fram til at vilkårene for å få sykepenger er oppfylt, vil etaten utbetale sykepenger til arbeidstakeren og kreve det utbetalte beløpet tilbake fra arbeidsgiveren. Arbeidsgiver kan påklage vedtaket til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden (etter reglene i folketrygdloven § 21-13).

Tall og statistikk

Representanten spør om det finnes statistikk over hvor ofte arbeidsgivere ikke godkjenner sykmeldinger, og over utviklingen over tid og mellom bransjer og mellom offentlig og privat sektor. Videre spør representanten om min vurdering av om det er en utvikling der flere sykmeldinger blir bestridt enn tidligere.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vært i kontakt med Arbeids- og velferds-direktoratet som opplyser at det ikke finnes lett tilgjengelig statistikk på bestridelses¬området. Direktoratet har likevel forsøkt å finne tall som kan gi en indikasjon på om det har vært en økning av bestridte sykmeldinger. I 2022 var det registrert 1 315 inntektsmeldinger der arbeidsgiver har oppgitt at de tviler på at den sykmeldte er arbeidsufør. I 2023 var antallet inntektsmeldinger der arbeidsgiver oppgir at de tviler på sykmeldtes arbeidsuførhet økt til 1 631 inntektsmeldinger. Så langt i år (fra 1.1.2024 til 23.09.2024) er det registrert 1 224 inntekts¬meldinger med tvil om arbeidsuførhet.

Antallet inntektsmeldinger der arbeidsgiver registrerer tvil om arbeidsuførheten er ikke nødvendigvis det samme som antall bestridelsessaker, men det gir en god indikasjon.
Direktoratet har også fått bekreftet fra saksbehandlerenhetene at tallene de har funnet fra inntektsmeldingene gir et beskrivende bilde av mengden saker og utviklingen på området.

Tallene viser at det har vært en viss økning i antall slike saker. Til sammenligning er det registrert ca. 575 000 inntektsmeldinger totalt sett så langt i år. Antall inntektsmeldinger med registrert bestridelse er derfor fortsatt på et svært lavt nivå sammenlignet med det totale antallet inntektsmeldinger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på at en økning av legemeldt sykefravær i arbeidslivet også vil kunne slå ut i økt antall bestridelser. Bedre og mer tilgjengelig informasjon om muligheten til å bestride en sykmelding kan også påvirke dette, i likhet med økt søkelys på bestridelsessaker i media.

Tidligere tilbakemeldinger fra enhetene som behandler bestridelsessaker, gir et inntrykk av at saker med bestridelser kommer fra en rekke ulike arbeidsgivere og bransjer, men at bygg- og anleggsbransjen og vikarbyråbransjen har en viss overrepresentasjon i sakene. NAV Kontaktsenter melder om at de får mange henvendelser i saker som omfatter utenlandske arbeidstakere.

Vurdering av behov for tiltak

Representanten ber videre om statsrådens vurdering av om det er nødvendig med eventuelle politiske tiltak for å sikre folk inntekt ved sykdom.

Basert på saksomfanget som redegjort for ovenfor mener jeg at det ikke er behov for særskilte tiltak knyttet til bestridelser av sykmelding på dette tidspunktet. Antall bestridelser er på et svært lavt nivå sett opp mot det totale antallet sykmeldinger, selv om det har vært en liten vekst i antallet.