%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Alfred Jens Bjørlo svarer 
Jan Christian VestreKva gjer regjeringa for å redusere sjansen for og følgjene av ein menneskeskapt pandemi?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Regjeringa skriv i helseberedskapsmeldinga at det er rundt 25 % sannsynlegheit for ein ny pandemi dei neste ti åra. I meldinga står det også: “Lett tilgjengelige metoder for syntetisk biologi øker risikoen for uønsket spredning av farlige smittestoffer.” (Meld. St. 5 2023-2024, 54-55).
Kva gjer regjeringa for å redusere sjansen for og følgjene av ein menneskeskapt pandemi, og kva vurderingar blir gjort av verdien av å investere i forebyggande tiltak samanlikna med kva ein ny pandemi vil koste og stigande risiko for at det skjer?
Regjeringa skriv i helseberedskapsmeldinga (Meld. St. 5 2023-2024, side 54):
"Pandemier vil ramme oss igjen. Enkelte modelleringsstudier viser at det kan være rundt 25 prosent sannsynlighet for at et utbrudd som ligner covid-19-pandemien vil ramme oss de neste ti årene. Det er rundt 50 prosent sjanse for at det vil skje i løpet av de neste 25 årene.”
Modelleringsstudien regjeringa viser til, tar så langt undertegna kan sjå ikkje omsyn til at det også er aukande risiko frå laboratorieuhell eller bruk av biologiske våpen, sjølv om regjeringa i same melding skriv:
“Farlige smittestoffer som kommer på avveie, kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker, dyr og planter. Det kan skje etter laboratorieuhell, eller som en villet handling for å gjøre skade (bioterror). Syntetisk biologi gjør det mulig å lage nye, farlige smittestoffer. Lett tilgjengelige metoder for syntetisk biologi øker risikoen for uønsket spredning av farlige smittestoffer.”
I Helse-og omsorgskomiteen si innstilling til Helseberedskapsmeldingen, understreker medlemmane frå Ap og Sp den auka pandemirisikoen frå syntetisk biologi og behovet for handling:
“Komiteens medlemmer fra Ap og Sp viser til at det både er konstruktive og destruktive muligheter ved nye teknologier som kunstig intelligens, syntetisk biologi og nevroteknologi som utvikles globalt på tvers av statlige og private aktører. Disse medlemmer vil rette et blikk mot utviklingen av syntetisk biologi. Syntetisk biologi vil kunne gi store fremskritt innen medisin og biovitenskap, men også medføre betydelig risiko for skadelig bruk. Koronapandemien førte til store tap av menneskeliv og verdier. En menneskeskapt pandemi kan bli enda mer alvorlig. Disse medlemmer mener det er behov for økt bevissthet rundt utvikling, bruk og skadepotensiale ved denne formen for bioteknologi og det er avgjørende med god regulering.”
SSB meiner koronapandemien kosta samfunnet 270 milliardar kroner i tapt verdiskapning, nesten 10 % av norsk fastlands-BNP for 2021. Sjølv små reduksjonar i sannsyn for ein ny pandemi, eller tiltak som minskar følgjene av ein pandemi, vil kunne vere samfunnsøkonomisk lønnsame. Dersom regjeringa har rett i sin eigen spådom om at syntetisk biologi aukar pandemirisikoen, vil verdien av forebygging og beredskap vere endå større.
I Meld. St. 5 (2023-2024) om en motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig, presenterer regjeringen den politiske og strategiske retningen for norsk helseberedskap. Meldingen var den første stortingsmeldingen om helseberedskap og inneholder tre hoveddeler: Et styrket system for helseberedskapen; en motstandsdyktig helseberedskap; og risiko og sårbarhetsområder. Forebygging og beredskap må gis økt prioritet. Regjeringen vil sikre en motstandsdyktig helseberedskap som har som formål å verne liv og helse. Arbeidet med samfunnssikkerhet skal være basert på systematisk risikostyring.Dette inkluderer også kunnskapsbasert arbeid, forskning og utvikling innen sektorene.
Regjeringen gjør grep nasjonalt og arbeider for å delta i et forpliktende samarbeid med EUs styrkede helseberedskap og kriserespons. Dette vil sikre robust og forutsigbar beredskap og respons i Norge.
Regjeringen vil arbeide med en plan for modernisering av overvåkingssystemene for smittevernet som inneholder digital infrastruktur basert på erfaringer fra pandemien. Det er også opprettet et eget utvalg innen smittevern med tverrsektoriell representasjon.
Manglende kontroll over farlige smittestoffer kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker, dyr og planter. Det kan også være del av terrorhandlinger eller villet bruk for å skap frykt, sykdom og skade. I helseberedskapsmeldingen fremgår det at regjeringen vil utvikle et regelverk om biosikring, inkludert veiledning og kompetansebygging i relevante sektorer. Det fremgår også at smittevernloven og helseberedskapsloven vil revideres.
Fra et samfunnssikkerhetsperspektiv er nye teknologier, som syntetisk bioteknologi, krevende å håndtere. Tempoet i utviklingen og gråsoner knyttet til flerbrukspotensiale stiller høye krav til sikkerhet både hos myndigheter og virksomheter på tvers av ulike sektorer. En forutsetning for å kunne gjennomføre effektive forebyggende tiltak, er et godt kunnskapsgrunnlag. Regjeringen har derfor satt i gang et målrettet arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget på nasjonalt nivå knyttet til muligheter og risiko innenfor nye og sensitive teknologiområder.
