Mange land har nasjonale ryddeinitiativer, men Norge har noe unikt å tilby

En ny FN-dag vil ikke løse plastproblemet alene, men den norske modellen kan være verdt å eksportere.

RYDDER I VEI: Tilbake i 2019 var kronprins Haakon med for å dykke etter plastsøppel utenfor Sjøstrand i Asker.Foto: Heiko Junge / NTB

Cecilie Lind

Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Arktis er en hotspot for plastforurensning, noe som påvirker naturen, både i havet og på land. I tillegg til avfall fra fiskeindustrien og plast som blir fraktet via havstrømmer, utgjør plast fra byer, industri og jordbruk via elver en enorm trussel. Sandnesbekken i Kirkenes er den nest mest forurensede elven i Norge, og utenfor våre landegrenser transporterer store arktiske elver som Lena (Russland) betydelige mengder plast ut til det arktiske havet.

For Arktis er internasjonalt samarbeid avgjørende for å løse plastproblemene.
Landmark og Lind

Verden får nå en internasjonal ryddedag: «World Cleanup Day». Det vedtok FNs generalforsamling i desember 2023. Dagen skal markeres årlig, og Norge har fått æren av å være vertskap for lanseringen. Den finner sted i Tromsø den 20. september.

Temaet for lanseringen i Tromsø er «Arktiske byer og marin forsøpling». Selv om mange land, inkludert Estland som initierte FN-dagen, har nasjonale ryddeinitiativer, har Norge noe unikt å tilby.

Les også

Gassen skal ut, uansett hvor den importeres fra

Debatt

Norsk modell vekker interesse
Norge har en unik løsning ved at norsk handel har opprettet Handelens Miljøfond, og betaler en kontingent på plastposer til fondet. Kontingenten er i dag på 3 kr pr pose. Fondet finansierer opprydding av plast i naturen i en skala som aldri før har blitt gjort, og støtter prosjekter både nasjonalt og internasjonalt for å finne nye løsninger på plastproblemet.
En ny FN-dag alene vil ikke løse plastproblematikken, men lanseringen i Tromsø vil brukes til å gjøre den norske modellen kjent og inspirerer andre til å implementer den i sine land.

Du tenker kanskje at en ny FN-dag ikke vil gjøre den store forskjellen. Kanskje har du rett.
Landmark og Lind

For Arktis er internasjonalt samarbeid avgjørende for å løse plastproblemene. Plastforurensning kjenner ingen grenser, og Arktis' avsidesliggende beliggenhet gjør det spesielt utsatt for forurensning som kan komme fra tusenvis av kilometer unna. Det kreves felles innsats fra alle nasjoner for å skape og håndheve internasjonale standarder som kan redusere tilstrømningen av marint avfall til Arktis.

Modellens bredere betydning

Den norske ryddemodellen en viser hvordan vi som samfunn kan løse miljøutfordringene vi står overfor uten store kostnader for det offentlige.
Landmark og Lind

Den norske ryddemodellen en viser hvordan vi som samfunn kan løse miljøutfordringene vi står overfor uten store kostnader for det offentlige. Ved å endre forbruksmønstre med økonomiske virkemidler som øremerkes til miljøformål, kan vi både bidra til opprydding og støtte viktige initiativer som utgjør en reell forskjell. EU har satt tydelige mål for hvor mange plastposer som kan brukes per innbygger hvert år, men vår ryddemodell går lenger. Den bidrar også til innovasjon, nye arbeidsplasser og samarbeid på tvers av landegrenser.

Du tenker kanskje at en ny FN-dag ikke vil gjøre den store forskjellen. Kanskje har du rett – vi har mange nok FN-dager til å minne oss på at verden har problemer og utfordringer som vi må løse globalt. Men det er handlingen lokalt som gjør den virkelige forskjellen. Kun gjennom samarbeid og omfattende tiltak kan vi beskytte Arktis og sikre en bærekraftig fremtid for regionen.

Les også